Jeg trenger hjelp NÅ!

[Gjest åh!]

I natt fant broren min på 17 år, pappa og en annen dame naken sammen. De spiller i korps, og det var julebord i helga. Mamma lå hjemme med influensa. Han er 45 år, og sammen med korpset har han vært på flere seminarer, så jeg kan tenkte meg til at dette sikkert ikke er første gang. Men hva skal jeg gjøre nå?? Vi bor i et stort fint hus som mamma og pappa bygde sammen for 5 år siden. Det har virket som om de har det utrolig gode forholdet. Så jeg skjønner det ikke. Broren min har snakket med han. Pappa sa at han og mamma ikke hadde så godt forhold, men at de prøver å jobbe med det. Jeg har også en lillebror på 10 år. Brødrene mine bor hjemme i huset, mens jeg flytta for 6 mnd siden. Jeg er så usikker på om jeg skal fortelle dette til mamma eller ikke.. Pappa sa det var første gang han var utro, og at det var med en gammel kjæreste han hadde møtt. Men hvordan skal jeg kunne vite, og stole på dette?

Mamma fortjener å få vite dette! men samtidig vil huset bli solgt, og alle elsker det huset. Mamma blir sikkert nødt til å flytte inn i ei lita leilighet sammen med brødrene mine, og han på 17 vil ikke det. Han mener vi skal gi pappa en sjangse til, men jeg er så usikker på om jeg klarer å holde dette fra mamma. Hun stoler på meg, og har tillit til meg, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!!

[Hamster]

Det er vel bare en ting å gjøre? Enten så lever man en løgn for å beholde hus og en illusjon av lykke, eller så forteller man sannheten.

[Gjest min mening]

Si til faren din at dersom han ikke forteller det selv, så gjør du det.

Jeg syntes det bør være opp til moren din om han skal få en sjanse til eller ikke.

[Aurora M.]

Kjære deg.

Jeg skjønner at du er i sjokk nå, og det er ikke noe rart. Du tenker også på alt og alle, og hvilke konsekvenser det vil få om moren din får vite dette. Faren din sier at de ikke har et så godt forhold som dere trodde, og at de "jobber med det", men du er nok enig med meg i at det ikke virker som det er helt sant? Jeg mener, på hvilken måte forbedrer han sitt forhold til moren din ved å ligge med en annen?

For meg er det et tydelig tegn på at han egentlig har gitt opp. Han har uansett tråkket over en grense man ikke skal tråkke over, samme hvor vanskelig ting er!

Du er tydeligvis veldig glad i moren din og vil at hun skal ha det godt. Og når faren din sier de ikke har hatt det så godt sammen, så er nok ikke hun heller lykkelig i forholdet.

Mange holder likevel sammen, og noen ganger gjør de det ene og alene fordi de tror det er det beste for barna. Slik jeg ser det er dette helt feil, og på sikt gjør man både seg selv og barna en bjørnetjeneste med dette.

Om han har vært utro en eller flere ganger får du nok aldri svar på, og det er etter min mening også irrelevant. Saken er at han har vært utro.

Du har tydeligvis et nært forhold til moren din, og jeg tror det vil bli en stor belastning for deg å gå og bære på denne hemmeligheten. Så, jeg ville altså ha sagt det. Event. sagt til faren din at han må fortelle det til henne, hvis ikke akter du å gjøre det.

Hvordan moren din vil reagere på dette, er helt umulig å forutsi. Hun vil nok uansett bli sint og såret, men hvem vet? Kanskje hun allerede har hatt sine mistanker, eller kanskje dette er det som skal til for at hun klarer å bryte ut av et forhold som ikke er godt for henne. Eller kanskje hun vil velge å prøve å tilgi, og fortsette forholdet.

Tankene på boforhold synes jeg du skal legge fra deg nå i første omgang. Det vil ordne seg på et vis. Det hjelper ikke med et stort og fint hus som alle er glade i, om de som bor inni der ikke er glade i hverandre. Og broren din, som sier han ikke vil bo sammen med moren din i en leilighet, kan sikkert få bo sammen med faren din om det er det han ønsker. Det er heller ikke gitt at det er han som beholder huset.

