Påfallende mange tråder om uføretrygd

[Gjest Gjest]

Legger merke til at det er vanvittig mange tråder om uføretrygd og forskjellige spørsmål i den anledningen i forumet om dagen.

Er det slik at flere og flere får innvilget uføretrygd? Er det litt enklere? I følge tall fra NAV går over 300 000 nordmenn på uføretrygd. Det er selvfølgelig ikke så mange som overhodet ikke kan jobbe. Hvorfor er uføretrygd blitt så attraktivt?

Jeg bare presiserer: Jeg sier IKKE at ingen fortjener uføretrygd, at DU ikke gjør det eller noe annet i den retning. Jeg stiller kun spørsmål ved om det er blitt for lett å få mast seg til trygd i dette landet når man egentlig ikke trenger det.

[Gjest Også ufør]

Jeg reagerte på det samme i dag...

Jeg tror ikke det har blitt enklere å få innvilget uføretrygden, heller tvert i mot, men jeg tror terskelen for å søke har blitt lavere.

Jeg tror det er flere som søker FØR de er helt på felgen nå enn før, fordi det ikke lenger er forbundet med skam å søke uføretrygd.

[Gjest Gjest]

Enig. Det kan ikke vare mange år før de folkevalgte innser at det må foretas grep for å kunne opprettholde velferdssystemet. 300 000 + er et voldsomt tall.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror det har noe med at mange tror jobben skal være en dans på roser. Mange mener vel at dersom de er utslitte etter jobb, og ikke har noe ekstra overskudd så er man ikke i stand til å jobbe. Jobb er en del blod, svette og tårer, men dersom man overlever uten, så ser nok mange muligheten til å slippe. Hvorfor jobbe når maten kommer på bordet uansett?

[Gjest Også ufør]

Jeg tror det har noe med at mange tror jobben skal være en dans på roser. Mange mener vel at dersom de er utslitte etter jobb, og ikke har noe ekstra overskudd så er man ikke i stand til å jobbe. Jobb er en del blod, svette og tårer, men dersom man overlever uten, så ser nok mange muligheten til å slippe. Hvorfor jobbe når maten kommer på bordet uansett?

Beklager, men hvis du tror på det du selv skriver her, tror jeg det er på tide at du søker litt bakkekontakt.

[Haris Pilton]

Det er ikke lettere, og har nok derfor ikke så mye med tallene å gjøre.

NAV er et stressende nåløye, og absolutt ingen lett utvei, slik som det virker at flere tror.

Jeg er ufør nå og vil tørre å påstå at det var mindre stress å være i arbeid, blant annet pga hvor vanskelig NAV gjør det å være trygdet. Og jeg er ganske sikker på at jeg nå ikke bare snakker for meg selv. (men jeg er klar over at noen faktisk har det ganske greit med å være trygdet)

[cypress]

Jeg reagerte på det samme i dag...

Jeg tror ikke det har blitt enklere å få innvilget uføretrygden, heller tvert i mot, men jeg tror terskelen for å søke har blitt lavere.

Jeg tror det er flere som søker FØR de er helt på felgen nå enn før, fordi det ikke lenger er forbundet med skam å søke uføretrygd.

Er det ikke det?? Jeg kjenner ingen på trygd, og vet ikke hva de tenker om dette. Men jeg trodde virkelig trygdede fortsatt ble litt "satt i bås". Eller opplever de det ikke slik lenger? I så fall er jo det fint.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det har noe med at mange tror jobben skal være en dans på roser. Mange mener vel at dersom de er utslitte etter jobb, og ikke har noe ekstra overskudd så er man ikke i stand til å jobbe. Jobb er en del blod, svette og tårer, men dersom man overlever uten, så ser nok mange muligheten til å slippe. Hvorfor jobbe når maten kommer på bordet uansett?

