Gå til innhold

Hvert sitt soverom?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Lurer på om det er mange som har hvert sitt soverom?

Kunne ønske meg det enkelte ganger

(når jeg har mensen og vondt, vil lese eller høre radio, ikke får sove osv)

men så tenker jeg at nei aldri i verden.

Mine foreldre har hvert sitt pga min fars UTROLIGE snorking, og jeg kjenner flere i den generasjonen som har separate soverom.

Men hva sier dere?

kanskje når vi er eldgamle med sære vaner....??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Embla s

Noe av vitsen med å bo sammen er vel at man sover sammen. Men hvem vet - etter 30 års samliv er det kanskje greit med hvert sitt rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har muligheten.

Det hender at jeg legger meg på gjesterommet hvis sambo er skikkelig forkjøla eller at han bråker på en eller annen måte.

Prøver som regel å sov i samme seng før jeg evt. flyttet meg inn i gjestesenga.

Men dette er ikke noe jeg gjør ofte altså.

Det hender også at jeg legger meg på sofaen, eller sovner der uten at det er meningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,heldigvis deler vi fortsatt soverom.... :-?

Men det har hendt at jeg må ty til gjesterommet,når gubben snorker som værst..

Fryktelig irriterende! :evil:

Mine svigerforeldre derimot, har ikke delt seng og rom på mange år... :o

Synes det høres trist ut jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest at det er best med hvert sitt soverom - og er ikke det praktisk mulig - så flytte sengene fra hverandre i alle fall.

Saken er den at når vi er nyforelsket tilfører vi hverandre energi. Men når det går over, vil den ene nesten alltid stjele energi fra den andre - slik at den ene våkner uthvilt og den andre trett og j.....

Selv våkner jeg uthvilt - når jeg sover bra, vel og merke...

Hum.

Kanskje på tide med mitt eget soverom...

Men jeg synes jeg hører protestene.

Og har ikke lyst selv.

Har det egentlig greit på soverommet - hver sin leselampe som gjør at vi ikke blir forstyrret av den andre. Kun 5 watts pære i spotlight, er ypperlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han snorka, så hadde nok HAN blitt vekt og kommandert til sofaen! Så det såh!

Men hvert vårt soverom? No way! Ikke nå i alle fall. Det har en gang skjedd at vi måtte sove hver for oss, og da bytta vi på det underveis sånn at begge fikk sove litt i senga. Grunnen var at vi var syke begge to, og det ble tett, varmt, snorking, kvalme osv osv. Da hadde vi et trangt lite soverom, så da gikk det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjesta

Så sant at man ikke blir så forstyrret av partneren at det går utover nattesøvnen, så synes jeg at det hører med at man deler seng. Med en eks hadde det aldri funket for han snorket veeeldig.

Og så ville jeg gått glipp av morgensexen :sjarmor:

Men jeg skulle ønske at jeg hadde min egen lille hule hvor mann og barn ikke hadde adgang. Har ofte behov for å være helt alene og vite at ingen forstyrrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Persille! Skulle jeg flytta sammen med noen igjen noen gang så skal jeg ha et eget Bridgetrom Ikke til å sove på, men til å ha mine greier på og drive med mine ting uten at det var i veien for noen og uten at noen forstyrret. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri i verden om jeg ville hatt separate soverom!

Samboeren min snorker heldigvis sjelden, og hvis han gjør det ber jeg ham snu seg (han snorker nemlig kun når han ligger på rygg).

Og dersom jeg ikke får sove, som i natt f.eks. setter jeg meg inn i stuen/kontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det jeg som bråker mest om natten.

Snakker i søvnet, vrir og vender på meg. :o

Heldigvis holder Ferdinand ut. Kanskje det kommer av at sengen vår er over 190 cm bred?

Håper vi aldri får behov for hvert vårt soverom. Synes pusten hans er beroligende å sovne til. Men hadde en av oss vært en notorisk snorker så hadde kanskje saken vært anderledes. Tror vi forresten hadde prøvd alle medisinske utveier før vi hadde flyttet inn på hvert vårt soverom!

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke tenke meg det som en hovedløsning, men det er alltid smart å ha et gjesterom på lur til prekære situasjoner...

Jeg kunne for eksempel ikke tenke meg å dele rom med ham om han, eller jeg hadde oppkastsjau, eller ekstremt heftig influensa. Da er det greit å enten kaste ut ham, eller flytte ut sjøl for et par netter.

