Samtale med presten

[angara]

Ja, da har vi altså vært på samtale med presten. Og jeg kan ikke si at det gikk så bra. He he, ingenting gikk direkte galt, altså, men det var ganske vanskelig.

Det er jammen ikke lett å sitte der og sette ord på følelsene for partneren - og jeg og min kjære er ikke av den typen som prater så mye om følelser i utgangspunktet. Men vi vet jo at vi er rett for hverandre! Følte at presten ikke ble helt overbevist. Hun satt jo der og noterte i blokken sin, og spurte oss etter tur hva det var som gjorde nettopp HAN spesiell for meg, eller hva det var han falt for ved meg. Ingen av oss hadde så mye å svare, gitt... Og hun prøvde igjen og igjen å hale ettellerannet utav oss, om følelsene for hverandre. Vi er ikke så vante til å sette ord på slikt, bli spurt så direkte om personlige ting.

Følte nesten at vi ikke var helt troverdige som brudepar. At presten tenkte "det der kommer aldri til å vare!"

Gruer meg til å høre talen til presten under vielsen, kan ikke skjønne hva hun skal si om oss etter dette "intervjuet".

Tenkte selvfølgelig på mange ting etter vi hadde kommet hjem. DET kunne jeg ha sagt, eller jeg kunne ha nevnt DEN episoden!

Tanken slo meg, at dersom en av oss hadde kommet fra et annet land, ville kanskje presten tro at dette var et proforma-ekteskap for å skaffe den ene av oss oppholdstillatelse.

Altså: Et godt råd er å forberede seg litt på hva man skal si til presten.

[nipa]

Altså: Et godt råd er å forberede seg litt på hva man skal si til presten.

Dette har jeg også tenkt på, hva sier man...? Vi er heller ikke å gode på å utrykke følelser ovenfor andre. Vi snakker sammen om slike ting, veldig unaturlig å fortelle om det til en fremmed prest. Men har hørt at noen er mer inngående enn andre. Det virket som om hun her var grundig i sin jobb. En veninne av meg fikk bare praktiske spørsmål om: hvor møttes dere, hva liker dere å gjøre sammen osv.

Bare glem dama, hun tør ikke si noe som virker dumt i den talen likevel. Det går sikkert bra.

[Gjest nettopp]

og jeg og min kjære er ikke av den typen som prater så mye om følelser i utgangspunktet.

Å sette ord på følelsene sine er utrolig viktig da! Vil ikke virke nedlatende, men det er gjerne noe som kommer med ”alder og erfaring”. Er dere unge? Kanskje du og forloveden bør ta en prat sammen om en del av de spørsmålene presten stilte? Det bør jo være ting du har tenkt igjennom før du gifter deg.

Når det gjelder talen til presten trenger du ikke bekymre deg. Hun kommer sikkert til å gjøre den så fin og personlig hun bare kan.

Hvis du kom på mange ting i ettertid som du gjerne ville hatt med går det an å sende en mail eller ta en telefon til presten.

[KittyBambi]

Å sette ord på følelsene sine er utrolig viktig da! Vil ikke virke nedlatende, men det er gjerne noe som kommer med ”alder og erfaring”. Er dere unge? Kanskje du og forloveden bør ta en prat sammen om en del av de spørsmålene presten stilte? Det bør jo være ting du har tenkt igjennom før du gifter deg.

Når det gjelder talen til presten trenger du ikke bekymre deg. Hun kommer sikkert til å gjøre den så fin og personlig hun bare kan.

Hvis du kom på mange ting i ettertid som du gjerne ville hatt med går det an å sende en mail eller ta en telefon til presten.

Når er det vanlig å ta en prat med presten? Altså, hvor lenge før bryllupet?

[ashera]

Presten spør nok ikke om slikt for å forhøre dere, men for å bli kjent, slik at hun kan lage en mer personlig tale til dere.

[angara]

Å sette ord på følelsene sine er utrolig viktig da! Vil ikke virke nedlatende, men det er gjerne noe som kommer med ”alder og erfaring”. Er dere unge? Kanskje du og forloveden bør ta en prat sammen om en del av de spørsmålene presten stilte? Det bør jo være ting du har tenkt igjennom før du gifter deg.