Tja. Jeg tror faktisk at yrkeslivet er blitt for slitsomt for mange mennesker. Kravene og tempoet er så høyt, og det er ingen "lufterom" i arbeidsdagen. I min bransje er det ofte ikke tid til å spise lunsj, folk jobber gratis overtid for å få gjort unna ting, og "fritid" eller sosiale ting på ettermiddagen har man ikke overskudd til. Det er jo ikke slik at man ønsker uføretrygd av den grunn, men mennesker som har litt mindre å gå på, bittelitt skjør helse eller litt mindre ressurssterke: jeg tror at for disse kan arbeidslivet rett og slett bli for krevende. Det er synd, men effektiv organisering tror jeg innebærer bort-organisering av mindre effektive mennessker. Det letteste for samfunnet er å få disse over på et NAV budsjett.

[Gjest Også ufør]

Er det ikke det?? Jeg kjenner ingen på trygd, og vet ikke hva de tenker om dette. Men jeg trodde virkelig trygdede fortsatt ble litt "satt i bås". Eller opplever de det ikke slik lenger? I så fall er jo det fint.

Jo da, jeg må korrigere meg selv: ikke like stor skam som før burde jeg ha skrevet.

Nå søker mange til tross for stigmatiseringen, fordi de vet at de må dersom de skal overleve.

Men det er ikke lenge siden samfunnet var bygd opp rundt en inntekt i familien, i motsetning til to som det er lagt opp til i dag, og da var det flere som lot være å søke uføretrygd fordi de klarte seg uten.... Den gangen var det en større skam å ikke klare seg på en inntekt enn det er i dag.

[Helen]

Legger merke til at det er vanvittig mange tråder om uføretrygd og forskjellige spørsmål i den anledningen i forumet om dagen.

I forhold til brukerantallet på forumet synes jeg ikke det er påfallende mange tråder om emnet. Man må tenke på at det er flere tusen innom KG i løpet av dagen, nå i sted var over 700 innom samtidig.

[Gjest Stjernedryss]

300 000 er uansett alt for mange.

[Fluffie]

300 000 er uansett alt for mange.

Ja, jeg synes ogsaa det er et altfor hoyt tall for en saa lav befolkning. Men, disse inkluderer vel ogsaa midlertidig ufoere? Det kan jo vaere ganske mange som er ufoere i en periode av diverse aarsaker, men som gaar ut i jobb igjen naar de er friske nok. Det kan forklare ganske mange av de 300.000.

Selv om det nok er en del snyltere blant dem, saa gaar jeg utifra at de er et mindretall av de ufoere.

[Gjest Også ufør]

Ja, jeg synes ogsaa det er et altfor hoyt tall for en saa lav befolkning. Men, disse inkluderer vel ogsaa midlertidig ufoere? Det kan jo vaere ganske mange som er ufoere i en periode av diverse aarsaker, men som gaar ut i jobb igjen naar de er friske nok. Det kan forklare ganske mange av de 300.000.

Selv om det nok er en del snyltere blant dem, saa gaar jeg utifra at de er et mindretall av de ufoere.

Det utgjør en stor gruppe selv om de fleste er varig uføre, det regner jeg med er fordi midlertidig uføretrygd er realtivt nytt ennå.

En annen gruppe som også drar opp statistikken, er eldre som går på midlertidig uføretrygd i påvente av alderspensjon!

Seks av ti som ikke er yrkesaktive i alderen 50-55, er uføretrygdete.

Men det jeg synes er mest skremmende, er at antallet unge uføre (20-34 år) øker sterkt!

Jeg tror det er veldig viktig å finne årsakene til dette.

[Gjest Gjest]

Det kan være at mange føler større press enn før og faller under det.

[Gjest Gjest]

Det utgjør en stor gruppe selv om de fleste er varig uføre, det regner jeg med er fordi midlertidig uføretrygd er realtivt nytt ennå.

En annen gruppe som også drar opp statistikken, er eldre som går på midlertidig uføretrygd i påvente av alderspensjon!

