Psykolog eller coach?

[Gjest jente_sol]

Jeg lurte egentlig bare på hva som var forskjellen på disse.

Og er det noen som har erfaring med noen av disse så kan dere godt skrive hva dere syns og hvor mye det kosta

Var det verdt pengene? Og hjalp det deg bedre i etterid??

Takk for svar

[wave]

Finnes sikkert mange svar på dette, men min enkle erfaring er at en psykolog ofte er mer problemorientert, mens en coach er mer rett på sak og løsnings orientert.

Hva er nytten ved å forstå ting ihjel, å stikke fingeren i det ubehagelige?

Jeg tror mer på løsninger, kalle en spade for en spade og gå videre.

>wave

[Gjest Gjest]

Synes psykologen ofte er flinkere til å linke ut problemet, og ikke snakke seg rundt bøtta om masse tull og ingenting. Har hatt begge deler og coach synes jeg bare var tull. Helt ubrukelig til å betale masse penger for. Men det er min opplevelse av det.

[Gjest Gjest]

Finnes sikkert mange svar på dette, men min enkle erfaring er at en psykolog ofte er mer problemorientert, mens en coach er mer rett på sak og løsnings orientert.

Hva er nytten ved å forstå ting ihjel, å stikke fingeren i det ubehagelige?

Jeg tror mer på løsninger, kalle en spade for en spade og gå videre.

>wave

Er det publikumspsykologen du har vært borte i eller?

[Gjest Elastica]

Jeg har hverken forsøkt det ene eller det andre, men hadde nok hatt i bakhodet at en psykolog har syv års studium bak seg. Coach kan hvilken som helst daskebåtkursdeltaker kalle seg.

*fordomsfull*

[Gjest Gjest]

Det kommer jo litt an på hva det er du vil oppnå da? En del psykologer kan gi deg det samme som en coach pluss mer. Du må bare finne den rette for deg. Det er kanskje det viktigste.

[Gjest Gjest]

Jeg har hverken forsøkt det ene eller det andre, men hadde nok hatt i bakhodet at en psykolog har syv års studium bak seg. Coach kan hvilken som helst daskebåtkursdeltaker kalle seg.

*fordomsfull*

Seks år, ikke syv.

[Gjest I.]

Finnes sikkert mange svar på dette, men min enkle erfaring er at en psykolog ofte er mer problemorientert, mens en coach er mer rett på sak og løsnings orientert.

Hva er nytten ved å forstå ting ihjel, å stikke fingeren i det ubehagelige?

Jeg tror mer på løsninger, kalle en spade for en spade og gå videre.

>wave

Tror du har misforstått ganske radikalt, eller du bare slenger ut av deg en feilalktig klisjè for å være, hm..tja, det du tror er definisjonen på kul?

En enkel kjensgjerning: For å komme frem til løsningen på noe må man først identifisere hva som hindrer en å komme frem til løsningen. Det handler ikke om å problematisere ihjel, men å forstå årsaken til at ting er vanskelige i utgangspunktet. Når man forstår problemer, forstår man ofte hva som skal til for å finne en adekvat løsning. Ikke bare en quick fix. Ofte har problemene akkumulert seg over tid. Det er ikke gitt å umiddelbart identifisere hvor skoen trykker. Det er vel heller å søke etter sakens kjerne som tar tid, ikke at man skal forstå det ihjel.

Folk som kaller en spade for en spade har gjerne noe begrenset innsikt i egne motiver.

[Gjest psykologstudent.]

Hei!

En psykolog har en offentlig godkjent utdannelse over seks år. Det første året er en generell introduksjon til ulike felt innen psykologi. Så følger første avdeling; to og et halvt år med inngående studier av utviklingspsykologi, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og sosialpsykologi. Deretter følger andre avdeling med to og et halvt år med klinisk opplæring og veiledet praksis. Da er man ferdig utdannet og får autorisasjon, ihvertfall så fremt man blir regnet som "skikket" til yrkesutøvelsen. Etter dette spesialiserer de fleste seg på et spesifikt emne, en prosess som tar omtrent fem år mens man jobber i tillegg.

Mens psykolog er en beskyttet tittel, kan hvem som helst kalle seg "coach". Det innebærer en ikke-eksisterende faglig kvalitetetssikring eller offentlig godkjenning. Hvem som helst kan altså når som helst starte opp med coaching - uten å ha noen spesielle kunnskaper, men det finnes også ulike "coachingutdannelser".

Hva skal man så velge - psykolog eller coach? Det kommer helt an på hva slags intensjon og hva slags behov du har. Trenger man hjelp? Trenger man noen å snakke med, noen som er villig til å lytte, noen som kan gi deg motivasjon? Dersom man har psykisk problemer, så vil psykolog trolig være det eneste rette valget. En psykolog vil også kunne være der å bare lytte eller motivere, men for å få henvisninger og trygderefusjon for timene, er det vanligvis nødvendig med et spesifikt problem.

Som psykologstudent er jeg skeptisk til både coacher og ymse "terapeuter" (terapeut er heller ikke en beskyttet tittel). Kanskje er det noe forutinntatt. Dersom man ikke har spesifikke problemer ser jeg likevel at en coach sikkert kan være greit, uten å kjenne så godt til dette.

http://www.psykologforeningen.no/default.a...i+psykologdrakt? - psykolog vs. coach

http://www.shdir.no/psykiskhelse - om psykiske helsetjenester

Lykke til! Ü

[Pjukset]

Som psykologstudent er jeg skeptisk til både coacher og ymse "terapeuter"

Lykke til! Ü

Hvorfor skeptisk til coach? Det er jo et veldig bredt begrep med mange retninger. Coach og psykolog er jo to vidt forskjellige ting, syns ikke de to yrkestittlene kan sammenlignes.

[Gjest Gjest_Anja_*]

Jeg lurte egentlig bare på hva som var forskjellen på disse.

Og er det noen som har erfaring med noen av disse så kan dere godt skrive hva dere syns og hvor mye det kosta

Var det verdt pengene? Og hjalp det deg bedre i etterid??

Takk for svar

Jeg har vært hos begge deler. Mitt problem var at jeg hadde blitt utbrent og deprimert. Å gå til psykolog hjalp litt. Det var godt å ha noen å snakke med, å få ting ut av systemet. Jeg snakket mye om fortiden min og rotet rundt i problemer, sånn sett var nytten av det begrenset.

Så kom jeg til coach. Det har vært alfa og omega for min psykisk og fysiske helse. Der satt vi ikke og grublet over fortiden, men fant ut hva som var bra og ikke bra for meg, og gjorde noe med det. Motivasjonen jeg fikk var enorm! På grunn av coachen er jeg i dag 100% frisk og føler jeg har blitt utstyrt med et sett verktøy som gjør at jeg neppe kommer til å gå på en smell igjen. Jeg har lært å sette grenser, fått selvtillit og troen på meg selv!