Når det gjelder talen til presten trenger du ikke bekymre deg. Hun kommer sikkert til å gjøre den så fin og personlig hun bare kan.

Hvis du kom på mange ting i ettertid som du gjerne ville hatt med går det an å sende en mail eller ta en telefon til presten.

Jeg tror folk er forskjellige, og ikke alle er så glade i eller komfortable med å sette ord på følelsene sine foran vilt fremmede. Jeg følte meg i allefall ikke komfortabel med det, og visste heller ikke at det var påkrevd i en slik samtale, hadde trodd at det dreide seg mest om det praktiske.

Vi er nok litt over gjennomsnittet her inne, aldersmessig. Kanskje derfor vi er litt ukomfortable med å snakke med en tredjepart om følelsene for hverandre, de som er unge i dag har kanskje lært seg til å eksponere seg selv bedre, på grunn av at det ligger mer i tiden å være åpen om følelser.

Akkurat nå håper jeg talen til presten blir så lite personlig som mulig. Vi endte med å ramse opp CV-ene våre, nærmest. Når hun spør "Fortell noe om deg selv" - hva skal man si? Det ble slik at vi ramset opp hvor vi kom fra, hadde bodd, hva vi hadde jobbet med og drevet med i løpet av livet. Kjempeuinteressant, egentlig, det sier jo lite om hvem vi er som personer, men jeg fikk ikke frem noe annet.

Det er mye lettere å være på jobbintervju, da har man i allefall et tema å snakke om, som ikke trår over intimgrenser eller blir "klissete"...

[angara]

Når er det vanlig å ta en prat med presten? Altså, hvor lenge før bryllupet?

Vi hadde praten ca 3 uker før. De andre som skal gifte seg i samme kirke på samme dag, skal ha praten i neste uke (sa presten). Det er vel kanskje det som er vanlig - en to-tre uker før?

[Nyttårsbrud]

Jeg tror folk er forskjellige, og ikke alle er så glade i eller komfortable med å sette ord på følelsene sine foran vilt fremmede. Jeg følte meg i allefall ikke komfortabel med det, og visste heller ikke at det var påkrevd i en slik samtale, hadde trodd at det dreide seg mest om det praktiske.

Vi er nok litt over gjennomsnittet her inne, aldersmessig. Kanskje derfor vi er litt ukomfortable med å snakke med en tredjepart om følelsene for hverandre, de som er unge i dag har kanskje lært seg til å eksponere seg selv bedre, på grunn av at det ligger mer i tiden å være åpen om følelser.

Akkurat nå håper jeg talen til presten blir så lite personlig som mulig. Vi endte med å ramse opp CV-ene våre, nærmest. Når hun spør "Fortell noe om deg selv" - hva skal man si? Det ble slik at vi ramset opp hvor vi kom fra, hadde bodd, hva vi hadde jobbet med og drevet med i løpet av livet. Kjempeuinteressant, egentlig, det sier jo lite om hvem vi er som personer, men jeg fikk ikke frem noe annet.

Det er mye lettere å være på jobbintervju, da har man i allefall et tema å snakke om, som ikke trår over intimgrenser eller blir "klissete"...

Huff da..kjedelig å sitte igjen med d inntrykket etter samtalen da, og spesielt siden d ikke er lenge til..

Men som noen andre skriver over, så kan d kanskje være en god ide å sende en mail til presten der du skriver alt d du har kommet på i ettertid. Av og til er d enklere å sette ord på følelsene ved å skrive de ned... d syns i allefall jeg..

Dessuten, d er bare du og din kommende mann som har noe med følelsene dere har for hverandre! Og ja..syns d er godt d du skriver om at d er ikke alle som liker å brette ut følelseslivet for fremmede personer, og d vil jeg si gjelder uansett alder!

[msDelenn]

Uff, dette gruer jeg meg til også. Kjæresten min og meg er også litt stille mennesker. Og å si til en "fremmed" dype følelser er vansklig. KOmmer nok også til å føle at jeg ikke klarer å si noe riktig.

Det gikk sikkert bra. Hun presten har vel lang erfaring med par, og det er garantert at hun har møtt helt like par som dere (og som meg) . Men er forsatt nervøs... hehe