Er kjæresten min glad i meg eller...?

[Gjest Bolivia]

Jeg skjønner ingenting jeg nå. Jeg vet ikke om kjæresten min bryr seg om meg eller ikke!

Vi møttes for over et halvt år siden, men etter kort tid flyttet vi til hver vår kant. Bestemte oss etter flyttinga for å være kjærester. Vi møtes omtrent én gang i måneden, og snakker sammen nesten hver dag.

Jeg syns det er veldig mye opp og ned i forholdet, mye fordi det er vanskelig for meg med avstanden. Men vi har møtt på et par skikkelig store problemer, som jeg ikke vet hvordan jeg skal tolke...

Det første var at jeg fant ut at han egentlig ikke har fortalt noen om meg, verken familien eller vennene. Men han bor langt unna familien og de fleste vennene hans har flyttet, så han snakker ikke med dem så ofte. Dessuten har jeg etterhvert skjønt at han liker å holde privatlivet sitt for seg selv, han ser ikke meninga i å fortelle alt til alle. Han regner med de skjønner det av seg selv når han forteller at han får besøk av den samme jenta hele tiden. Hva syns dere om dette? Er det bare sånn at folk er forskjellige med tanke på hvor mye de forteller, eller er det helt krise at han ikke har sagt noe?

Det andre vi strevde med var å få til å møtes. Jeg prøvde HELE tiden å finne datoer som passet for oss begge, men det ble vanskelig pga begge studerer og har det travelt. Jeg foreslo datoer men han hadde ikke fått skoleplanen osv enda. Så bestemte vi oss for ei helg (bestemte oss bare noen dager før). Plutselig ringer han og sier at han møtte en kompis den dagen som minnet han på at han skulle jo på guttetur med dem, noe de hadde bestilt 2 mndr før!! Jeg ble mer såra av at han kunne bestille med dem og ikke med meg, enn at han faktisk ikke kom. (Her skal det legges til at han kjøpte billett til meg så jeg kunne reise til han uka etter). Dette var ufattelig dårlig gjort, men vi har snakket om det og han skjønner at jeg ble veldig lei meg. Ville dere gjort det slutt pga noe sånt?

Det siste, som jeg går og grubler på nå, er jula. Vi har snakket lenge om at han kanskje kan besøke meg i jula, fordi da har vi fri og fordi det betyr mye for meg å være med han i jula. Han har understreket at han ikke lover å komme, men mente at vi kunne vel satse på at det ble sånn. Så spurte jeg her om dagen om han visste hvordan det ble. Da fortalte han at han muligens skulle reise bort med en kompis, på en tur de hadde planlagt helt siden i fjor! Jeg ble kjempeskuffa, og det sa jeg også til han, men han skjønte ikke helt hvorfor, og ble sint på meg fordi jeg ble så opprørt over noe som ikke engang var bestemt enda.

Det virker som han bare ikke tenker over avgjørelsene han tar, og som at han har planleggingsvegring: han venter med å bestemme ting i tilfelle noe mer spennende dukker opp. Jeg vet ikke om han bare er lite omtenksom med sånne ting, eller om jeg blir nedprioritert med vilje. Selv sier han at han ikke prioriterer meg bort. Samtidig som han også sier at han savner meg, sender koselige meldinger osv. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med denne fyren, for bortsett fra sånne (store) feil som han gjør, så har vi det kjempebra.

Tips fra noen som ser på det litt mer fra utsiden....?

[Gjest Betty89]

Maybe his just not that into you (anymore) ?

[Gjest WildRider]

For det første, avstandsforhold er en enormt stor utfordring og litt av en jobb fra begge sin side med å holde det ved like. Mange som ikke takler utfordringen der, det ligger veldig mye tillit og fortrolighet i ett slikt forhold. Ikke minst må man tilpasse veldig mye for å få truffet hverandre dersom man som i deres tilfelle, begge er travelt opptatt studenter som skal ha tid til familie, venner, skole og hverandre.

Når det kommer til problemene som du kaller veldig store, så tror jeg de mest bunner i stor usikkerhet fra din side, du overreagerer kanskje litt, men det er jo naturlig da du er glad i ham og vil være med ham. Som sagt, avstandsforhold kan bringe den mest stabile ut av likevekt..

