Er barn for alle?

[Gjest nem]

I det siste har jeg hatt mange tanker om fremtiden... Jeg er 26 år, har kjærste, er ferdig utdannet og har en god og sikker jobb... Jeg har jobbet i 3.5 år, og jeg burde vel begynne å tenke på familie... Kjærsten min er endel år eldre enn meg, og har ingen ønsker om å få flere barn (han har 3 fra før)...

Jeg vet ikke om jeg ønsker å få barn selv, men ønsker ikke å utelukke muligheten... Å få barn er noe helt spesielt, og ikke noe alle kan...

Vi har pratet mye om det, og han har gjort det klart hva han vil... Han sier han elsker meg og tror vi to kan få det bra sammen, men samtidig påpeker han at det største i livet hans var å få barn, og ikke vil ta det fra meg. Jeg elsker ham og jeg vet han elsker meg...

Jeg har ikke lyst å kaste bort tiden heller... Hverken for ham eller meg... Det jeg lurer på er om han kan elske meg nok, til at jeg ikke angrer senere???

[Gjest *Mim*]

Jeg har ikke lyst å kaste bort tiden heller... Hverken for ham eller meg... Det jeg lurer på er om han kan elske meg nok, til at jeg ikke angrer senere???

Hva tror du selv?

[Gjest Gjest]

Ingen kan se fremtiden (og godt er det).

Du blir nødt til å satse den ene eller den andre veien.

Men siden jeg elsker å blande meg så må jeg si noe.

Denne quoten er den jeg reagerer på;

Det jeg lurer på er om han kan elske meg nok, til at jeg ikke angrer senere???

Det er ikke hans ansvar. Han kan bare elske deg, å sørge for at du ikke angrer er fullestendig opp til deg. Det må være ditt valg, det må være din avgjørelse. Hvis du legger din fremtidige lykke fullstendig på han på den måte så vil det feile uansett.

[Lissi]

Du MÅ tenke på at alt kan skje. Du kan gi opp barn pga han, å ende opp alene i 40 årene og angre som en hund.

Å gi slipp på det å få barn bør være gjennomtenkt til fingerspissene, så det ikke blir et stort savn når det løpet er kjørt!

Jeg hadde ikke valgt bort barn pga en mann! Men jeg er veldig klar på hva jeg vil!

[msDelenn]

Du MÅ tenke på at alt kan skje. Du kan gi opp barn pga han, å ende opp alene i 40 årene og angre som en hund.

Å gi slipp på det å få barn bør være gjennomtenkt til fingerspissene, så det ikke blir et stort savn når det løpet er kjørt!

Jeg hadde ikke valgt bort barn pga en mann! Men jeg er veldig klar på hva jeg vil!

enig med lissi.

Dersom du er usikker..så har du jo svaret.

[Gjest AnneShirley]

Å velge om man skal ha barn eller ikke er et stort valg. Et av de aller mest betydningsfulle man tar i livet.

Å velge bort barn på grunn av en mann synes jeg generelt ikke virker som en god ide.

Og vinklingen om han "elsker deg nok" synes jeg også virker litt merkelig. Det er dine egne følelser du må føle deg trygg på.

[SIFA]

Vil du ha barn? Viss du ser for deg en lykkelig framtid, er det barn med i bildet? Uansett hvor mye han elsker deg, kan ikke han få deg til å glemme ditt ønske om barn.

[Gjest nem]

Vil du ha barn? Viss du ser for deg en lykkelig framtid, er det barn med i bildet? Uansett hvor mye han elsker deg, kan ikke han få deg til å glemme ditt ønske om barn.

Jeg tror ikke jeg ønsker meg barn, men vil ikke utelukke det helt... Men for å være helt ærlig ser jeg vel ikke for meg barn i min fremtid... Det virker bare som alle rundt meg forventer at jeg skal få barn, og når jeg prater med de om følelsene mine er det liten støtte å få. Tull, sier de, selvfølgelig skal du bli mor...

Vel jeg er 26 og morsgenet har jeg ikke sett noe til ennå. Vet jeg er fremdeles ung, men det burde vel begynne å slå inn nå??

[msDelenn]

Jeg tror ikke jeg ønsker meg barn, men vil ikke utelukke det helt... Men for å være helt ærlig ser jeg vel ikke for meg barn i min fremtid... Det virker bare som alle rundt meg forventer at jeg skal få barn, og når jeg prater med de om følelsene mine er det liten støtte å få. Tull, sier de, selvfølgelig skal du bli mor...

Vel jeg er 26 og morsgenet har jeg ikke sett noe til ennå. Vet jeg er fremdeles ung, men det burde vel begynne å slå inn nå??

det er mange som er frivillige barnløse. Ikke noe galt med det.

Men bare du vet svaret her. Og du har mange år igjen på å bestemme deg. Fleste av mine venninner har nettopp begynt å tenke på barn og bli gravide (jeg var den første og tidlig ute i min venne gjeng), og de er alle over 33 år gammel...

Selv min søster på snart 40 skal få et barn nå. Så det er aldri for sent.

Og noen vil rett og slett ikke ha barn, Det er du som bestemer dette.

[Gjest nem]

det er mange som er frivillige barnløse. Ikke noe galt med det.

