Hva betyr "i gode og onde dager" for deg?

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Enten man er samboer eller gift, så har man kanskje gitt sitt ja på spørsmålet som tilsvarer liturgiens "Vil du elske og ære ham/henne og bli trofast hos ham/henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere? "

Hva innebærer dette for deg? Hvor "onde dager" tåler du? Og når er "onde dager" blitt onde nok til at du ikke lenger ønsker å bli hos ham/henne?

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Hvis anger og tilgivelse er tilstede kan de onde dagene være veldig vonde. Men det må alltid være vilje tilstede for at de onde dagene skal gå over.

[Gjest Gjest]

Om min mann bryter sitt løfte om og være trofast så er det over og ut.

Onde dager er om noe skulle skje med meg eller han eller våre nære og kjære, at vi holder sammen og kommer oss over "kneika" med støtte fra hverandre.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Hva med problemer som ikke kommer utenfra, men som oppstår mellom dere to? F.eks. kommunikasjonsproblemer som vokser dere over hodet? Problemer med å forholde dere til den personen dere lever sammen med?

Grunn til å si at grunnlaget er for tynt? Grunn til å takke for seg og gå hvert til sitt?

[Gjest sophus]

onder dager er vel når livet og hverdagen er tungt. Deprissioner, sykdom. Onde dager betyr ikke for meg utroskap, det er noe helt annet og brudd på ekteskap løften , tro og ære.

Alle forhold har oppturer og nedturer, nedturene er de onde og kan være tunge å gå igjennom. men det er jo nettopp det. Uten needturer, kan det aldri bli oppturer. Og da inser man hvor heldig man er som faktisk har en person som støtter deg, samme hvorlangt nede man er i forholdet/privat. Trofasthet er også den delen at man respekterer hverandre og gjør hva som helst for at den andre partnern har det bra. Når begge jobber aktivt med det. vel, da har du jo det beste forholdet i verden.

[Reveal]

Vet ikke om dette blir direkte svar på ditt spørsmål men jeg har en annen holdning enn "elske og ære til døden skiller dere ad"...

Jeg mener at livet og forholdet er (bør) være en dans på roser, men man må huske at rosene har torner og de kan visne.

Med det mener jeg at det er tøffe dager/perioder. Men at sum av sumarum skal det være et flertall av det gode. Og jeg vet at forhold kan visne- og at man ikke på "død og liv" skal holde sammen- bare for å holde sammen (om det være seg "for barna", økonomi etc. Noen ganger er det bedre å gå hver sin kant.

Ikke dermed sagt at jeg er den som gir opp først, jeg kjemper og jobber hvis det er nødvendig.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Takk for svar folkens!

Jeg har ennå en "vinkling" til på dette her... Spesielt sikta på dere som tenker som Reveal her - at det skal være flere gode dager enn dårlige dager.

Hva med når forholdet har vært jevnt over bra, men med noen dårlige perioder, over lang tid. Men så øker de dårlige periodene i antall og varighet. Man prøver å finne ut av det, men det tar tid, og det er ikke alltid like lett å se skogen for bare trær. Hvor lenge orker man da å holde ut, før man sier at dette er for tynt til at jeg kan holde ut "i tykt og tynt"... For det skal jo en stund til med kjip periode før det har tatt igjen antall gode dager man har hatt... ?

Og - uansett hvor sliten du er av problemene - hvis det ser ut som man kan klare å finne ut av det med _litt_ mer jobbing... - orker du?

[Gjest Gjest_birgitte_*]

OMG - folk er så sinnsykt historieløse (og definitivt uten latinkompetanse...)

[Gjest konfused]

MEn hvorfor skal man bruke det ene livet man har, på å jobbe seg ihjel med et forhold?

Skal man være gode eksempler for barna sine ved å vise dem at "mamma og pappa krangler" og dette er normalt, finn deg i det, slik er livet.......

Nei da vil jeg heller være en sterk selvstendig og lykkelig person, en å måtte overvinne kneika gang på gang.

Kan hende jeg høres litt kynisk ut, med som skilt småbarnsmor så har jeg aldri vært lykkeligere en nå, alene.

[Gjest Gjest]

Nei da vil jeg heller være en sterk selvstendig og lykkelig person, en å måtte overvinne kneika gang på gang.

Nå mener jeg ikke at hvis det bare er problemer, uansett. Men hvis man har hatt ett problem som har blitt identifisert, men det vil ta litt tid å jobbe seg gjennom det. Jeg hadde selv aldri orka hvis alt gikk fra problem til problem, at man såvidt var kommet over én kneik, så møter man allerede den neste...

[Gjest Gjest_hubro_*]

Noen problemer kommer man alldri over........