Vi vil, vi vil, men vi får det ikke til...

[Nilla]

Hei, lenge siden jeg har vært inne på KG nå, men nå føler jeg at jeg må få diskutert saken min med noen!

Skjønner at det er mange historier her som ligner mine, men jeg vil gjerne få tilføye min også.

Jeg og mannen min prøver å få barn...

Jeg sluttet med P-piller (yasmin) juli 2007, og syklusen har vært litt ustabil. I starten kunne den være på ca 40 dager, andre ganger 28. Har tatt eggløsningstester (clearblue sin) mange ganger, og det er tydeligvis ingen selvfølge at eggløsningen finner sted midtveis i en syklus. I sommer ble syklusen min mer stabil på 28-29 dager og jeg jubla for det ! Så gikk jeg over den tida med 4-5 dager og forhåpningene stiger sjøl om jeg prøver å si til meg sjøl at det skal jeg ikke ha! Men akkurat når jeg begynner å tillate meg sjøl å håpe, DA kommer mensen.

Dette går utover sex-livet vårt også. Vi vet at vi bør være ekstra aktive i den tida som jeg muligens har eggløsning, men nå har det blitt sånn at jeg blir så obs på nå MÅ vi ha sex, at da har jeg nesten ikke lyst. Det er nesten blitt sånn at jeg heller avstår fra sex enn å bli skuffa igjen og igjen.

Vi er veldig åpne om alt jeg og mannen min, men dette tar på.

I tillegg er jeg overvektig da, prøver å gå ned, men jeg får det ikke helt til. Det siste året har jeg lagt på meg i stedet, og fått mage. Dermed er det drøssvis med kommentarer a la "nei men, er det blitt "sånn" med deg?", "oi oi, nå er det blitt mage, er det lenge igjen?". "Ser det er ting på gang, så artig"

Og hva skal en svare da? "Nei, jeg er bare feit."?

Syns det hele er blitt så vanskelig. Mange av våre venner har både 1, 2 og 3 smårollinger nå, og vi har ingen. Dessuten er det ikke noe jeg vil at mange rundt oss skal vite, så når folk spør om vi tenker på å stifte familie, så får de svar a la "Det blir vel det og en dag", eller "Det som skjer det skjer, men vi prøver ikke noe utover det."

Vet jeg må kontakte legen snart, men jeg gruer meg. Tenk om beskjeden vi får er at vi ikke kan få barn sammen. Det ville blitt en kjempenedtur!

Æsj, kjenner jeg blir deppa bare av å skrive om det.

Hilsen Nilla.

[Kylling]

Hei!

Det er ikke noe morsomt å ikke få til det man ønsker seg aller mest. Spesielt ikke når det popper ut barn overalt og man får såre kommentarer.

Du skriver at du frykter beskjeden om at dere ikke kan få barn. Det er veldig mye hjelp å få, så ikke ta nedturen på forhånd. De aller fleste får barn sammen til slutt, men noen trenger medisiner og noen trenger prøverør. Det som skal være det naturligste i verden kan være et slit og en lang vei å gå. Men jeg skal love deg at det er verdt det.

Få legen til å henvise dere til gynekolog slik at dere kan bli utredet. Det er ikke sikkert det er noe galt, men det er jo uansett greit å finne ut av det? Vi fikk beskjed om at vi ikke kunne få det til på egenhånd. Var selvsagt tungt, men vi ble også lettet fordi vi endelig fikk svar på hvorfor vi ble skuffet måned etter måned. Og etter god hjelp fra dyktige mennesker så er jeg nå gravid.

Lykke til!

[Lucky?]

Hei!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver... Vi begynte prøvingen i april 2007. Hadde veldig ustabile sykluser, noe jeg trodde skyldtes p pillene, men når syklusene fortsatt etter ett år var ustabile kontaktet jeg lege. Han videresendte meg til gynekolog, og der fant han ut at jeg har pcos. Ikke rart det ikke hadde klaffet for oss! Så fikk resept på pergotime, og på min andre doble rundte klaffet det

Sex ble rett og slett ikke koselig lenger....sparte opp dagene før el og kjørte på rundt el. Eneste som står i hodet når vi hadde sex, var at håper virkelig det går denne gangen...uff...

Klart det også er veldig sårende når folk spør "skal ikke dere ha barn snart da?", "skjønner ikke at dere ikke vil ha barn ennå" og "det er veldig morsomt å ha barn asså" Hva skal man svare på slikt? Flere ganger jeg har hatt lyst til å bare blåse ut hele sannheten, men vi har valgt å holde den for oss selv

Men jeg oppfordrer deg til å ta en tur til legen, er ikke sikkert det er så mye som skal til før det klaffer for dere Lykke til!!

[^^Belle^^]

Huff, jeg vet akkurat hvordan du har det.

Jeg sluttet på p-pillen i oktober 2007, og det har enda ikke klaffa. Min kjære hadde testet seg før vi begynte å prøve (og alt var ok med ham), så jeg hadde liksom det i bakhodet, at dersom det ikke var ham, måtte det jo være meg. Derfor utsatte jeg legetimen hele tiden, pga at jeg var livredd for å få vite noe som kunne ''gruse'' håpet vårt. (jeg har ikke hørt noe enda, så jeg regner med at alt er ok.)Men det er uansett bedre å få vite det, dersom det skulle være noe, enn å gå å håpe hver eneste måned - for så å bli skuffet.

Nå har vi bestemt oss for å prøve til etter jul, og dersom det ikke har virket til da, ringer jeg til legen min for å bli henvist til gynekolog.

Lykke til!

[Nilla]

Hei dere.

Så godt å få svar fra dere!

I går kveld ringte venninna mi for å fortelle at de venter nr 3 til sommeren. Det var kjempegode nyheter, men samtidig så sårt. Vi har hele tida drømt om at de skulle få nr 3 omtrent samtidig med at vi får nr 1. Selvsagt ikke noe man kan regne med, men vi har drømt om det da. Hadde vært artig å ha småfolk samtidig da. Det ble til at jeg fortalte henne alt, og det føltes utrolig godt, selv om jeg satt der med en gigaklump i halsen og meget blanke øyne.

Så med litt push fra dere og fra venninna mi så fikk jeg mannet meg opp til å ringe til legesenteret idag. Så nå har jeg fått legetime den 18. desember så får vi se hva som kommer ut av det. Håper hun ikke bare sier at jeg må gå ned i vekt. Vet jo at det hadde vært bra, men håper det er litt annen hjelp å få også...