Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #1 Skrevet 6. desember 2008 Jeg blir snart gal og nå trenger jeg litt feedback for å sjekke at jeg har fingeren i jorden og ikke overreagerer på ting. Men mannen min er så forferdelig grinete for tiden!! Eller, han har egentlig alltid vært det, men jeg legger kanskje bare mer merke til det nå. Enhver ting kan vinkles negativt, og jeg gjør og sier alt feil. Jeg bruker for mye penger, vi har for lite sex, jeg jobber for mye, jeg er for lite hjemme, jeg rydder for lite, jeg er for lite med vennene hans og familien hans. Jeg er visstnok kranglete og vanskelig.. Men han er som regel den som legger seg med ryggen til, og som finner diskusjoner i de dummeste emner. Jeg blir sliten av å alltid ha følelsen av å måtte veie mine ord for å ikke sette igang en sutrerunde.. Skal det være sånn?
Gjest farge blå Skrevet 6. desember 2008 #2 Skrevet 6. desember 2008 Nei. Han kanskje er deprimert? Eller har problemer på jobben som går ut over deg? Generell misnøye... jeg vet ikke hva du skal eller kan gjøre. Men jeg vet at jeg hadde satt foten ned og bedt ham =)#&#%¤¤ ta seg sammen. Dessuten hadde jeg forsøkt å få litt hjelp utenfra. Tror jeg.
Gjest Miley Skrevet 6. desember 2008 #3 Skrevet 6. desember 2008 Uff, nei folk som alltid skal rakke ned på partneren sin er slitsomt og ødeleggende. Parterapi?
Gjest k Skrevet 6. desember 2008 #4 Skrevet 6. desember 2008 Mannen søker kjærlighet, forståelse og fellesskap, du kjører ditt ego løp. Hvorfor i all verden er du sammen med ham ?.
Gjest farge Skrevet 6. desember 2008 #5 Skrevet 6. desember 2008 K. Åssen i helvete greier du å lese det der ut av ts sitt innlegg? Forklar!
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #6 Skrevet 6. desember 2008 Jeg blir snart gal og nå trenger jeg litt feedback for å sjekke at jeg har fingeren i jorden og ikke overreagerer på ting. Men mannen min er så forferdelig grinete for tiden!! Eller, han har egentlig alltid vært det, men jeg legger kanskje bare mer merke til det nå. Enhver ting kan vinkles negativt, og jeg gjør og sier alt feil. Jeg bruker for mye penger, vi har for lite sex, jeg jobber for mye, jeg er for lite hjemme, jeg rydder for lite, jeg er for lite med vennene hans og familien hans. Jeg er visstnok kranglete og vanskelig.. Men han er som regel den som legger seg med ryggen til, og som finner diskusjoner i de dummeste emner. Jeg blir sliten av å alltid ha følelsen av å måtte veie mine ord for å ikke sette igang en sutrerunde.. Skal det være sånn? K. Åssen i helvete greier du å lese det der ut av ts sitt innlegg? Forklar Det er jo ganske enkelt om det stemmer det han sier. Jeg har også en dame som stort sett kjører sitt eget løp,der er det ingen som må komme og fortelle hva hun skal og ikke skal gjøre. Hun klarer ikke å se sine egne feil til at forholdet ikke fungerer,alt er bare min feil,jeg er grinete.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #7 Skrevet 6. desember 2008 Når kvinner som ikke eier empati eller selvinnsikt blir tatt på ordet, så "sutrer mannen", det er så klassisk at det er latterlig. Synes TS skal fortsette egotripen sin (hun forstår det nok ikke selv likevel) og la mannen være i fred, gjør ham en tjeneste og bryt ut av forholdet.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #8 Skrevet 6. desember 2008 Jeg sier ikke at jeg er sånn, men det er sånn HAN sier jeg er.. At jeg jobber mye er helt riktig, men vi har like lange arbeidsdager begge to. Problemet er bare at jeg jobber senere på dagen enn han, så når han er ferdig på jobb drar han hjem og ser TV og ringer og maser og spør om når jeg kommer hjem. Ingen to arbeidsdager er like for meg, og selv om jeg sier jeg gir en lyd så snart jeg vet, er det aldri godt nok. Han tar ikke kontakt med venner og bruker tiden på å ta vare på seg selv, jeg tilbyr meg f.eks å hente han etter jobb om han vil dra til en kompis og se fotball og drikke pils f.eks. Men han gjør det aldri, han sitter bare hjemme. Han setter gjerne på oppvaskmaskinen og går og ser TV, og når jeg kommer hjem klokken tolv på kvelden så flyter det med hybelkaniner, klesvasken renner over, og det er ingen mat i kjøleskapet. Og så er han irritert på meg som aldri gjør noe i huset.. Men jeg vasker jo klærene før vi skal på jobb, og rydder alltid inn fra stuen det som han har latt stå fra kvelden før.. Vi gjør noe begge to, og jeg ser hva han gjør i huset og takker han for det og stryker han på kinnet og sier han er god. Men jeg får kjeft... Og humørsvingningene er de verste egentlig. Mye av det andre kan jeg leve med, men det er umulig å vite når han er i godt humør og når han er i dårlig. Plutselig kan jeg si noe som får han til å slenge med leppa, reise seg og gå ut av rommet, og så sitter jeg der og forstår ingenting. For det var kanskje bare "skal vi spise middag med foreldrene dine på søndag eller blander jeg dag?" jeg spurte om.. Jeg er sliten rett og slett.. Og jeg har forsøkt å forklare han mange ganger at kvinner har ikke sex med fedrene sine. Så så lenge han oppfører seg som en far for meg og forteller meg hva jeg gjør rett og galt og hva jeg må gjøre bedre og hva som ikke er godt nok osv, så dreper det ALL sexlyst...