Det at han ikke forteller så mange om deg, han sier han vil ha privatliv. Kanskje han er den typen som heller vil holde ting for seg selv og glede seg over dem? Kanskje han bare vil ta ting med ro, bli kjent med deg for seg selv så dere kan få tiden dere har sammen? Om han fortalte alle sine venner og familie om deg, så tror jeg det ville være naturlig at de etterhvert ville skape stress for ham ved å spør om de ikke kan få hilse på deg, om dere ikke kan finne ut av ting med dem osv osv. Dere møtes jo såpass sjelden at han kanskje bare vil være med deg når det først skjer? Kan jo også hende at han ikke er den oversosiale typen som forteller folk alt om seg selv, mer den mystiske hemlighetsfulle, eller hva jeg skal si.

Videre skriver du:

"Plutselig ringer han og sier at han møtte en kompis den dagen som minnet han på at han skulle jo på guttetur med dem, noe de hadde bestilt 2 mndr før!! Jeg ble mer såra av at han kunne bestille med dem og ikke med meg, enn at han faktisk ikke kom. (Her skal det legges til at han kjøpte billett til meg så jeg kunne reise til han uka etter). Dette var ufattelig dårlig gjort, men vi har snakket om det og han skjønner at jeg ble veldig lei meg. Ville dere gjort det slutt pga noe sånt?"

Det var nok sårende og trist at han dro på den turen i stede for å treffe deg den helgen, pga du hadde gledet deg, men dette var jo en tur han hadde bestilt og avtalt med dem 2 mnd før. Altså, dere hadde ikke vært sammen så lenge da den turen ble bestilt? Kan hende han ikke vil reise på tur med deg før dere har bedre tid og økonomi til å reise på tur? En guttetur kan jo være en tur med telt og hagle til skogs, kanskje ikke helt det han vil ta med seg jenta si på. Og nei, jeg ville IKKE gjort det slutt på grunn av det. Han kjøpte jo billett til deg så du kunne besøke ham uka etterpå?

Dette med julen, mener du at han helst skulle feiret hele hos deg eller? Det kan være litt tidlig å gjøre det kanskje.. At han kanskje vurderer å reise vekk sammen med en kompis kan jeg forstå at er litt komplisert, han burde lære seg å planlegge litt bedre og få konkrete ja og nei dersom det er snakk om flere som påvirker avgjørelsene hans, feks den turen. Og i tillegg er det jo snakk om en travel opptatt student som skal prøve å få tid til alt mulig rart, kanskje han bare blir så stressa at han er redd for å planlegge noe konkret i fare for å måtte avlyse pga noe dukker opp?

Men alt i alt.. Det kunne vært verre, han kunne gjort verre ting enn dette, selv om jeg forstår at dette går hardt inn på deg, så er det ikke så ille alt i alt. Du må roe deg ned mer, han må finne ut hva han egentlig vil, og når han vil det så du har noe å forholde deg til. Langt dette innlegget, men ja..

[Gjest Bolivia]

ååh, tusen takk. Det er det mest fornuftige svaret jeg har fått på lenge:) Nå roa du meg faktisk ganske ned. Jeg tror nemlig noe av hovedproblemet ligger i det at jeg stresser noe sinnsykt med smådetaljer! Han har sagt det selv til meg også, at det sikkert må være bedre for meg hvis jeg bare kan glede meg over de gangene vi snakker sammen, i stedet for å stresse over alt vi ikke får gjort...

[Gjest WildRider]

ååh, tusen takk. Det er det mest fornuftige svaret jeg har fått på lenge:) Nå roa du meg faktisk ganske ned. Jeg tror nemlig noe av hovedproblemet ligger i det at jeg stresser noe sinnsykt med smådetaljer! Han har sagt det selv til meg også, at det sikkert må være bedre for meg hvis jeg bare kan glede meg over de gangene vi snakker sammen, i stedet for å stresse over alt vi ikke får gjort...

Godt å høre at du fikk noe ut av det ekstremt lange svaret mitt, og at jeg ikke hamret det ned for ingenting

Dette går nok så bra så, jeg har oppført meg som deg jeg, og da hadde jeg en som bodde 600 km unna meg, og vi så hverandre også ca en gang i mnd.. Men så innså jeg etter en stund at alt sammen lå i hodet mitt, og jeg gjorde det verre ved å tro han ikke var glad i meg og slikt. Det går bra og bedre med en gang en får roet seg ned og satt pris på det man har, og ikke strebe etter det man ikke har sammen, klart en blir stresset da

[Gjest Bolivia]

Ja, det er nettopp sånn det er! :D Håper jeg snart kommer dit at jeg greier å roe ned! Herlig å høre fra en likesinnet:D

[Gjest WildRider]

Få nervene under kontroll så er du allerede veldig godt på vei! Den usikkerheten din gjør deg til en kontrollfreak og sur og slem og hysterisk for alt.. Det er den som ødelegger til slutt, derfor er det så viktig å roe ned og bare ta ting som de kommer

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ingenting jeg nå. Jeg vet ikke om kjæresten min bryr seg om meg eller ikke!

