Ta ex-mannen tilbake...?

[Benteaf]

Etter å ha vært separert/skilt i snart 2 år har jeg kommet i en litt spesiell situasjon - han vil flytte tilbake til meg og barna.

Det var i sin tid han som tok det endelige valget og flyttet ut, jeg var den gang innstilt på å forsøke å fortsette å jobbe med forholdet (som hadde skrantet i flere år). Minstebarnet for da bare baby og jeg ble sittende igjen alene med hovedomsorgen for henne mens vi hadde delt omsorg for de 3 større barna (2.hver uke). Jeg løste ham ut av huset og han kjøpte seg leilighet i nærheten.

En skilsmisse er ingen dans på roser selv om vi i vårt tilfelle egentlig begge var følelsesmessig ferdig med hvarandre. Nå syns jeg at jeg trives godt med mitt nye liv, med å styre huset som jeg vil og kan nyte alenetiden når barna er hos faren.

Jeg har ikke hatt noen forhold til nye menn men merker at jeg lett blir betatt / forelsket i noen menn på en måte som virker fjern å føle for eksen. Kan liksom ikke forestille meg at jeg kan ha annet enn vennskapelige, platoniske følelser for ham og bare tanken på å kysse ham byr meg imot.

Han har hatt flere korte forhold og nå i det siste en lengre forhold som han trodde var seriøst. Men så kom han nylig til meg og sa at det var slutt og at han ville tilbake til meg fordi vi har like verdier, barn sammen etc. Nå sier han at barna ikke har godt av å bo 50/50 -- det stikk motsatte av hva han sa da han flyttet!

Hjertet mitt sier så tydelig nei - denne mannen elsker jeg ikke lenger og jeg vil heller leve alene enn med en jeg ikke føler riktig for. Og heller vente på at jeg kanskje en dag igjen opplever kjærligheten slik jeg vet det går an å føle den. Trenger ham ikke verken praktisk, økonomisk eller følelsesmessig!

Men så klarer jeg ikke helt å avvise ham pga barna - han sier at vi nå skal gjøre alt for å bli en bra familie og at han og jeg får en nye start.

Hadde vært fint å få noen synspunkter fra noen utenforstående - skal jeg tenke på meg selv først eller gi familien en ny sjangse...???

[Gjest Gjest_tussa_*]

Hei hei ts

Dette kan jo virke veldig forrvirrende med hva man skal gjøre, og det gjør det ikke bedre at han bringer opp at "barna har det ikke bra med 50/50". Det var visst ikke så viktig da han ville ut av forholdet, men nå er det det?

Uansett, jeg går alltid med motto " du kan ikke leve ditt liv for andre" og du blir aldri glad hvis du går imot hjertet ditt! Om du er glad nå med ditt nye liv, selv om han drar opp argumenter , så skal du ikke bøye deg for noe du ikke føler for! Synes jeg...

[{Wilma}]

Når skilsmissen allerede er gjennomført og du føler som du gjør, så tror jeg det er bedre både for deg og barna at du lar være, og ikke risikere at du prøver, gir barna forhåpninger og enten lever i et ulykkelig ekteskap eller bryter ut og igjen blir barna belastet med at foreldrene går fra hverandre.

[Gjest pasta]

Nei huff! Tenk om han ombestemmer seg IGJEN, og så må ungene igjennom alt sammen på nytt!

Nei finn deg en som du føler noe mer for enn akkurat takknemlighet for barna.

[Jade]

Nei, hvorfor skal du bli sammen med han? Du elsker han jo ikke?

Hvis familien hadde vært SÅ viktig for han at dere skulle være sammen på tross av manglende følelser, hvorfor gikk han fra dere for 2 år siden da?