Misliker barn

[Gjest Gjest*hmmm]

Jeg kan ikke noe for det. Jeg misliker barn og har alltid gjort det. Jo yngre, dess verre. Babyer syntes jeg er direkte ekle. Av og til mistenker jeg at det er en type fobi. Ikke enkelt når vennene får barn og man må omgås dem. Til og med barn av venner og slektninger får meg til å kaldsvette.

Det virker som det er litt tabu for en kvinne å ikke like barn. Man kan jo også si at det er naturstridig..? Av og til er det flaut å føle det slik.

Er det fler der ute som misliker barn? Hva tenker dere om saken?

[Gjest AM]

Jeg hate babyer. Jeg skulle ønske at når en fikk barn kom de ut som 5åringer..

Dette er noe alle vet om meg.. Og når jeg var på jobbintervju klarte jeg å si at jeg hatet babyer, men jeg fikk jobben for det om

Tror tidene har forandret seg.

Jeg føler at det ikke er like mye fokus på at alle ska ha barn. Jeg for min del skal ikke ha barn før alt det andre er på plass!

Jeg hater spesielt når mødre skal presse deg til å holde babyen.. Urk..

[Maarleeneee]

Greit nok og ikke orke sånne unger som griner å sånt, vet mange inkludert meg blir irritert når jeg sitter på bussen og småunger begynner å grine å hyle.

Men å mislike i så stor grad som du tydeligvis gjør, har jeg aldri hørt om. Høres litt unormalt ut :/

Så jeg regner med du aldri skal få barn selv?

[Gjest Gjest*hmmm]

Nei, jeg er naturligvis ikke interessert i å få egne barn.

[Gjest Gjest]

Synes det høres ganske sykt ut å ikke like barn...

[Maarleeneee]

Du vet at du selv var barn engang ikkesant? :/

[Gjest Gjest*hmmm]

Syntes det er ganske sårende å få inisinuert at jeg er syk og liknende. Det er jo ikke noe spesielt hyggelig å ha det slik. Jeg har ikke valgt det. Jeg lurte bare på om det var flere som opplever de samme vanskelighetene.

Selvsagt var jeg et barn selv, men jeg var ikke glad i å være sammen med andre barn, foretrakk voksent selskap. Jeg utviklet meg raskt og leste f.eks. i veldig tidlig alder. Moren min syntes det var litt merkelig. Jeg var ikke et vanlig barn og har dermed aldri lært meg å forholde meg til andre barn. Men uansett ønsket jeg ikke at dette skulle handle om meg personlig, men fenomenet.

Det virker som det er mer "alvorlig" for en kvinne å føle det slik enn en mann?

[Gjest Wolfmoon]

Ikke veit jeg, men jeg har det mer eller mindre på samme måten. Jeg liker ikke barn, og ønsker meg overhodet ikke barn selv.

Men standardkommentaren fra folk flest er "du kommer nok til å forandre mening bare du runder 30", og den irriterer vettet av meg. Så helt akseptert er det nok ikke at man ikke vil ha barn!

Og å insinuere at noen er syke bare fordi de ikke liker barn blir for dumt, hvis de derimot behandler barn totalt uten respekt blir det noe annet. Jeg kan fortsatt vise barn respekt for de individene de er, men det er svært sjelden jeg tar initiativ til kontakt med barn!

[Gjest WildRider]

Synes det høres ganske sykt ut å ikke like barn...

Hvorfor det? Hvorfor er det sykt? Det lurer jeg på.. Jeg liker ikke barn, jeg har ingen behov for å oppsøke barn, og jeg ønsker meg heller ikke barn. Og jeg kan absolutt ikke fordra kommentarer som "jaja, du er enda ung, vent ett par tre år til du så skal du se". Hvordan kan egentlig folk vite hva jeg ønsker meg om 2-3 år, når jeg ikke vet det selv en gang. En ting jeg vet, barn skal jeg ikke ha. Jeg respekterer barn, jeg er ikke ekle mot dem, behandler dem for den de er, men jeg oppsøker dem ikke. Noen liker småunger og alt som har med dem å gjøre, andre syns ikke noe om temaet, respekter det er du snill

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg liker heller ikke barn, og det forbeholder jeg meg retten til å gjøre uten å få stilt noen diagnose. Jeg likte ikke barn når jeg selv var barn, jeg liker ikke barn nå og jeg skal selvsagt aldri skaffe meg noen (er forlengst sterilisert).

La de som liker barn få gjøre det, og la oss andre være som vi er. Det er mange nok som liker barn til at jorda er overbefolket, så hva er problemet?

[Cata]

Helt enig, dvs. jeg hater ikke barn som sådan, men misliker å få dem "presset på meg" og unngår nærkontakt med dem så fremt jeg kan - uten å overskride normal folkeskikk. Dermed har jeg heller ikke skaffet meg noen og jeg kan garantere at selv om jeg passerte 30 for mange år siden så har den biologiske klokken ikke kommet med et eneste "tikk".