Vi møttes for over et halvt år siden, men etter kort tid flyttet vi til hver vår kant. Bestemte oss etter flyttinga for å være kjærester. Vi møtes omtrent én gang i måneden, og snakker sammen nesten hver dag.

Det høres ut som dere har mye kontakt, og det er bra.

Jeg syns det er veldig mye opp og ned i forholdet, mye fordi det er vanskelig for meg med avstanden. Men vi har møtt på et par skikkelig store problemer, som jeg ikke vet hvordan jeg skal tolke...

Det første var at jeg fant ut at han egentlig ikke har fortalt noen om meg, verken familien eller vennene. Men han bor langt unna familien og de fleste vennene hans har flyttet, så han snakker ikke med dem så ofte. Dessuten har jeg etterhvert skjønt at han liker å holde privatlivet sitt for seg selv, han ser ikke meninga i å fortelle alt til alle. Han regner med de skjønner det av seg selv når han forteller at han får besøk av den samme jenta hele tiden. Hva syns dere om dette? Er det bare sånn at folk er forskjellige med tanke på hvor mye de forteller, eller er det helt krise at han ikke har sagt noe?

Etter bare et halvt år ville jeg ikke bekymret meg nevneverdig for det.

Det andre vi strevde med var å få til å møtes. Jeg prøvde HELE tiden å finne datoer som passet for oss begge, men det ble vanskelig pga begge studerer og har det travelt. Jeg foreslo datoer men han hadde ikke fått skoleplanen osv enda. Så bestemte vi oss for ei helg (bestemte oss bare noen dager før). Plutselig ringer han og sier at han møtte en kompis den dagen som minnet han på at han skulle jo på guttetur med dem, noe de hadde bestilt 2 mndr før!! Jeg ble mer såra av at han kunne bestille med dem og ikke med meg, enn at han faktisk ikke kom. (Her skal det legges til at han kjøpte billett til meg så jeg kunne reise til han uka etter). Dette var ufattelig dårlig gjort, men vi har snakket om det og han skjønner at jeg ble veldig lei meg. Ville dere gjort det slutt pga noe sånt?

Nei, det ville jeg ikke. Alle kan glemme.

Det siste, som jeg går og grubler på nå, er jula. Vi har snakket lenge om at han kanskje kan besøke meg i jula, fordi da har vi fri og fordi det betyr mye for meg å være med han i jula. Han har understreket at han ikke lover å komme, men mente at vi kunne vel satse på at det ble sånn. Så spurte jeg her om dagen om han visste hvordan det ble. Da fortalte han at han muligens skulle reise bort med en kompis, på en tur de hadde planlagt helt siden i fjor! Jeg ble kjempeskuffa, og det sa jeg også til han, men han skjønte ikke helt hvorfor, og ble sint på meg fordi jeg ble så opprørt over noe som ikke engang var bestemt enda.

Dere treffes en gang i mnd?? Og har fri i julen begge to? Hmmm... Jeg ville nok blitt temmelig skuffet jeg også ja.

Det virker som han bare ikke tenker over avgjørelsene han tar, og som at han har planleggingsvegring: han venter med å bestemme ting i tilfelle noe mer spennende dukker opp. Jeg vet ikke om han bare er lite omtenksom med sånne ting, eller om jeg blir nedprioritert med vilje. Selv sier han at han ikke prioriterer meg bort.

Åh, - den der har jeg hørt før også. Og for meg funker slikt ikke. Min tid er også dyrebar og jeg gidder ikke sitte på gjerdet og vente til mannen får bestemt seg for hva han vil. Men det er meg da, og vi er ikke alle like, så jeg sier ikke at det som fungerer for meg, er det som fungerer for deg.

Samtidig som han også sier at han savner meg, sender koselige meldinger osv. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med denne fyren, for bortsett fra sånne (store) feil som han gjør, så har vi det kjempebra.

Tror du skal blåse i hva årsaken er til at han ikke planlegger etc... Spørsmålet er vel heller om du synes det er greit å ha et forhold med en som oppfører seg slik. Tror nemlig ikke du skal vente at dette endrer seg med det første...

Og alle forhold er forskjellige, - spørsmålet er vel bare om det er slik som dette DU ønsker å ha det.

Lykke til!

Tips fra noen som ser på det litt mer fra utsiden....?