Hva gjør man

[Gjest Serena]

Når kjæresten din som har vært forelsket i deg gjennom tiden, plutselig sier at han ikke kan fokusere på forelskelse/kjærlighet for det andre ting i livet som tar oppmerksomheten og at han føler at han ikke gir nok til forholdet. Men er utrolig mye gald i deg, liker deg og din væremåte, energi, styrke og personlighet. Men alt han kan være pr i dag (med tanke på hva han ønsker å prioritere) er alt han kan være en god venn. Bryr seg mye og ønsker å holde kontakt.

Og du, du er kjempeforelsket i ham! Så hva gjør du?

[Rawien]

Bryter tvert, så han ikke holder deg på gress...

[Jade]

Denne "flotte" talen høres ut som en dårlig unnskyldning for at han ønsker å være fri og frank, og samtidig holde deg på gress slik at han har noen å utnytte når behovet melder seg.

Er enig med Rawien.

[Gjest Serena]

Denne "flotte" talen høres ut som en dårlig unnskyldning for at han ønsker å være fri og frank, og samtidig holde deg på gress slik at han har noen å utnytte når behovet melder seg.

Er enig med Rawien.

Da har seg slik at jeg dummet meg fullstendig ut mer enn en gang. Fortalt at jeg har forståelse av det som tar oppmerksom og at jeg var villig til å være der for ham og bare ønsket å være sammen. Det endte opp at vi hadde en slags "pause" en periode, men holdt kontakt på en måte.. Jeg kunne ikke la vær å vise følelser. Dette ble slitsomt i lengden og jeg bestemte meg for at vi skulle ha en ordentlig pause, men han ønsker å holde kontakt med meg og mine barn han ble glad i (de i ham og) og fordi barna våre har blitt glad i hverandre. Prøvde det, men det endte opp at vi hadde sex etter en ukes pause. Han sier han tenker på meg. Og han sa han skulle komme til meg. Men skal nevnes at jeg ringte ham i fylla og han sa vi kom til å se i morgen. Men vi hadde ikke avtale om det, men han sa enten kommer han til meg eller jeg kommer til ham, valgte den første.

Festen fortsatte og jeg drakk meg dritings, så ringte jeg ham minst 5 ganger uten at han svarte. Han sov sikkert. Han ga ikke lyd fra seg i dag. Og jeg angrer litt hvorfor jeg ringte, men på den andre måten føler at det ga meg styrke, for å klare å gå videre uten ham.

Jeg vil bare gjøre det på en måte han mister meg og savner meg. For jeg vet han liker meg, men ikke ville forpliktelser.

Hvordan skal jeg gjøre det? har noen råd?

[Ethereal]

Du fortjener en mann som vil ha deg og som er villig til å bruke tid på deg, det kan jeg si uten å kjenne deg en gang. Det er kjempevondt å skulle gi opp en person du er forelsket i, men jeg tror virkelig dette er det riktige å gjøre i denne situasjonen. Er det ikke mer vondt å vente på han og være usikker, enn å bryte tvert og komme seg over det?

[Gjest *Helene*]

Bryt tvert.

Har selv vært i den situasjonen i flere år. Valgte det selv, og angrer forsåvidt ikke for den tiden vi hadde på den måte. Foruten om at jeg var glad i ham - så hadde det for meg en misjon i en lang tid hvor jeg ikke selv var klar for et veldig nært forhold etter et vanskelig samlivsbrudd. I dag er jeg veldig klar på at slikt tull gidder jeg ikke. Enten er vi sammen og jeg prioriteres, eller så får det være. Hans tap.

Det er ikke lett, selv om man vet det er det eneste riktige, men tiden gjør sitt, og når jeg tviler, minner jeg bare meg selv på hvordan det føles å bli nedprioritert, og veien er straks lettere å gå. Den siste tiden vi holdt på på den måten, ble det også veldig klart for meg at slik vil jeg ikke ha det, - og helt ærlig høres det ikke ut som du ønsker det slik heller.

Er han glad i deg - så kommer han etter deg. Men du bør ikke sette livet ditt på hold og vente, men gå videre - du fortjener en mann som er tilstede for deg og som prioriterer å være med deg. Jeg er iallefall bevisst at jeg ikke gidder å vente på noen som ikke ønsker mer.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Bryt tvert.

Har selv vært i den situasjonen i flere år. Valgte det selv, og angrer forsåvidt ikke for den tiden vi hadde på den måte. Foruten om at jeg var glad i ham - så hadde det for meg en misjon i en lang tid hvor jeg ikke selv var klar for et veldig nært forhold etter et vanskelig samlivsbrudd. I dag er jeg veldig klar på at slikt tull gidder jeg ikke. Enten er vi sammen og jeg prioriteres, eller så får det være. Hans tap.

