Føler at jeg ble tvunget til å flytte

[Gjest Jente_19]

Hei, student på 19 her. Går på NTNU i Trondheim og trives godt men mitt sosiale liv har det siste semesteret gått utover karakterene mine. Har også havnet i krangel med en fyr på byen som endte i anmeldelse og det har vært litt mye fyll og sånn.

Bodde i kollektiv med 4 andre festfolk, både gutter og jenter som vel må ta noe av skylden.

Pappan min er snill og veldig ressurssterk og tok affære i november. Han rett og slett tvangsflyttet meg ut av kollektivet og inn i et annet kollektiv med 3 andre jenter som alle er personelig kristne. Huseier er også kristen og det er strenge husregler her.

Og nå sitter jeg her på rommet mitt, savner mine gamle venner og har dårlig samvittighet for de jeg bor med som ikke har vært annet enn søte og utrolig hjelpsomme helt fra første dag.

Hva bør jeg gjøre for å tilpasse meg denne nye situasjonen, eller bør jeg bare drite i alt å flytte tilbake? De jentene jeg bor med er så rene, pene og skikkelige at jeg får helt noia. Føler meg ekkel og skitten ved siden av dem.

Hilsen meg

[Gjest Gjest]

Går det ikke an å finne en mellomting? En hybel der det ikke er fest hele uka (kanskje helst noe helt for deg selv litt utenom studentmiljøet), men der du ikke må dele med mennesker du ikke har noe til felles med?

Å flytte tilbake høres ikke sunt ut hvis det fikk deg opp i problemer å bo der. Men du skal ikke trenge å bo en plass du mistrives heller.

[Gjest Tuppi]

Du trenger jo ikke sitte inne med dem og få noia fordi om du bor der. Et eller annet sier meg at du er en som kan tenkes å ty til mer drama enn nødvendig ;-) Skaff deg noen sosiale greier som du kan drive med som har såpass mye action at du får "rast av deg" litt, i tillegg til at du får litt mindre tid sammen med samboerene dine. Vet det er miljø for både dykking, fjellklatring og helt sikkert mye annet i Trondheim.

Lykke til, jeg skjønner godt at det blir litt klamt å sitte og trykke sammen med rene pene... samtidig som pappaen din har gjort det han har gjort av en veldig god grunn og du er veldig heldig som har en pappa med så mye tak i! Han fortjener at du gjør det beste ut av det :-)

[Gjest Jente_19]

Takker for svar. Joda, jeg vet at pappa bare vil meg vel og jentene her er virkelig snille. I går kveld kom hun ene inn og spurte om hun skulle vaske sengeklærne mine. Jeg ble så forfjamset at jeg bare nikket, fikk ikke fram ett ord.

Jentene her gjør ting for hverandre, en tar klesvasken en kveld mens den andre lager mat og den tredje vasker fellesområdene. Også meg da, som ennå ikke er inni hvordan ting funker her.

Nå reiser snart alle hjem til jul men jeg tror jeg skal prøve å være her litt til. Det er fint her, det er sentralt men rolig, vi har en hage her og ikke masse trafikk utenfor. Jeg har tenkt litt de siste dagene og jeg synes jeg skylder pappa å prøve.

Men jeg trenger noen tips: hva skal jeg gjøre for å passe mer inn. Jeg skjønner at jeg må blitt mer hygienisk.

[Gjest Aurora Borealis]

Men jeg trenger noen tips: hva skal jeg gjøre for å passe mer inn. Jeg skjønner at jeg må blitt mer hygienisk.

Disse jentene du bor sammen med høres ut som de kan være greie å prate med. De er sikkert forståelsesfulle hvis du ber om å prate med dem og spør hva du kan gjøre for å bidra til fellesskapet. Du kan kanskje få dine faste oppgaver, kanskje noe som går på andre ting enn å vaske dersom det ikke er din sterkeste side.

Hvis du føler at du ikke får vist dem at du setter pris på omtanken deres med ord så kan du jo gi dem en liten symbolsk julegave hver. En takk for at de tar imot deg med åpne armer. Ikke noe dyrt eller fancy. Kanskje en av disse små "visdomsordbøkene" som sier takk.

Du trenger jo ikke å bli som dem for å passe inn. Du er deg, på godt og vondt. Så lenge man oppfører seg greit mot andre så er det jo bare spennende at man er ulike hverandre.

Det kan tenkes at du med tiden kommer til å trives kjempegodt der du bor nå. Selv syntes jeg i hvertfall det var greit å bo på hybel der jeg delte kjøkken med rolige, voksne damer da jeg var student. (De var også studenter) Da hadde jeg muligheten til å gå ut på fest når jeg ville, og samtidig hadde jeg min lille rolige hybel jeg kunne trekke meg tilbake til når jeg trengte ro og fred. En fin kombinasjon!