Mora mi flytta inn på rommet mitt da jeg flytta hjemmefra. Hun orka ikke snorkinga til faren min lenger... :ler:

Suz :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tanken har aldri falt meg inn. Vi har stor seng da, 1.80 bred, det tror jeg er essensielt så man får litt plass. Henge leselamper i midten av senga som peker mot din kant, og ikke på kanten som peker midt i fleisen på din kjære. Han vil høre på radio når han legger seg, og det tåler jeg så lenge han bruker sleep-knappen. Jeg vil ofte lese, og det tåler han. Min bestemor og bestefar hadde samme soverom men hver sin seng på hver side av rommet hele sitt ekteskap. Høres merkelig ut for meg. (de fikk likevel 10 unger..)

Nei, skal man ha hvert sitt rom permanent så blir man for søsken å regne, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får nesten ikke sove uten hudkontakt jeg... Heldigvis har jeg en mann som verken snorker eller gjør andre utagerende ting i søvne... :wink:

Eneste gangen jeg trekker ut på sofaen i stua, er når naboen i naboblokka har fest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det blitt rart om vi skulle ha hvert vårt rom sånn til vanlig.Men gjesterommet er godt å ha av og til.Gubben snorker noe helt for j***** noen ganger, så for å få sove tyr jeg til gjesterommet.

Vi snakker om dagens hendelser og ting og tang før vi sovner og det vil jeg fortsette med.Synes det er deilig med kroppskontakt jeg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Labboline

Jeg har store problemer med å sove i samme seng som min samboer, og vurderer sterkt å bytte rom. Har vært samboere i 2,5 år, og han snorker mer og mer, tar hele senga og kliner seg opp i meg. Klarer ikke å sove når jeg ligger inntil noen. Nå går det i ørepropper og helt ytterst på kanten av senga. Ligger i timesvis før jeg sovner, og er dødstrøtt på jobb.

Problemet er hvordan jeg skal få sagt det til han... Har prøvd å lagt meg på gjesterommet noen ganger, men da blir han blir forferdelig lei seg og sår og kommer med spydige kommentarer hele tiden så jeg får verdens dårligste samvittighet. Men jeg må jo ha søvn!!!

Noen forslag til hvordan jeg kan få han til å fatte dette uten at han tror jeg ikke er glad i han lenger osv??? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snøkatten

Jeg og min samboer ligger på hvert vårt soverom. JEg kan ikke ha han ved min side fordi han puster, peser og snorker om natten.

Jeg har en mye bedre nattesøvn nå enn før fordi jeg får ro om natten.

Snøkatten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nyforelsket så jeg burde vel ikke svare, men å sove i samme seng er nydelig! Hos oss er det meg som snorker (skal til lege snart, jadda, jadda), men min kjære, som har slitt med søvnproblemer/narkolepsi en stund påstår hardnakket at han sovner av småsnorkinga mi! Så jeg er heldig.

Det kan bli sinnssykt varmt med to mennesker på et rom. Man nåkner svett og jævlig, det blir vanskeligere å stå opp når en har tid til å bli igjen der noen ekstra timer. Har man forskjellig døgnrytme er det heller ikke veldig digg, og under mensen har jeg ikke spesielt lyst til å ligge ved siden av noen.

Noen sier de sover på gjesterommet, og hvis man har et sånt rom i huset er jo det ypperlig! *drømmer om et hus med gjesterom* Kanskje jeg kunne lagt meg litt tidligere da, så kunne kjæresten sittet med datamaskinen i et annet rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er barn og ungdom så får mange eget rom. Det strebes etter at man skal ha eget rom. For man skal utvikle seg til en egen liten person, bli et eget menneske med rett til privatliv og et sted hvor ingen andre kan forstyrre. Dette er en selvfølgelig rett.

Når man blir voksen derimot, når man har blitt et helt og eget menneske, når man har vennet seg til eget rom, et eget lite univers som er kun ens eget - ja, da skal man deles, klemmes, vris og tilpasses inn i et annet menneskes liv - uten rom for eget.

I tillegg til å dele kjøkkenbenk og oppvask, fjernkontroll og sure sokker på badet, skal man kooooooose seg med hudkontakt, nattesvette, dårlig ånde, nattelyder og et menneske som vil legge seg og stå opp til ulike tider fra en selv.

Hmmm... hvorfor denne skilsmissestatistikken...?

Nei, har man mulighet så bør man ha et rom å rømme til. Om ikke fast hvert sitt soverom, så i hvert fall et sted man kan være i fred. Vi har ikke det, og sofaen vår er et helvete å sove på, men vi savner det noen ganger. Når jeg vil lese, han sove, når jeg skal op før han, når forkjølelse og allergi setter i gang nattelyder som kan få en hamster til å snu døgnet... For om dagen skal vi være opplagte til å jobbe, være kjærester og leve livet.

Men vi har ryddet mye grufs unna i alle fall - vi har i hvertfall hver vår pc og to tv-er... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...