Det er ikke lett, selv om man vet det er det eneste riktige, men tiden gjør sitt, og når jeg tviler, minner jeg bare meg selv på hvordan det føles å bli nedprioritert, og veien er straks lettere å gå. Den siste tiden vi holdt på på den måten, ble det også veldig klart for meg at slik vil jeg ikke ha det, - og helt ærlig høres det ikke ut som du ønsker det slik heller.

Er han glad i deg - så kommer han etter deg. Men du bør ikke sette livet ditt på hold og vente, men gå videre - du fortjener en mann som er tilstede for deg og som prioriterer å være med deg. Jeg er iallefall bevisst at jeg ikke gidder å vente på noen som ikke ønsker mer.

Lykke til!

Du hørtes lur ut:) Enn hvis man bor sammen og ikke mulighet til flytting, hvordan skal man da forholde seg?

[Gjest Serena]

Det er det jeg har tenkt å gjøre Men skulle ønske jeg kunne få ham savna meg på en måte. Vet ikke hvordan, kutte kontakt? Hva med om han tar kontakt, blir det ikke barnslig hvis jeg ikke svarer? Og dessuten, vi ses på jobben ganske ofte, selv om vi ikke jobber sammen. Kanskje jeg skal bare overse ham, og begrenser samtalen vår med "hei" og sånt?

Jeg høres kanskje litt bitter, men er faktisk ikke det! Og Det er ikke stort promlem å omgåes ham, men det er bare det at det gjør at jeg framstår tilgjengelig og kanskje litt sårbar og.

[Gjest *Helene*]

Det er det jeg har tenkt å gjøre Men skulle ønske jeg kunne få ham savna meg på en måte. Vet ikke hvordan, kutte kontakt?

Åh, han kommer nok til å savne deg når du ikke lenger er tilgjengelig. Kanskje ikke med en gang, - men garantert etterhvert. Men det er ikke sikkert du får se noe til det uansett. Prøv å ikke tenk på akkurat den biten, det er deg selv og dine behov du skal fokusere på, - ikke hva han føler eller mener.

Hva med om han tar kontakt, blir det ikke barnslig hvis jeg ikke svarer?

Er det vanskelig for deg å ha kontakt, - så si det, vær ærlig - og bryt så kontakten. Hvor vidt han synes det er barnslig eller ei, spiller strengt tatt ingen rolle. Det er han som har laget denne situasjonen, - så får han bare akseptere at du gjør det som du trenger å gjøre for at du skal ha det bra i dette.

Og dessuten, vi ses på jobben ganske ofte, selv om vi ikke jobber sammen. Kanskje jeg skal bare overse ham, og begrenser samtalen vår med "hei" og sånt?

I jobbmessige sammenheng ville jeg nok valgt å være høflig, positiv og saklig, - dvs. jeg ville forholdt meg jobbmessig i den grad mulig. Deretter ville jeg unngått å oppsøke de steder jeg visste jeg ville truffet ham om mulig.

Jeg høres kanskje litt bitter, men er faktisk ikke det!

Og om du er bitter - so what?? Du er da et menneske, - det er temmelig normalt å føle bitterhet, og det er strengt tatt ikke et problem med mindre du agerer på det ovenfor ham, eller at det ikke slipper taket og dermed preger livet ditt i større grad enn bra er. Snakk ut følelsene dine med venninnene dine om du trenger - og husk at det er rimelig normalt å føle både sinne, sorg, bitterhet etc. i en bruddprosess.

Og det er ikke stort promlem å omgåes ham, men det er bare det at det gjør at jeg framstår tilgjengelig og kanskje litt sårbar og.

Tja, jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så om og men å virke som man ikke er såret når man er det jeg da. Det er da en ærlig sak, og personlig mener jeg det vitner om større styrke/trygghet når man faktisk tør si det som det er - fremfor å late som man gir blaffen.

Forøvrig - du er ikke mer tilgjengelig enn du selv ønsker å være. Sett dine egne grenser ut fra hva som fungerer best for deg.

Om du klarer - prøv å gi blaffen i hva han vil tenke og føle rundt dette - dette kan du ikke gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med, er hvordan du selv føler og tenker rundt dette. Fokuser heller på deg selv du - og gjør de grepene du må gjøre for at du skal ha det bra. Lykke til - vet det ikke er lett. Men tiden vil det dog bli bedre!)

[Gjest *Helene*]

Du hørtes lur ut:) Enn hvis man bor sammen og ikke mulighet til flytting, hvordan skal man da forholde seg?