Jeg ønsker deg lykke til i hva du enn velger å gjøre.

Klem

Endret 6. desember 2008 av Aurora M.

[Silmarill]

.

Endret 7. desember 2008 av Silmarill

[Silmarill]

I natt fant broren min på 17 år, pappa og en annen dame naken sammen. De spiller i korps, og det var julebord i helga. Mamma lå hjemme med influensa. Han er 45 år, og sammen med korpset har han vært på flere seminarer, så jeg kan tenkte meg til at dette sikkert ikke er første gang. Men hva skal jeg gjøre nå?? Vi bor i et stort fint hus som mamma og pappa bygde sammen for 5 år siden. Det har virket som om de har det utrolig gode forholdet. Så jeg skjønner det ikke. Broren min har snakket med han. Pappa sa at han og mamma ikke hadde så godt forhold, men at de prøver å jobbe med det. Jeg har også en lillebror på 10 år. Brødrene mine bor hjemme i huset, mens jeg flytta for 6 mnd siden. Jeg er så usikker på om jeg skal fortelle dette til mamma eller ikke.. Pappa sa det var første gang han var utro, og at det var med en gammel kjæreste han hadde møtt. Men hvordan skal jeg kunne vite, og stole på dette?

Mamma fortjener å få vite dette! men samtidig vil huset bli solgt, og alle elsker det huset. Mamma blir sikkert nødt til å flytte inn i ei lita leilighet sammen med brødrene mine, og han på 17 vil ikke det. Han mener vi skal gi pappa en sjangse til, men jeg er så usikker på om jeg klarer å holde dette fra mamma. Hun stoler på meg, og har tillit til meg, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!!

Så ekstra vemmelig for din bror som fant dem sammen, men ille for dere alle selvsagt Ikke sikkert at det er din mor som evt. må flytte!

Endret 7. desember 2008 av Silmarill

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet,

mrs_bond, mod

[Gjest trådstarter her]

Vi har en båt, og broren min var ute i byen med noen venner, og så at pappa tok ei dame med dit. Så da dro han og fant dem nakne der...

Hadde jeg visst at mamma og pappa ikke hadde det så bra ilag, hadde jeg sakt det. Men det virker så utrolig som det. De koser mye, mamma sa f.eks. til meg når vi snakket om snorking, at det var irriterende at pappa gjorde det, men d går bra så lenge han er der, og hun kan varme seg på han. Det jeg er redd for er at kanskje hun har sterkere følelser enn han. Eller spiller di bare for at vi barna skal ha det bra? Aldri har jeg tvilt på at de ikke har det bra sammen.. Så dette virker så utrolig ufattelig. Jeg mener jo det rette er å si det til henne, men samtidig er jeg glad i pappa å alle sammen, og redd for at han kanskje egentlig angrer utrolig, og ikke mente gjøre det. Han var vist utrolig full. Jeg vet det ikke er en unnskyldning, men jeg håper vel bare på det..

Det verste er at jeg kommer hjem i midten av september til jul, og kan liksom ikke bare komme ut med det da.. Det vil jo bare bli enda værre..

[punkyB]

Ofte kan det jo like gjerne være greit å IKKE vite sannheten.

Faren din sier det var første gang - man må jo i utgangspunktet stole på at han snakker sant. MEN måten det skjedde på var ganske bevisst siden han tar med vedkommende i båten. Hvor ligger nøkkelen til den båten ? Hvis han må ta med seg en nøkkel hjemmefra feks. så er det en rimelig bevisst handling.

Dere får snakke med han og prrøve å finne ut om han vil satse på ekteskapet eller ikke. Ønsker han at ekteskapet skal vare synes jeg dere skal la være å si noe - men da må han jo gjøre noe konkret for å bedre ekteskapet.

[Gjest fisk]

Sinnsyk ekkel situasjon... jeg tenker på din mors reaksjon om hun finner ut at du visste og ikke sa noe.. (Ettersom du er såpass gammel at du har flyttet ut)

Kanskje du kan snakke med noen på familiekontoret om det, for din egen del.

I alle fall...vel, jeg hadde ikke stolt på ham mer. Så jeg personlig hadde gitt beskjed, fortell henne selv eller jeg gjør.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Men det er så vanskelig fordi broren min vil virkelig ikke at vi skal fortelle henne om det. Han tror på pappa når han sier at han angrer. Men jeg vet ikke om jeg klarer at jeg, pappa og broren min, + kjæresten min, og 2 av broren min sine venner, skal gå rundt og vite dette, uten at mamma vet noe. Det ødelegger så mye. Jula blir bare rar når jeg sitter og ser på han, og vet hva han har gjort, samtidig som han og mamma fortsetter å kose som før.. At hun er helt uvitelig, men det vil være i tankene til 3 av oss andre i huset. Samtidig har jeg ikke noe lyst å fortelle det i det hele tatt!

[Gjest fisk]

Såpass mange som vet... da kommer det fram tror jeg. Og igjen, jeg personlig ville bedt ham fortelle og stå opp som en mann, før jeg sa det til henne.

[Gjest Gjest]

Helt urimelig av far å sette barna i en slik lojalitetskonflikt.

Sjokkerende, og egoistisk.

I en familie er man åpne med hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg snakker av erfaring og du må fortelle din mor dette så fort som mulig... Tro meg! Har vært midt i samme situasjon og i god tro ba jeg ham om å fortelle det selv, mens jeg fikk all pepperen siden jeg hadde gått rundt og visst om utroskapet og ikke sagt noe... Det er ikke noe gøy... uansett hvor godt forhold du har med moren din!

[Gjest Betty89]

Jeg hadde sagt til faren min at hvis ikke han sa det, sier jeg det.

Moren din har rett til å vite det. Og hvis jeg noen gang får barn vil jeg at ungene mine skal si slik til meg!

[Gjest Gjest_Silje_*]

Ingen fortjener å leve livet i tro om at den de har valgt å bruke tiden sin på er en trofast person, mens han i realiteten ikke er det. Ikke hør på broren din. Utroskap er aldri ok, og selv om man angrer så forandrer det ikke det faktum at man har overtrådt en grense og faktisk vist sitt sanne jeg. Moren din burde vite hva som er din fars sanne jeg før hun velger å tilbringe mer tid sammen med ham. Fortell mor det du vet.

[Gjest Gjest]

Synes du virkelig at moren din skal tilbringe enda flere år av livet sitt med faren din som har vært utro mot henne?

Stakkars kvinne, gi henne en mulighet til og selv få velge om far din skal få en ny sjangse eller ikke.

Hadde dette vært min mor hadde hun blitt rasende om vi ungene gikk rundt og visste dette, og hun selv hadde funnet ut av det gjennom sladder.

Din far har satt seg selv først med å sette dere unger i denne situasjonen, han fortjener ikke deres tillitt.

[Gjest Gjest]

Det er forferdelig å få vite om utroskap og at i tillegg så visste mange rundt henne om det. Det føles ut som om man er til latter og spott og spe: Alle andre visste om det, bare ikke den som utroskapen gikk utover og man føler seg så totalt sviktet og ynkelig. Sviktet av sin partner fordi han var utro og sviktet av alle rundt fordi de visste om det...

[Gjest WildRider]

Syns du skal si det, jeg. Det kommer ut før eller senere, og da må det være bedre for henne at det kommer fra deg, en hun fortsatt kan stole på, enn at hun hører det andre steder og finner ut at mange personer allerede visste det. Deriblant du.

[Dåsa]

Såpass mange som vet... da kommer det fram tror jeg.

Tenker jeg også!! Folk snakker. Hva om vennene til broren din sier noe til noen andre, venner eller foreldre? Noen kommer til å snakke. Det er nok best at enten en av dere barna sier det, eller dere får faren deres til å si det. Kan det tenkes at hun innerst inne kanskje vet at han gjør det?