Men bare du vet svaret her. Og du har mange år igjen på å bestemme deg. Fleste av mine venninner har nettopp begynt å tenke på barn og bli gravide (jeg var den første og tidlig ute i min venne gjeng), og de er alle over 33 år gammel...

Selv min søster på snart 40 skal få et barn nå. Så det er aldri for sent.

Og noen vil rett og slett ikke ha barn, Det er du som bestemer dette.

Takk!!!

I min famile og vennekrets er det ikke ok og ikke ønske barn virker det som. Trenger å høre at det ikke er unormalt. Å få barn bare for å være "normal", og som alle andre er bare egoistisk....

[msDelenn]

Takk!!!

I min famile og vennekrets er det ikke ok og ikke ønske barn virker det som. Trenger å høre at det ikke er unormalt. Å få barn bare for å være "normal", og som alle andre er bare egoistisk....

Det er bare tull. Synes det er trist at mange jenter blir presset til å danne familie, som kansje de ikke vil. i allefall ikke enda. Mange som blir "modne" senere i livet. Og andre som rett og slett ikke vil ha familie. Det er ikke noe galt i det!

Kos deg du... så vil tiden vise hva du ønsker i livet. Det er ditt liv, ingen andres.

[Gjest AnneShirley]

Selvfølgelig er det helt ok og normalt å ikke ville ha barn.

Mitt poeng var bare at dette er et valg du bør ta ut i fra dine egne følelser.

[Gjest Gjest]

Kjære deg! Ikke få barn kun fordi andre forventer det. Det kommer ingenting godt ut av det

[Gjest Gjest]

Uansett, på nåværende tidspunkt ønsker du ikke barn, så da er saken grei.

Skulle behovet melde seg i fremtiden, så får du gjøre det som må gjøres. Om det blir å bryte med han du er sammen nå, og lete etter en ny, så får du gjøre.

[Gjest men]

Hva er egentlig dealen med samboeren din?

Han ønsker ikke barn. Betyr det at:

1. Han ønsker seg ikke barn, men er innstilt på å omstille seg hvis du ønsker deg et.

2. Han er innstilt på å få et til, hvis det er det du vil, hvis dere får barnet før han blir eldre/ungene hans blir eldre og det er tyngre å begynne på nytt.

3. Han ønsker seg ikke barn, og vil trekke seg dersom det blir et must for deg.

Å være mor og å være livspartner er to forskjellige ting, og det ene kan ikke oppveie for det andre. Men begge deler kan velges vekk, kun du kan vite hva som er riktig for deg å satse på, eller gi avkall på.

Du har mange år å bestemme deg på, men glem kommentaren om at det aldri blir for sent. For det blir det. For noen få kommer overgangsalder eller andre fruktbarhetsproblemer tidlig (rett over 30 og yngre), for noen sent.

Barn er absolutt ikke for alle, og velger du det, risikerer du jo å ikke like det preget foreldrerollen setter på livet ditt i mange tiår.

[msDelenn]

Du har mange år å bestemme deg på, men glem kommentaren om at det aldri blir for sent. For det blir det. For noen få kommer overgangsalder eller andre fruktbarhetsproblemer tidlig (rett over 30 og yngre), for noen sent.

beklager om kommentaren var feil ordlagt. Men regner jo med at TS vet at etter en vis alder så kan ikke kvinner bli gravide.

Men det er mange som får barn rundt 30-40 års aldern.

Hele poenget var å fortelle at man ikke trenger å stresse om det nå, hun er forsatt veldig ung.

Lykke til TS.

[Gjest Glør]

Jeg synes ikke at barn er nødvendighet, det er ett valg man tar. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil ha barn, og samboeren min vil i utgangspunktet ikke ha. Samtidig har vi snakket om det, og jeg er jo forberedt på at dersom det å få barn en dag blir så viktig for meg at jeg vil ha, så kan det innbære å bryte med han. Men så lenge jeg ikke har bestemt meg, og heller mot nei, så tenker jeg at det får jeg ta dersom behovet skulle dukke opp. Og han sier at dersom jeg skulle føle behov for barn en dag, så vil han at jeg tar det opp med han først, så han får mulighet til å ta stilling til det, før jeg eventuelt stikker.

Jeg synes dette funker greit, man kan uansett ikke detaljplanlegge livet sitt, og ingen vet helt hvordan de føler det rundt slike ting om 5, 10 eller 15 år, og så lenge man er glad i hverandre og snakker om ting stoler jeg på at det ordner seg, på den ene eller den andre måten.

[{Wilma}]

Valget du tar bør være uavhengig avkjæresten din sine ønsker.

Det er ditt liv, det er du som bestemmer, og det er bare du som enten lever lykkelig som frivillig barnløs, eller er den som sitter igjen og kanskje ender opp bitter på mannen din (noe du ikke har grunn til, han har vært ærlig) den dagen tiden har gått fra deg...

[LukaFrost]

Jeg er ikke av de som alltid har lengtet etter å få barn. Livet mitt er helt fint uten. Jeg vet rett og slett ikke om jeg har lyst på det livet man får med barn. Det holder lenge for meg å være supertante. Jeg skjønner meg ikke på de som har lys til å kose med enhver baby inen en radius på 10 meter.

Jeg har alltid sagt at jeg skal bli 30 før jeg får barn, og har liksom forventa at lysta til å få barn skulle komme. Det har den ikke. Det rasler ikke i eggstokkene etter besøk hos venner som har barn.