Godtar du ukjente som adder deg på facebook?

[Gjest LeneV]

Godtar du friendrequest fra folk du ikke kjenner på facebook?

Har du åpen eller lukket profil?

Lar du de ukjente få tilgang til hele profilen din eller bare begrenset?

Hvis du godtar ukjente - hvorfor det?

[Bellatrix]

Nei, ikke totalt ukjente. Men jeg har godtatt folk jeg har gått på skole med som jeg egentlig ikke har hatt særlig kontakt med noen gang.

[Fortunatus]

nei, gjør ikke det..

Men har godkjent jeg egentlig ikke kjenner..

men helt fremmede folk jeg har aldri har sett eller hørt om legger jeg ikke til.

[Gjest Bess]

Ser på singelforumet at det er "vanlig" å både godta ukjente og å lage fakeprofil på facebook og at denne fakeprofil lett blir godkjent som venn av folk.

Kanskje spesielt for single dette da... Grei måte å bli kjent på liksom...

Jeg hverken adder ukjente eller godtar ukjente.

Har lukket profil og er kun interessert i å ha venner som er folk jeg kjenner.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg godtar folk jeg har mutual friends med selv om jeg ikke kjenner dem igjen. Det er fordi det kan være folk jeg har møtt, men som jeg ikke husker og det skader jo ikke ha å de som venner. Selv adder jeg ukjente dersom jeg ønsker å se i albumene dems f.eks.

[The Kitten]

Godtar du friendrequest fra folk du ikke kjenner på facebook?

Har du åpen eller lukket profil?

Lar du de ukjente få tilgang til hele profilen din eller bare begrenset?

Hvis du godtar ukjente - hvorfor det?

Nei, jeg godtar ikke ukjente. Profilen min er veldig lukket.

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[nanya]

Jeg takker bare ja til folk jeg kjenner. En god regel for meg er at det må være folk jeg hadde vært interessert i å slå av en prat med på gata hvis jeg hadde truffet dem ved en tilfeldighet.

[Kakee]

Nope, jeg er bare venn med folk på facebook som jeg faktisk kjenner den dag i dag. Jeg har også lukket profil slik at de som ikke kjenner meg ikke engang kan se bildet mitt eller vennelista, hehe.

[Dåsa]

Tja.. Hvis jeg tror jeg har møtt dem et sted, men bare har glemt et navn eller noe i den duren så legger jeg til. Er jo bare å fjerne dem hvis det ikke er tilfellet. Som regel stemmer jo det jeg tror

[Gjest Gjest]

Jeg bruker å sende en melding å spørre hvordan vi kjenner hverandre!

[Gjest Gjest]

Jeg la til noen som jeg ikke hadde prata med på noen år, fra skoler osv, som fant meg via mailaddresse. men vi mista fort tonen igjen.. Kun ei jeg faktisk har på msn ennå og prater med. sendt noen brev til venners venner jeg vet hvem er for å se om de husker meg og er intressert i å prate mer.

Hadde først åpen profil pga jeg "ga faen", jeg la ut et falskt navnt uansett (Fornavn + Sierikke til etternavn ;-) pga det var så mange jeg ikke ville at skulle finne meg.. heller at venner kjente meg igjen og så at venners venner så at det var meg osv).

så lukket jeg den mer etter ei stund, men så sletta jeg meg fra hele greia.

Kommer aldri til å få forstå vitsen med å verken adde fremmede eller å adde folk man "vet hvem er, men ikke noe mer". Det blir for teit. Om man er intressert i et vennskap og mer kontakt med en person, så klart, men å bare ha folk på lista synes jeg er tåpelig og rart. Ser folk som har 200+ venner... jeg tenker bare at det ser veldig patetisk ut. Da kan man umulig "kjenne" alle sammen, man bare adder dem.

Når det gjelder msn så fatter jeg heller ikke vitsen med å ha folk der jeg ikke prater med. Ser folk som har 500 stk på lista si der også, og har ikke pratet med 3/4 av dem på mange år. Finner man ikke tonen (har jo hendt jeg har addet gamle bekjente og nye bekjente fra f eks nettby og forumer), så synes jeg ikke man trenger å ha dem i lista mer. Har man blokket dem så forsvinner heller ikke blokken når man sletter dem, noe som mange tydeligvis tror, når de har 200 stk blokket, men aldri sletter dem. Det ser så forferdelig rotete ut synes jeg, men det er nå meg. Og er jeg sur på noen så trenger jeg heller ikke å se nick og huske at de finnes. Bort med dem ;-)

Virker som noen har veldig behov for "se jeg har venner!" og samler på antallet, og ikke på bekjentskapene i seg selv. Jeg vil heller ha 5 venner jeg kjenner godt og er glad i, og ville f eks savnet dypt ved dødsfall, enn 200 stk som jeg kanskje ikke hadde merket var døde engang..

Derfor er jeg litt mer "løs" f eks før når jeg var på nettby også, kan godt adde og prate der, men ikke noe msn-prat før jeg har et inntrykk av dem. Så slipper jeg å "rote til" lista med rare folk... har nok av dem ;-)

[Gjest Reka]

Godtar du friendrequest fra folk du ikke kjenner på facebook?

Har du åpen eller lukket profil?

Lar du de ukjente få tilgang til hele profilen din eller bare begrenset?

Hvis du godtar ukjente - hvorfor det?

Nei godtar ikke friendrequest fra ukjente.

Profilen min er lukket i den forstand at ingen kan se mer enn navnet mitt og profil bilde hvis de søker meg opp eller trykker på profilen min.

