Er han interessert i meg?

[Gjest gjest_trådstarter]

Spørsmålet mitt er i utgangspunktet ganske enkelt: Hva kan det bety at en gutt sier at han liker deg, men når dere er sammen snakker han nesten bare om seg selv? Han spør meg nesten ikke om noe. Jeg forstår ikke det, for selv vil jeg gjerne vite om han, og jeg spør. Men nå lurer jeg på om jeg ikke gidder mer. Fint hvis noen som har vært den ikke-spørrende parten svarer?

Takk

[Gjest Gjest_angelina_*]

Noen folk snakker jo bare om seg selv. Alltid.

Jeg har noen venner og bekjente som gjør det, og jeg har vært på date med en fyr som gjorde det. Det ble bare én date for å si det sånn (men etter den daten visste jeg hele livshistorien hans og mer til..). Det er et utrolig usympatisk trekk, men vanskelig å si om det er pga at han ikke er interessert i deg eller om han faktisk bare er sånn.

Ei av mine beste barndomsvenninner er slik, snakker bare om seg selv og hvis jeg prøver å tilføye noe så vrir hun det over på seg selv igjen. Er nesten litt morsomt å følge med på. Men jeg vet hun bryr seg om meg likevel=)

Han jeg var på date med var veldig interessert i å møte meg igjen, noe jeg syntes var latterlig. Han hadde jo ikke prøvd å bli kjent med meg engang og fremsto derfor som totalt uinteressert i meg når vi hang sammen.

Poenget er: jeg tror egentlig bare det betyr at han liker å snakke om seg selv. Så er det opp til deg å avgjøre om du synes det er OK eller ei.

[{Wilma}]

Hvis jeg ikke er interessert, så spør jeg sjelden.

[Gjest gjest_trådstarter]

Hvis jeg ikke er interessert, så spør jeg sjelden.

Hm... Men sier du da likevel at du er interessert?

Jeg lurer på om det er som angelina skriver, at han er av de som "bare er sånn". Og det er ikke spesielt interessant for meg nei. Men kanskje jeg skal gjøre han oppmerksom på det, for han virker som en fin gutt. Sånn at det kan gå bedre neste gang.

[{Wilma}]

Nei, jeg sier ikke noe som ikke er sant.

[Cata]

Han spør meg nesten ikke om noe. Jeg forstår ikke det, for selv vil jeg gjerne vite om han, og jeg spør. Men nå lurer jeg på om jeg ikke gidder mer. Fint hvis noen som har vært den ikke-spørrende parten svarer?

Jeg er den ikke-spørrende parten. For meg er det ensbetydende med å være uforskammet å spørre for mye. Det er ikke det at jeg ikke er interessert i folk, for det er jeg faktisk, men jeg er oppdratt til at man ikke skal spørre og grave om andre folks liv.

Tror flere menn enn kvinner har denne innstillinga. Antakelig tenker han sånn at du kommer til å fortelle det du vil han skal vite, så hvorfor spørre?

[Gjest gjest_ts]

Jeg er den ikke-spørrende parten. For meg er det ensbetydende med å være uforskammet å spørre for mye. Det er ikke det at jeg ikke er interessert i folk, for det er jeg faktisk, men jeg er oppdratt til at man ikke skal spørre og grave om andre folks liv.

Tror flere menn enn kvinner har denne innstillinga. Antakelig tenker han sånn at du kommer til å fortelle det du vil han skal vite, så hvorfor spørre?

Jeg forstår hva du mener her, men hvor langt trekker du den formen for høflighet? Stiller du ikke oppfølgingsspørsmål engang? Jeg har lagt merke til at der jeg sier noe hvor det ville være naturlig med et oppfølgingsspørsmål, forbinder han det heller til noe han selv har opplevd/tenkt. Jeg får liksom ikke det til å henge sammen med interesse.

[Cata]

Jeg forstår hva du mener her, men hvor langt trekker du den formen for høflighet? Stiller du ikke oppfølgingsspørsmål engang? Jeg har lagt merke til at der jeg sier noe hvor det ville være naturlig med et oppfølgingsspørsmål, forbinder han det heller til noe han selv har opplevd/tenkt. Jeg får liksom ikke det til å henge sammen med interesse.

Jo, jeg stiller oppfølgingsspørsmål hvis vi snakker om noe som ikke er kjempepersonlig. (Kan ikke helt komme på noen gode eksempler.) Men skal jeg spørre noen om noe personlig så skal jeg kjenne dem veldig godt, slik at jeg vet det er OK.

[_stian]

Jeg synes det er veldig viktig at den andre part stiller spm. Trenger å vite at det er interesse. Nå er jeg mer en som lytter og spør, enn å bare bable ut om meg selv - men er hyggelig å vite at den andre part viser interesse. Har gått på en date der jenta bare snakka om seg selv, jeg kjedet meg mot slutten og så henne aldri igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg er den ikke-spørrende parten. For meg er det ensbetydende med å være uforskammet å spørre for mye. Det er ikke det at jeg ikke er interessert i folk, for det er jeg faktisk, men jeg er oppdratt til at man ikke skal spørre og grave om andre folks liv.

Tror flere menn enn kvinner har denne innstillinga. Antakelig tenker han sånn at du kommer til å fortelle det du vil han skal vite, så hvorfor spørre?

Det er skrevet mange bøker om å vinne venner. De konkluderer som regel med at kluet er å la folk snakke om noe som interesserer dem, og at dette som regel er dem selv. Altså er det særdeles høflig å spørre folk om deres "ting". Ikke nødvendigvis private saker, men i all fall finne ut hva som interesserer folk og så ta det derfra.

jeg har en fetter som er konge på sjekking. Han sier at trikset er å være veldig interessert i damens gjøren og laden. gjerne høre hele livshistorien, og mer til.

Når du er sammen med en som bare prater om seg selv, kan det simpelthen være at du har truffet en uvitende ikke-kynisk person, som ganske enklet ikke tør å spørre om dine ting.

jeg kjenenr en som sier hun som regel prater om seg selv - fordi da kan hun umulig fornærme noen, sladre eller, si noe som hun ikke kan stå inne for

Det er så mange slags regler, så man må bare spørre den det gjelder hvis man er usikker på hva som foregår.

[Gjest Gjest]

Skjønner nesten ikke at folk tør spørre andre personlige ting jeg...folk er utrolig hårsåre og enkelte kan bli såååå såret, eller kjempefornærma og gjenta alt du sier om det ikke er helt tydelig med en gang i en spydig tone, og har du feil tonefall blir de opprørt over at du er så arrogant..

Men det er kanskje mest i jobbsammenheng jeg egentlig møter slike folk. Så jeg holder vel mest kjeft privat.

[Gjest Gjest_hei_*]

Han kan være usikker.

[Gjest gjest_ts]

Jeg tror ikke det er et stort problem likevel. Det virker som det jevner seg nå som vi kjenner hverandre bedre. Jeg liker han og tror egentlig han liker meg. Takk for lure svar.