Seks av ti som ikke er yrkesaktive i alderen 50-55, er uføretrygdete.

Men det jeg synes er mest skremmende, er at antallet unge uføre (20-34 år) øker sterkt!

Jeg tror det er veldig viktig å finne årsakene til dette.

Jeg tror gjesten her beskriver en stor del av årsaken ganske godt:

Tja. Jeg tror faktisk at yrkeslivet er blitt for slitsomt for mange mennesker. Kravene og tempoet er så høyt, og det er ingen "lufterom" i arbeidsdagen. I min bransje er det ofte ikke tid til å spise lunsj, folk jobber gratis overtid for å få gjort unna ting, og "fritid" eller sosiale ting på ettermiddagen har man ikke overskudd til. Det er jo ikke slik at man ønsker uføretrygd av den grunn, men mennesker som har litt mindre å gå på, bittelitt skjør helse eller litt mindre ressurssterke: jeg tror at for disse kan arbeidslivet rett og slett bli for krevende. Det er synd, men effektiv organisering tror jeg innebærer bort-organisering av mindre effektive mennessker. Det letteste for samfunnet er å få disse over på et NAV budsjett.

Jeg har tenkt nøyaktig samme tankene selv. Arbeidsmarkedet i dag har liten plass til oss som sliter med f.eks. psykisk helse (mange er uføre pga psykiske helseplager). Det er relativt lett å tilpasse jobben til en med en fysisk funksjonshemming, der blir vi stadig bedre. Feiler man noe fysisk så er ofte denne funksjonshemmingen konstant, altså man har ett problem å forholde seg til som ikke varierer fra dag til dag. (Nå snakker jeg generelt, det finnes selvsagt også fysiske hindringer som varierer fra dag til dag) Med psykiske lidelser blir ting mer uforutsigbart. Ene dagen er man "superkvinnen", neste dag orker man ikke stå opp av senga, en annen dag kan man jobbe som de fleste andre, for så å trenge en time, en dag eller en uke/måned for å komme over en psykisk knekk. Vi vet for lite om psykiske lidelser og hvordan man skal behandle dem. Og det er vanskelig å finne en jobb til en person som ikke aner om h*n kommer på jobb neste dag.

Jeg tror problemet i dagens samfunn er at det er et så sterkt krav om effektivitet og "supermenneskekrav" at de som før slet litt nå sliter maks og faller utenfor.

Jeg har vært sykemeldt i et år pga en psykisk knekk. Jeg skal nå over på yrkesrettet attføring, og håper jeg er ute i normalt arbeid igjen om kort tid. Å få stemplet attføring på meg føles ubehagelig, for det er et stigma rundt det også, til tross for at yrkesrettet attføring innebærer at jeg skal få hjelp til å finne en jobb som kan passe for meg. Det er uaktuelt for meg å søke uføretrygd. Jeg er altfor ressurssterk til å ende opp der i dag. Men det er ikke gitt at jeg aldri havner der. Pga min psykiske helsehistorie så er jeg ekstra utsatt for kravene i arbeidslivet. Jeg må finne en jobb som ikke knekker meg. Jeg er optimist og håper jeg skal klare det, men jeg har ingen garanti. Hadde jeg vært mindre ressurssterk enn jeg er så hadde vel veien i retning ufør vært ganske mye kortere. Men jeg tror det er et lite fåtall uføre som har ønsket seg den situasjonen de er i. Uføretrygd er en kriseløsning når ingenting annet funker. Noe må man jo ha å leve av.

[Gjest Gjest]

Er det ikke det?? Jeg kjenner ingen på trygd, og vet ikke hva de tenker om dette. Men jeg trodde virkelig trygdede fortsatt ble litt "satt i bås". Eller opplever de det ikke slik lenger? I så fall er jo det fint.