Vanskelig å gi noe skikkelig svar når man ikke har all kunnskap rundt en situasjon, - men here goes hva jeg tenker sånn umiddelbart...det seg være lurt eller ikke...;o)

I en samboersituasjon er alt mye vanskeligere. Dog ikke umulig. Er det slik at dere MÅ fortsette å bo i sammen, er det viktig å bli enige om noen praktiske og realistiske "kjøreregler" i samboerskapet - slik at man unngår unødvendig støy og misforståelser som ofte følger i kjølvannet når man er følelsesmessig engasjert. Så lenge man klarer(og det er jo ofte der problemet ligger...) å holde seg på et fornuftig og saklig nivå når man blir enige om "kjørereglene" - så kan det gå, men jeg tror det vil bli slitsomt og mye mer sårt og leve i slike omstendigheter, så om mulig, så ville jeg nok begynt å forberede/se meg rundt/vurdere muligheten for å finne nye bomuligheter...

Uansett. Masse lykke til!)

[Gjest Serena]

Takk!!

[Gjest Gjest]

Hvis du virkelig ikke er bitter nå, så er det veldig bra! Bryt tvert med ham nå, så slipper du å bli bitter. For det kommer du til å bli hvis du nøyer deg med mindre enn du trenger og fortjener over lengre tid. Og å være bitter, er ikke godt!

[Gjest Serena]

Hvis du virkelig ikke er bitter nå, så er det veldig bra! Bryt tvert med ham nå, så slipper du å bli bitter. For det kommer du til å bli hvis du nøyer deg med mindre enn du trenger og fortjener over lengre tid. Og å være bitter, er ikke godt!

Er ikke det vettu:)

Han kontaktet ikke på nesten en uke, jeg skulle ønske jeg hørte fra ham. For han var jo litt syk sist jeg så ham. Av og til tenker jeg "tenk om det har skjedd noe med han" Og andre ganger tenker jeg det var ikke så alvorlig så han har der sikkert bra! Men det likner ikke ham å ikke ta kontakt. Han pleier å sende en mld nå og da....

Jeg vil ikke ha han tilbake, men vil vite at han har det bra bare.

[Gjest Gjest G]

For meg virker du for godtroende og dumsnill! Ikke tenk på ham i det hele tatt, ellers blir du aldri over ham!!!

[Gjest Serena]

For meg virker du for godtroende og dumsnill! Ikke tenk på ham i det hele tatt, ellers blir du aldri over ham!!!

Sånn kan det gå når man er dum og forelsket! Jeg ønsker virkelig å bare vite at han har det bra! Jeg bryr jo meg som menneske òg!

Jeg elsker mannen, jeg vet ikke hva som kan få meg glemme ham! Fokusere på de negative tingene han har gjort mot meg? Jeg gjør det? Date? Gjør det òg. Holde meg opptatt med andre ting i livet mitt (som jeg har nok av) Jeg gjør det også. Men det er ingen av det som hjelper meg glemme!!

[Marinella]

Jeg hadde flyktet, og latt ham komme til meg. Enda da hadde jeg holdt en viss avstand.

Endret 10. desember 2008 av Marinella

[Gjest Serena]

Jeg hadde flyktet, og latt ham komme til meg. Enda da hadde jeg holdt en viss avstand.

Tro meg, jeg vil og skal gjøre det!! Men jeg lurer på hvor det ble av ham. Har ikke sett ham på jobb på lenge, kanskje det er fordi vi unngås hverandre? Jeg gjør det i hvert fall, men visste ikke at han også gjør det. Lurer på hvorfor? Han tok kontakt, sendte mld, ringte, og spurte hvordan jeg hadde det. Når vi treffes på jobben på slutten av dagen, pleide han å tilby skyss. Nå som han vet at jeg har hatt det dårlig sist gang han så meg (faren min ble påkjørt og har vært i koma) ringer han ikke for å spørre hvordan det går. Hva skal jeg tenke? At han er mer DUST enn jeg noen gang trodd eller at det har skjedd noe med han? GUD DET ER SÅ FRUSTRERENDE!!!

[Gjest Serena]

Tro meg, jeg vil og skal gjøre det!! Men jeg lurer på hvor det ble av ham. Har ikke sett ham på jobb på lenge, kanskje det er fordi vi unngås hverandre? Jeg gjør det i hvert fall, men visste ikke at han også gjør det. Lurer på hvorfor? Han tok kontakt, sendte mld, ringte, og spurte hvordan jeg hadde det. Når vi treffes på jobben på slutten av dagen, pleide han å tilby skyss. Nå som han vet at jeg har hatt det dårlig sist gang han så meg (faren min ble påkjørt og har vært i koma) ringer han ikke for å spørre hvordan det går. Hva skal jeg tenke? At han er mer DUST enn jeg noen gang trodd eller at det har skjedd noe med han? GUD DET ER SÅ FRUSTRERENDE!!!

Selv etter vi gjorde det slutt!

[Gjest niilam]

Selv etter vi gjorde det slutt!

Ring ham!

[Gjest Serena]

Ring ham!

Nei, det går ikke! Ellers takk!

Flere inspill?