frieri når ikke begge har samme "innstilling" til eksteskap?

[Gjest jodaa]

jeg og samboeren min har vært sammen i 8 år.

vi ble sammen i nokså ung alder, så det har forsåvidt ikke vært naturlig hverken økonomisk e.l å gifte seg tidligere.

hele tiden mens vi har vært sammen har det ikke vært noen hemmelighet at jeg synes ekteskap er en viktig ramme for å stifte familie.

har ingenting imot det omvendte, men for meg selv vil jeg altså være gift om jeg skal dele livet med en person.

han er ikke prinsipielt mot ekteskap, men han ser ikke det store poenget. hans svar er at "jeg vil jo leve resten av livet mitt med deg". jeg vet at han også vil ha barn om ikke så alt for lenge.

han er også ofte unnvikende til samtaletemaet, og synes det er mer "kjedelig" enn gøy. enkelte ganger kan han unnvike temaet totalt, andre ganger sier han at "vi skal jo gifte oss engang".

som type er han er person som trenger mye tid for å venne seg til situasjoner og slikt. det er heller ingen tvil om at han vil være med meg, dette er også noe andre gir tilbakemelding om.

jeg har begynt å tvile litt på om han noensinne kommer til å fri til meg, og da tenkt tanken om jeg skal gjøre det istedet.

problemet mitt med dette er jo at jeg VET at det ikke betyr noe særlig for han, og jeg kommer alltid til å lure på om han egentlig har lyst i det hele tatt.

dette har jeg diskutert med han, men vi kommer egentlig ikke noe lengre enn at det er "noe i fremtiden".

så hva hvis frieriet ender i "ja, det betyr jo mye for deg......"...? men at han uttrykker at det ikke betyr så mye for han? jeg kommer jo til å bli helt satt ut:=/ og ikke på den positive måten....

jeg er vel egentlig redd for at jeg ikke skal få et klart nei, men en sånn tvilende "ja, det er sikkert greit" - og da går jo min lyst på det meste nedover.

hm...what to do?

[Gjest Gjest]

jeg og samboeren min har vært sammen i 8 år.

vi ble sammen i nokså ung alder, så det har forsåvidt ikke vært naturlig hverken økonomisk e.l å gifte seg tidligere.

hele tiden mens vi har vært sammen har det ikke vært noen hemmelighet at jeg synes ekteskap er en viktig ramme for å stifte familie.

har ingenting imot det omvendte, men for meg selv vil jeg altså være gift om jeg skal dele livet med en person.

han er ikke prinsipielt mot ekteskap, men han ser ikke det store poenget. hans svar er at "jeg vil jo leve resten av livet mitt med deg". jeg vet at han også vil ha barn om ikke så alt for lenge.

han er også ofte unnvikende til samtaletemaet, og synes det er mer "kjedelig" enn gøy. enkelte ganger kan han unnvike temaet totalt, andre ganger sier han at "vi skal jo gifte oss engang".

som type er han er person som trenger mye tid for å venne seg til situasjoner og slikt. det er heller ingen tvil om at han vil være med meg, dette er også noe andre gir tilbakemelding om.

jeg har begynt å tvile litt på om han noensinne kommer til å fri til meg, og da tenkt tanken om jeg skal gjøre det istedet.

problemet mitt med dette er jo at jeg VET at det ikke betyr noe særlig for han, og jeg kommer alltid til å lure på om han egentlig har lyst i det hele tatt.

dette har jeg diskutert med han, men vi kommer egentlig ikke noe lengre enn at det er "noe i fremtiden".

så hva hvis frieriet ender i "ja, det betyr jo mye for deg......"...? men at han uttrykker at det ikke betyr så mye for han? jeg kommer jo til å bli helt satt ut:=/ og ikke på den positive måten....

jeg er vel egentlig redd for at jeg ikke skal få et klart nei, men en sånn tvilende "ja, det er sikkert greit" - og da går jo min lyst på det meste nedover.

hm...what to do?

Ta en sjanse!

Liker du ikke svaret er det vel bare og handle ut fra det?

[Bellatrix]

Han er jo ikkemotstander av ekteskap, så om han sier ja, og mener ok, så er det vel egentlig greit. Det hadde vært noe annet om du visste at han virkelig ikke ville gifte seg.

[Gjest Betty89]

Tror ikke du skal være redd han ikke vil gifte seg med deg nok Menn bare er ikke noe fan av å snakke om giftemål osv. Om dere gifter dere eller ei, tror jeg nok han ikke bryr seg så mye om. ( Det er jo bare noen signaturer) Tror det viktigste for han er at dere er sammen for alltid:)

Ta sjangsen du =)

[Gjest Cederic Rueben]

Om han ikke vil gifte seg burde du respektere det.

[Jade]

Han svarer nok ikke ja, uten at han synes det er greitt Du kan vel gifte deg med han selv om han ikke har samme behovet for å gifte seg som du?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

som jeg nevnte er han ikke prinsipielt imot, og derfor blir det vanskelig å "respektere"" noe som ikke er der. han har jo ikke sagt nei, bare litt sån "joda, en gang, så..."

da følger jeg planen min: vente et et år eller to, ikke snakke noe som helst om ekteskap&slikt, og så ta sjangsen.

kommer selvsagt til å legge inn at jeg ikke vil ha et ja hvis han ikke vil, og at han gjerne kan få betenkningstid om han vil det.

han vet jo at ingen gifting = ingen baby, så kanskje det er en gulrot:P

:=P

:rødme:

[Gjest Gjest]

Eller kanskje det er grunnen?

"Hvis vi ikke gifter oss, ingen baby, og jeg slipper å måtte bli skurken i dette forholdet ved å si nei."

Eventuelt

"Jeg venter med sånt til jeg er klar for barn. Kjekt å slippe unna eviglange baby-samtaler så lett."

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

hehe....jo, alt er mulig:=)

når jeg sier det blir lenge til barn svarer han "men ikke såå lenge til".......

det er faktisk mulig for en mann å være mer verpesyk enn kvinnen

[Gjest Pupsilure]

Jeg syntes du skal snakke mer med han om det jeg. Prøve å få han til å åpne seg litt. Kanskje han ikke liker tanken på stort selskap og taler og sånt?

Og det må jo være lov å avtale at "vi gifter oss til sommeren", istedenfor at noen frir.