Må si jeg hadde litt samme reaksjonen. I min omgangskrets er det heller ingen som er ufør. Ingen som sier det i allefall. Men jeg ville vel ikke satt dem i bås. Hvem vet, plutselig er jeg der selv..

[PeeWee]

Men det jeg synes er mest skremmende, er at antallet unge uføre (20-34 år) øker sterkt!

Jeg tror det er veldig viktig å finne årsakene til dette.

Det gjør strengt tatt ikke det. Det er heller slik at antallet uføre i den aldersgruppen er så lavt, at tilogmed en liten økning blir ganske stor i prosent. Ellers stemmer det at uføretrygd har blitt en slags førtidspensjon. Over halvparten av de som trygdes er over 50 år gamle.

[Gjest provosertGjest]

Kan noen forklare meg hvordan man får uføretrygd uten at man har krav på det, disse "snylterne" dere snakker om? Å få uføretrygd er en lang prosess med leger og attester og erklæringer og jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kan snylte seg til varig uføre.

Jeg syns det er virkelig synd hvordan enkelte i denne tråden ser på de uføre. Jeg er ikke en av dem selv, men jeg har vært syk store deler av min ungdomstid så jeg vet hva sykdom kan gjøre med en, samt at jeg har vært innenfor NAV i et par år nå, og vet at det slettes ikke er enkelt for en som har krav på stønader å få dem, så hvordan det skal være en hel haug snyltere på uføretrygd lurer jeg virkelig på hvordan har gått seg til.

Jeg tror det er på tide å se på arbeidslivet fremfor uføretrygden. Det er vanskelig å få uføretrygd, men det er jammen meg ikke vanskelig å havne utenfor arbeidslivet. Hvorfor? Fordi arbeidslivet ikke lenger åpner for de som ikke kan yte 100% til enhver tid.

300 000 er mange mennesker på uføretrygd, men jeg kan ikke si det er et sjokkerende høyt tall når man tenker på hvor mange som er alvorlig syke i dette landet. Dessuten betyr det ikke at man aldri kan komme tilbake til arbeidslivet når man er varig uføretrygdet, det er absolutt en mulighet om man skulle bli friskere.

[Gjest Gjest]

Er det noen som har tenkt på at med dagens medisinske utvikling, så er det langt flere mennesker som overlever alvorlig sykdom og ulykker enn tidligere? Man redder langt flere for tidlig-fødte og spebarnsdødeligheten er nærmest null idag.

All denne redningen har selvfølgelig en pris, at ikke alle som reddes dermed er sikret et funksjonsfriskt liv...bare en tanke jeg fikk, som ikke synes å ha slått andre her inne.

[Gjest Gjest]

Legger merke til at det er vanvittig mange tråder om uføretrygd og forskjellige spørsmål i den anledningen i forumet om dagen.

Er det slik at flere og flere får innvilget uføretrygd? Er det litt enklere? I følge tall fra NAV går over 300 000 nordmenn på uføretrygd. Det er selvfølgelig ikke så mange som overhodet ikke kan jobbe. Hvorfor er uføretrygd blitt så attraktivt?

Jeg bare presiserer: Jeg sier IKKE at ingen fortjener uføretrygd, at DU ikke gjør det eller noe annet i den retning. Jeg stiller kun spørsmål ved om det er blitt for lett å få mast seg til trygd i dette landet når man egentlig ikke trenger det.

Å få uføretrygd i Norge har ikke vært lett, er ikke lett og kommer ikke til å bli lett.

Jeg tror nok heller at uføretrygd trenden på KG kan forklares ved hvilken brukere en finner her inne. De fleste som har tid til KG er vel ofte hjemmeværende, studenter eller lingende. Dermed vil det også være mange som er syke/uføre her inne.

Synes det er flåsete sagt av deg at ikke alle som har uføretrygd fortjener det. Å få innvilget uføretrygd er en omstendelig prosess.

Den økningen en har sett i uføre i Norge den siste tiden er også størst i aldersgruppen over 60 år.