[Gjest Gjest]

Jeg har lukket profil. De som ikke er venn med meg får tilgang til pofilbildet, samt mulighet til å se vennelisten min, poke og adde meg.

Av de som er lagt til som venner så har jeg begrenset fotoalbumene mine. Kun navngitt personer får tilgang til dem. Jeg har heller ikke tag´et noen på bildene, så kun de jeg har gitt tilgang får tilgang til dem. Dette er både for min egen del, ikke alle trenger å se mine bilder, samt at jeg vet at flere av mine venner ikke liker at andre legger ut bilder av dem på facebook. Jeg tag´er som nevnt ikke, og gir kun de innvolverte tilgang til albumene.

Jeg adder bare folk jeg kjenner (type folk jeg ville ha hilst på om jeg møtte dem på gaten). Jeg aksepterer add fra folk jeg ikke har kontakt med så lenge jeg faktisk vet hvem de er. Folk jeg ikke aner hvem er ignorerer jeg.

Synes det er en uting med folk som skal legge til alt og alle. Har en tidligere venninne (vi er venner på facebook men har ikke hatt kontakt i virkeligheten på flere år) som går gjennom vennelisten min og andre sin og legger til alle hun i det hele tatt har hørt om før. Folk jeg har gått i klasse med på barneskolen osv. Jeg synes rett og slett det er pinlig. Det er folk hun ikke kjenner i det hele tatt og som hun hadde gått rett forbi om hun traff dem på gaten. Men for enkelte er det vel status å ha mange hundre venner på facebook. Jeg synes det er patetisk.

[Gjest Gjest]

Nei godtar ikke friendrequest fra ukjente.

Profilen min er lukket i den forstand at ingen kan se mer enn navnet mitt og profil bilde hvis de søker meg opp eller trykker på profilen min.

Enig. Samme her.

At man har 250-300 "venner" på FB er idiotisk. Å ha mange "venner" er en type status-symbol, som -i min verden- er ganske så oppskrytt!

Kort sagt, jeg er nøye med hvem jeg har på min FB, og mange er de som blir vraket! Til gjengjeld, rekker jeg å chat'e med mine venner og ha god kontakt med dem nesten daglig. Mye mer personlig og hyggelig det, enn å ha 300 overfladiske venner, som man ikke aner hvem er!

[Dizzy]

Jeg har lukket profil, og legger aldri til folk som jeg ikke kjenner.

[Dåsa]

Enig. Samme her.

At man har 250-300 "venner" på FB er idiotisk. Å ha mange "venner" er en type status-symbol, som -i min verden- er ganske så oppskrytt!

Kort sagt, jeg er nøye med hvem jeg har på min FB, og mange er de som blir vraket! Til gjengjeld, rekker jeg å chat'e med mine venner og ha god kontakt med dem nesten daglig. Mye mer personlig og hyggelig det, enn å ha 300 overfladiske venner, som man ikke aner hvem er!

Synes ikke nødvendigvis at dette er så patetisk jeg. Vet om mange som har så mange venner på listen sin, og selv har jeg vel omtrent 200. Det er familie+venner. Da blir det jo ganske mange. Jeg har en håndfull nære venner og en større gruppe bekjente. Synes ikke dette er så unormalt etter man begynner å studere og slikt. Jeg har en stor gruppe venner fra der jeg studerer som gjerne kontakter hverandre via facebook for å møtes, og jobbe. Har også en stor gruppe fra den gamle gjengen der jeg vokste opp. Alle møtes og snakker sammen når vi er hjemme. Kan ikke skjønne hva som er så rart med det? Jeg har ingen problemer med å kontakte og snakke med noen av disse 200.

[Gjest Gjest]

Synes ikke nødvendigvis at dette er så patetisk jeg. Vet om mange som har så mange venner på listen sin, og selv har jeg vel omtrent 200. Det er familie+venner. Da blir det jo ganske mange. Jeg har en håndfull nære venner og en større gruppe bekjente. Synes ikke dette er så unormalt etter man begynner å studere og slikt. Jeg har en stor gruppe venner fra der jeg studerer som gjerne kontakter hverandre via facebook for å møtes, og jobbe. Har også en stor gruppe fra den gamle gjengen der jeg vokste opp. Alle møtes og snakker sammen når vi er hjemme. Kan ikke skjønne hva som er så rart med det? Jeg har ingen problemer med å kontakte og snakke med noen av disse 200.

Jamen det blir jo noe helt annet enn at du adder folk fra andres vennelister som du ikke kjenner eller at du aksepterer request fra folk du ikke aner hvem er bare for å få mange venner.

Hos deg så er det faktiske bekjente - ikke bare "venner for å ha flest venner på lista".

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen som synes det er patetisk å ha 2-300 venner - så lenge det faktisk er snakk om folk man vil kalle for venner eller bekjente. Men det å hadde gud og hvermann, folk man såvidt vet hvem er, bare for å fremstå som en med mange venner -- vel, det er patetisk!

[Dåsa]

Jamen det blir jo noe helt annet enn at du adder folk fra andres vennelister som du ikke kjenner eller at du aksepterer request fra folk du ikke aner hvem er bare for å få mange venner.

Hos deg så er det faktiske bekjente - ikke bare "venner for å ha flest venner på lista".

Jo, men jeg synes fortsatt begynnelsen på innlegget var unødvendig. Man trenger ikke å si at det er patetisk å ha 2-300 venner på listen sin. Og det blir sagt flere steder. Dersom man ikke kjenner dem så er det greit. Da skjønner jeg det. Men det er en helt annen sak. Da er det jo like teit å kun ha 30 venner å ikke kjenne mer enn 2 av dem. Noen har det sånn også.