Sørget for å bekjentgjøre dette for mine venninner i god tid før de selv fikk barn slik at de ikke skulle komme og lempe den unge håpefulle i fanget på meg. Dette ble stort sett respektert.

Det morsomme er at nå når venninnene mine begynner å få store unger så har jeg et godt forhold til de fleste av dem. (Dvs. dem som jeg har truffet en del ganger - bor så langt unna de fleste venninnene at jeg ikke treffer dem jevnlig.)

[Gjest Gjest*hmmm]

Ja, det er selvfølgelig forskjell i det å ikke like barn og det å behandle barn uverdig. Selv unngår jeg dem i den grad jeg kan, men behandler dem ordentlig og med respekt fordi de er jo mennesker. Imidlertid syntes jeg det er veldig vanskelig å kommunisere med barn. Det å late som man er interessert og det å måtte kommunisere på barnenivå syntes jeg er fryktelig slitsomt. Heldigvis har folk flest glede av nettopp dette, så det er ikke et stort tap for verden at jeg ikke er slik.

[Cata]

Ja, det er selvfølgelig forskjell i det å ikke like barn og det å behandle barn uverdig. Selv unngår jeg dem i den grad jeg kan, men behandler dem ordentlig og med respekt fordi de er jo mennesker. Imidlertid syntes jeg det er veldig vanskelig å kommunisere med barn. Det å late som man er interessert og det å måtte kommunisere på barnenivå syntes jeg er fryktelig slitsomt. Heldigvis har folk flest glede av nettopp dette, så det er ikke et stort tap for verden at jeg ikke er slik.

Leave it to the experts....

Så kan vi andre snakke med dem og være kule tanter når de er blitt umulige tenåringer .

Kom forresten på det etter at jeg postet forrige innlegg - jeg likte heller ikke barn da jeg var barn. Er sikkert en dypere psykologisk greie bak det der.

[Pingting]

Synes ikke det er noe galt i å ikke like barn, nei. Det vil si: så lenge du føler det er greit for deg selv, at det ikke er til "hinder" for deg på noen måte (det nevner jeg da siden du sammenlignet det litt med fobi).

Nei, enhver er nok sin egen lykkes smed. At andre synes du er rar, ville jeg ikke bry meg noe om

[msDelenn]

mange som ikke like rbarn. Sånn er livet, og bra er det. ellers ville jordens befolkning vært enda verre enn det er idag:)

Har respekt for de som ikke vil ha, og de som har.

Det er ditt liv,du lever bare en gang, lev i nuet!

[Gjest WildRider]

Leave it to the experts....

Så kan vi andre snakke med dem og være kule tanter når de er blitt umulige tenåringer .

Kom forresten på det etter at jeg postet forrige innlegg - jeg likte heller ikke barn da jeg var barn. Er sikkert en dypere psykologisk greie bak det der.

Samme her, ja.

[Jade]

Jeg elsker barn, men respekterer selvsagt at andre ikke vil ha barn. Jeg har ei veninne som ikke vil ha barn. Synes ikke det er rart eller "feil" i det hele tatt. Jeg har tatt mitt valg, og hun har tatt sitt. Det viktigste er at vi tar det valget som er riktig for oss, og ikke for alle andre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg kan ikke noe for det. Jeg misliker barn og har alltid gjort det. Jo yngre, dess verre. Babyer syntes jeg er direkte ekle. Av og til mistenker jeg at det er en type fobi. Ikke enkelt når vennene får barn og man må omgås dem. Til og med barn av venner og slektninger får meg til å kaldsvette.

Det virker som det er litt tabu for en kvinne å ikke like barn. Man kan jo også si at det er naturstridig..? Av og til er det flaut å føle det slik.

Er det fler der ute som misliker barn? Hva tenker dere om saken?

på studio 5, på tvnorge FEM, var det en dame som snakket om dette. det fins en forening som heter 'best uten barn'. de har selvsagt ikke som formål å få flest mulig medlemmer, men å være en støttespiller for de som føler det samme. ta kontakt med dem du:)

[Gjest StockDama]

Jeg er heller ikke noe begeistret for barn. De er helt "ok", men mer enn det engasjerer jeg meg ikke i. Oppsøker de ikke, men unngår de ikke heller. Ikke har jeg lyst på egne heller, og føler ikke at det er noe galt i det.

Kan legge til at jeg heller ikke var så veldig glad i å leke med andre barn når jeg var mindre. Så kanskje det har en sammenheng? hvem vet...ikke jeg =/

[Teriyaki]

Synes det høres ganske sykt ut å ikke like barn...

Synes det høres ganske sykt ut å ikke like hunder, fugler, edderkopper, sjokolade osv.

Satt på spissen her da, men ærlig talt. Folk er forskjellige.