Blir sliten og deppa selv...

[Gjest Gjest]

Nei han er ikke utro med venninna mi, selv om jeg ser at det i tittelen kan virke sånn.

Det har seg slik at jeg har en samboer som i løpet av dette halv-året har slitt med depresjoner (virker det som). Han jobber ganske mye og når han er hjemme sitter han kun og sturer. Han sover mye, svarer kort og surt og kan begynne å kjefte hvis jeg nevner det. Han henger seg opp i detaljer som håravfall, føflekker, ja kroppen generelt...han er bare 25 år, har håret i behold, er høy, kraftig og veldig kjekk. Han er ikke seg selv lenger i det hele tatt. Han har ikke lyst å finne på ting med meg og barnet lengre. Han er konstant sliten og hjelper derfor ikke med noe her hjemme. I helga fikk han nok en gang sinneanfall. Han kjeftet og ødela lampa, knuste glass osv pga en liten krangel. Etterpå innså han at han gikk for langt og sa at han ikke har vært seg selv på lenge, han føler seg deppa og trist hele tiden. Nå har han endelig fått seg legetime.

Jeg synes at hele forholdet er slitsomt for tiden og har mest bare lyst å bo alene med barnet, for det er da vi har det best. Ikke sammen med en mann som er sur, grinete og ustabil hele tiden. Jeg og barnet prøver så godt vi kan å kose oss med juleforberedelser, baking osv...men pga samboer blir det liksom liggende en mørk sky i hjemmet. Har lyst å gå i fra han, men har ikke samvittinghet nå som jeg vet at han sliter med depresjoner.

Midt oppi det hele sliter bestevenninna mi med akkurat det samme. Hun sier hun er utbrent og deprimert, men vil ikke snakke om det. Hun jobber ikke, men sitter kun hjemme i sofaen.

Hun tar ikke i mot besøk, vil ikke komme på besøk eller være med ut på kafee osv...jeg har prøvd flere ganger, men hun vil ikke prate med meg. Har prøvd å ringe, men hun har alltid enn unnskyldning for å legge på, ikke svarer hun på msn eller sms'er heller.

Nå er jeg lei av å ha sure og triste folk rundt meg! Begynner nesten å bli deppa selv. Mine to nærmeste (og eneste voksen-kontakten jeg har) tar avstand fra meg... hva skal jeg gjøre?

[Gjest strykebrett]

Har vært i lignende situason og kan godt forstå at dette er tungt. Mitt råd til deg er å distansere deg litt, i den grad det er mulig. Si fra til venninna di at du er tilgjengelig om hun vil snakke med deg, men at det også er helt greit om hun ikke orker. For en persom som er skikkelig nede og ikke klarer sosial kontakt kan det føles enda mer deprimerende å si nei hele tiden ( de tolker alt på verst mulig måte og føler seg fort mislykka som ikke følger opp vennskap o. l ).

I tillegg må jeg si det er kjempefint at samboeren din har tatt til vettet og fått seg legetime!

Det er en tommelfingerregel at man aldri skal ta store avgjørelser når man er deprimert, så det er nok kanskje ikke riktig å gå fra han akkurat nå. Du vet jo ikke om han blir frisk igjen ganske raskt etter han har fått hjelp og situasjonen kan bedre seg.

Men for å bedre din egen situasjon må du prøve å huske at du ikke kan kurere en depresjon, du er jo bare et menneske. Du kan stille opp når personen ønsker det, men mer enn det er det ikke du kan gjøre. Har du ikke noen andre du kan henge med? Noen du kan drikke kaffe med, shoppe julegaver, gjøre noe du syns er hyggelig?

Hadde sikkert vært godt for deg å få kose deg i sosialt samvær med personer som ikke har så mye å stri med.. Oppsøk noe positivt og prøv å ta litt pause fra problemene.

Håper du finner ut av deg og at julen blir bedre enn du forventer

[Gjest Gjest_skeptisk_*]

De har vel ikke et forhold og sliter litt med dårlig sammvitighet ovenfor deg?

[Gjest ts]

De har vel ikke et forhold og sliter litt med dårlig sammvitighet ovenfor deg?

Nei de har ikke det. Venninna mi bor 3 timer unna med buss, så det kreves planlegging før vi kan møtes.