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #9 Skrevet 6. desember 2008 Når kvinner som ikke eier empati eller selvinnsikt blir tatt på ordet, så "sutrer mannen", det er så klassisk at det er latterlig. Synes TS skal fortsette egotripen sin (hun forstår det nok ikke selv likevel) og la mannen være i fred, gjør ham en tjeneste og bryt ut av forholdet. unnskyld meg men du kjenner ikke meg, mannen min eller ekteskapet vårt ut i fra et så lite frustrasjonsutblås som det første innlegget mitt var. Man skiller seg ikke på grunnlag av dårlig kommunikasjon i en periode der begge jobber mye for å sikre en god og økonomisk trygg fremtid.. Da er man gift på litt for tynt grunnlag spør du meg. Det var en veldig generaliserende og umoden kommentar å komme med.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #10 Skrevet 6. desember 2008 En trygg økonomisk fremtid for hvem?.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #11 Skrevet 6. desember 2008 En trygg økonomisk fremtid for hvem?. For vår felles fremtidige familie selvfølgelig! Min mann ønsker seg mange barn, men for å klare det uten å leve fra hånd til munn må vi begge stå på nå mens det ennå ikke går ut over en tredjepart. Men det krever at vi er gode mot hverandre og tålmodige begge to, ikke bare èn vei..
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2008 #12 Skrevet 6. desember 2008 Det går jo ut over en "tredje part", fremtiden deres sammen!.
Gjest farge Skrevet 6. desember 2008 #13 Skrevet 6. desember 2008 Nei få ikke barn med den karen der! Mange usaklige drittsvar her... Jeg synes det høres ut som fyren har en diagnose eller er delvis psyk. Og sånt er dritt å leve med, særlig når folk ikke innser det selv. Du må prøve å snakke med ham om dette. Ta det en dag dere begge har tid og er uthvilte. Og møter du bare veggen og sur krangling hele tida, ja så synes jeg du bør tenke på om det er denne karen du skal ha.
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 7. desember 2008 #14 Skrevet 7. desember 2008 Du skisserer opp et bilde av en mann det nok bør stilles endel spørsmålstegn ved om egentlig er verdt å bygge en felles fremtid med. Det virker som om han ikke evner sette seg inn i din situasjon, men derimot er slave av en rekke forventninger til hvordan et forhold skal være. Dvs. at du står på pinne for ham, er tilgjengelig når han er selskapssyk og ellers gjør det rent og pent for ham i hjemmet. Han har plenty av tid til å ordne hjemme mens du er på jobb. At han ikke ser dèn relasjonen engang, tyder på at han ikke har så mye mental eller følelsesmessig kapasitet.
Jade Skrevet 7. desember 2008 #15 Skrevet 7. desember 2008 Du får begynne å ringe han på jobb, og spørre han om han ikke kommer hjem snart. (fordi du er selvskapssyk)
Gjest Gjest Skrevet 9. desember 2008 #16 Skrevet 9. desember 2008 Du får begynne å ringe han på jobb, og spørre han om han ikke kommer hjem snart. (fordi du er selvskapssyk) men jeg gjør jo det Jeg sender meldinger og ringer gjennom hele arbeidsdagen, skriver ting som at jeg er stolt av ham som har bygget seg en karriere og er så viktig på jobben hans, skryter av at han har gått så mye opp i lønn siden han startet, at jeg savner han og trenger han og at han ser bra ut etter at han begynte å trene osv.. Men så er han likevel grinete når jeg kommer hjem, og det skal nesten ingenting til for å få han i dårlig humør. Inni meg ser jeg for meg en fremtid med barn, hvor vi er lykkelige og balanserte og ting fungerer fint. Men sånn det er nå så nøler jeg, jeg føler bare motvilje og tunge tanker
Jade Skrevet 10. desember 2008 #17 Skrevet 10. desember 2008 Klagde du ikke nettopp på at han drev og maste og ringte deg? Og så gjør du det samme selv? Jeg mente at du skulle gjøre det for å ta igjen, ikke for å vise at du setter pris på han.
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2008 #18 Skrevet 10. desember 2008 Kjære deg, dette er da helt normalt i et forhold. Menn er dominante overfor kvinner og jeg finner dette helt uproblematisk at han vender ryggen til. Slutt å klage og bli vant med det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå