Flytte på baby?

[Nessa!]

Hva syntes dere om at barn under 1 år som ammes skal til far 1 dag i uken og annen hver helg?

Har sett barnet sikkert 10 ganger siden det var født & har aldri vært alene med barnet! Var ikke tilstede under svangerskapet heller.

Kan far kreve noe?

virker mer som et utspill for å irrtere meg en en fars innteresse for sitt barn!

[Gjest Gjest]

Barnet får muligheten til å knytte bånd med pappa fra dag en, blir vandt til rutinen flytte-frem-og-tilbake såpass tidlig at når det blir eldre så er det helt vanlig. Det kan tulle opp med amminge, joda, det er ikke alle barn som liker å bytte mellom flaske og pupp, men er det så krise med mme istedet for mm?

Har han fått lov til å være alene med barnet? Når mor setter seg på bakbeina så er det faen meg ikke like lett å få lov. Og han må jo begynne en gang, han kan ikke gå fra å aldri ha vært alene med barnet til å ha hatt barnet alene uten at det er en første gang.

[Fluffie]

Jeg tror det er anbefalt aa trappe opp gradvis, og at de blir godt kjent foer han har barnet en hel helg.

[Nessa!]

Har han fått lov til å være alene med barnet? Når mor setter seg på bakbeina så er det faen meg ikke like lett å få lov. Og han må jo begynne en gang, han kan ikke gå fra å aldri ha vært alene med barnet til å ha hatt barnet alene uten at det er en første gang.

Vell kan jo kanskje legge til innlegget mitt at fyren lever som et dass å ikke får se sitt andre barn på snart 4 år. Å han har ikke giddet å besøk det andre barnet selv om han har hatt muligheten til det!

Han gidder heller ikke besøke barnet vi har! Han mener jeg skal bringe det til han når det passer han!

Så er ikke noe A4 tilfellet dette her!

[Gjest Gjest]

Far kan aldri kreve en dag i uken og annenhver helg.

Barnet har rett til samvær med far, samværet skal rette seg etter det som er best for barnet. Å bråstarte på "vanlig samvær" for et barn under ett år, med en far det ikke kjenner, er ikke barnets beste.

Si nei. Si samtidig at dere får bli enige om en tilvennings- og opptrappingsplan, hvis han er interessert og du mener det er forsvarlig. Dette kan dere få hjelp til på familievernkontoret.

Men gå aldri, aldri med på noe du mener er skadelig for barnet. Det er ditt ansvar å gi barnet forsvarlig omsorg. Du har ingen plikt til å hoppe bare en fraværende barnefar sier hopp.

[Gjest Gjest_hei_*]

Under de forutsetninger du beskriver her kan han bare gå og ta seg en bolle. Han har ingen rettigheter og ikke noe å komme med. Ferdig med den saken.

Dersom han ønsker å ha kontak og være tilstede så bør han møte opp hjemme hos deg og bli kjent med barnet jevnlig og til faste tider. Han bør skifte, mate, leke, ta med på tur og legge.

Deretter kan han ta med ungen ut, korte turer først. Og siden en hel dag.

Overnatting kan tas forsiktig ettersom det utvikler seg naturlig.

Dette er BARNETS premisser, i henhold til den trygghet, forutsigbarhet og stabilitet barn trenger for å ha det bra. Greier han ikke å stille på noe så grunnleggende så er det liten vits i å prøve engang. Da skapes det bare problemer og angst.

[Gjest Gjest_Pernille_*]

Nessa, hvorfor fikk du barn med denne mannen?

[PlingeLing]

Nessa, hvorfor fikk du barn med denne mannen?

Lurer jeg også på...

[Gjest Gjest_annepanne_*]

Nessa, hvorfor fikk du barn med denne mannen?

Mest sannsynlig fordi hun hadde sex med ham Det er vel ikke alltid man kan "velge" hvem man får barn med.

Ellers synes jeg at vår moderne likestilling går litt for langt noen ganger, og at "barn har rett på kontakt med begge foreldrene" er en klisje som misbrukes grovt. Babyer har godt av å ammes, så det første leveåret mener jeg faktisk at barn bør bo hos sin mor, og bare ha kortere samvær med sin far. Det er så klart viktig at de kjenner begge foreldrene, men til og med hos samboende foreldre er det vanlig at barnet er mest knyttet til mor det første året, mens tilknytningen til far ikke blir tilsvarende før i senere leveår. Men det er da mange år å ta av! Må man krangle om det første?

[Myrthel]

Barnet får muligheten til å knytte bånd med pappa fra dag en, blir vandt til rutinen flytte-frem-og-tilbake såpass tidlig at når det blir eldre så er det helt vanlig. Det kan tulle opp med amminge, joda, det er ikke alle barn som liker å bytte mellom flaske og pupp, men er det så krise med mme istedet for mm?

Har han fått lov til å være alene med barnet? Når mor setter seg på bakbeina så er det faen meg ikke like lett å få lov. Og han må jo begynne en gang, han kan ikke gå fra å aldri ha vært alene med barnet til å ha hatt barnet alene uten at det er en første gang.

Himmel for et barnselig fjortis svar.... "Tulle opp med amming"??- krise med mme istede for mm"???

Kan du ikke heller sette deg litt mer inn i ting FØR du svarer... Det er himmelsk stor forskjell på de to tingene, og det anbefales faktisk å amme til barnet er 2 år....... Tror du bør lese litt ang amming og hvor bra det er for barnet, før du uttaler deg så tullete...

Til TS... Fortsett og amme barnet ditt du. Nekt overnatting hos far nå. Først må faren komme til dere regelmessig å få et godt forhold til barnet. Barnet skal bli godt kjent med faren - slik at barnet føler seg trygg - før far tar med seg barnet på korte turer...

Innen den kontakten er opprettet - er kanskje ammingen over...Hvis ikke blir dere kanskje enige om en avtale som passer til barnet ikke lenger dier... (f.eks to kvelder i uken, noen timer i helgen)

Husk at det er barnets beste som er viktig... Ikke farens... Han må bare være tålmodig, siden han latt være å stille opp fra fødselen... (Det er ikke snakk om å nekte barn og far kontakt dette her...)

Endret 6. desember 2008 av Myrthel

[Nessa!]

Under de forutsetninger du beskriver her kan han bare gå og ta seg en bolle. Han har ingen rettigheter og ikke noe å komme med. Ferdig med den saken.

Dersom han ønsker å ha kontak og være tilstede så bør han møte opp hjemme hos deg og bli kjent med barnet jevnlig og til faste tider. Han bør skifte, mate, leke, ta med på tur og legge.

Deretter kan han ta med ungen ut, korte turer først. Og siden en hel dag.

Overnatting kan tas forsiktig ettersom det utvikler seg naturlig.

Dette er BARNETS premisser, i henhold til den trygghet, forutsigbarhet og stabilitet barn trenger for å ha det bra. Greier han ikke å stille på noe så grunnleggende så er det liten vits i å prøve engang. Da skapes det bare problemer og angst.

Takk for svar! Helt enig i det du sier. Men hittil har ikke han giddet dette! Han mener at jeg skal komme med sønnen vår til byen. der de kan trille tur! Å det er det. han sier han ikke gidder å komme ut her. osv! men sånn egentlig vil jeg ikke at de skal treffes en gang! Ut i fra erfaring er fyren hissig. å har tatt i meg et par ganger på en upassende måte. Veldig aggresiv. Urenselig med omgivelsene sine, gidder ikke jobbe å lever på sossen! Han kom på sykehuset å luktet innrøyk sigaretter å dro heller på fotball kamp fremfor å besøke meg å småen! Jeg mener ikke det er forsvarlig at han har han men han truer med advokater å div. å sier han har loven på sin side. Har jeg virkelig noe å bekymre? Fyren er en slask, ser ikke sitt andre barn å har masse voldsaker på seg fra tidligere av!

[Nessa!]

Lurer jeg også på...

Fordi jeg var 18. Ung å vanvittig dum å naiv *flaut* RETT Å SLETT! Å ikke helt på abort fronten

[Gjest Gjest]

Fordi jeg var 18. Ung å vanvittig dum å naiv *flaut* RETT Å SLETT! Å ikke helt på abort fronten

Så nå er du ca ett år eldre og såååå mye klokere?

[Nessa!]

Så nå er du ca ett år eldre og såååå mye klokere?

hehe! Jeg ble sammen med han når jeg var 18.

det var slutt et år.

Ble sammen med han igjen.

bodde med han i 4 mnd! Til jeg fant ut hvordan han virkelig var!

Kastet han ut når jeg gikk gravid!

Nå er jeg 21 å mor til en gutt på 4 mnd som har en far som er helt på villspor!

JA GANSKE MYE KLOKERE! ergo : Blir ikke sammen med en lat slask igjen som snakker til seg det han vil ha!

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke det er forsvarlig at han har han men han truer med advokater å div. å sier han har loven på sin side. Har jeg virkelig noe å bekymre?

Nei, det har du ikke. Dette er vanlig taktikk, og han prøver bare å bølle deg til å gjøre som han vil. Han har ingenting å fare med.

Samvær skal avtales etter barnets beste. Ingen kan komme og forlange "vanlig samvær" sånn helt uten videre. Og en detalj: Det er den som skal ha samværet, som skal stå for transporten. Utgiftene skal deles, men så lenge dere ikke har avtalt noe annet, har du ditt på det knusktørre hvis du nekter å transportere barnet til samvær.

Dokumenter så mye du kan av det som taler mot ham. Still deg eventuelt åpen til at han kan komme hjem til deg og bli kjent med barnet, hvis du føler at det er trygt. Men ikke driv noen transport av barnet til ham, og ikke utlever barnet til en fremmed for overnattingssamvær. Du risikerer ingenting ved dette. Det du derimot kan risikere, hvis du gjør som han forlanger, er at hvis hans omsorgsevne er som du beskriver, så kan barnevernet gå etter deg. Det er nemlig ditt ansvar, som den som har den daglige omsorgen, at barnet får forsvarlig omsorg og stell. Også hos far.

Ditt fremste ansvar nå er barnet. Du må tåle å ta en ubehagelig konflikt med faren hvis den eneste måten å unngå det på er å utsette barnet for uforsvarlig omsorg.

[Nessa!]

Det er nemlig ditt ansvar, som den som har den daglige omsorgen, at barnet får forsvarlig omsorg og stell. Også hos far.

Ditt fremste ansvar nå er barnet. Du må tåle å ta en ubehagelig konflikt med faren hvis den eneste måten å unngå det på er å utsette barnet for uforsvarlig omsorg.

Jeg er klar over dette. Å jeg hadde aldri latt de være alene sammen. Men han prøver å prese meg! Men gir jo selvsagt ikke etter. Vil egentlig ikke ha han i mitt hjem heller, men han er jo faren hans å på en måte må jo de treffes!

alt er så uforutsigbart:( Han sier han vil ha han alene men kjenner ikke gutten en gang (kommer ikke på tale noen gang så lenge han er slik han er)

Men sier han skal komme hit og kommer ikke. kommer når det passer han. Vi diskuterer mye på tlf (aldi når han er her med gutten vår) Å ender ofte med krangling i tlf å skylder da på meg at jeg er grunnen han ikke besøker småen! For min del vil jeg ha han helt ut av livene våre. Å er så redd for at dette komme 1 gang annen hver mnd skal fortsette. for småen vokser jo å vil jo skjønne noe en dag å bli skuffet den dag han ikke kommer eller ringer!

Kan jeg nekte de å treffes hvis han ikke holder avtaler?

Jeg vil sette samværet mellom de på vent til han er en ansvarsfull pappa!

Bedre å ha en pappa som stiller opp å bryr seg oppriktig, enn en pappa som kommer sånn av og til... frustret*

[jolie]

Tråden er ryddet. Reglene.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

sannsligvis kommer han ingen vei med noe her... i følge det du skriver, så er det jo svært lite som taler for hans fordel.. Du må gjøre det du føler er rett og tryggest for ditt barn. Det er ikke anbefalt at små barn har lengre samvær, kun korte, hyppige!

Men for å si en ting til, det er mange flotte fedre der ute, som urettmessig blir fratatt barna sine, mye pga av mors egoisme (er mor selv altså...) Men håper og tror ikke utifra det du skriver at du er en av dem! Stå på ditt, barnet er såpass liten enda, og har det best med faste, trygge rutiner! (men du burde skaffe deg en god advokat, som har erfaring med slike saker, og som kan tale din sak, råde deg om rettigheter ol. så du ikke gjør noen feiltrinn)

[Nessa!]

Takk for svar alle sammen Betrygget!

[tingeling]

Jeg ville tatt kontakt med familievernkontoret og fått satt opp en avtale om at han skal komme på besøk og gjøre de vanlige pappa-tingene. Frem mot avtalen bør du skrive ned alt (det bør du gjøre etterpå også); alle avtalebrudd, avtaler som blir holdt osv.

Slik du beskriver ham kommer han jo sansynligvis ikke til å møte opp til megling og da viser du ihvertfall at du har gjort et forsøk.