Å få unger uten å være fanget av rutiner

[Gjest Gjest]

Når jeg tenker tanken om å få unger er ordet rutiner det første jeg tenker på. Jeg har lagt merke til hvordan foreldre har fokus på klokken fra morgen til kveld, og knapt har tid til seg selv. Jeg vet jo at unger bringer mye glede med seg, men er det noen som vet hvordan man kan kombinere det å få unger med litt fritid/frihet? Uten å føle at omtrent hver eneste time de neste 15-20 årene allerede er satt inn i en timeplan?

[Gjest Gjest]

Det beror jo på hva du mener:

* det er jo skoleplikt; så da må du opp klokken xx anyway, med mindre du satser på hjemmeundervisning (hvor en også får krav stilt!)

* du kan jo prøve ut å la barnet sovne til ulike tider, med andre ord npr det passer deg/evt barnet; så får du antagelig en grinete liten en (men kanskje du mener det er verd det for å ha "friheten" din?)

* barnet ditt kan jo holdes utenom all organisert aktivitet; da trenger ikke du tekkes treningstider, kamper, dugnad etc (barnet blir jo litt utenfor, men igjen; kanskje det er verd det?)

Med andre ord; jeg mener livet forandrer seg, men ikke til det verre. Alt er i faser, barnet og vi voksne vokser jo sammen; vi har ikke plutselig en hormonell fjortis i hus; vi har vært igjennom mange trassperioder før det inntreffer.

[Gjest Gjest]

Det beste rådet jeg kan gi for å beholde friheten etter at man har fått barn er godt samarbeid med partneren og andre voksne i nettverket.

Mor og far kan f.eks. ha en "frikveld" hver i uka, der man ikke har noen plikter overfor familien. Ene dagen er det far som henter i barnehagen, lager middag, leker med barnet, ser barne-tv, tar kveldsstellet, legger barnet og sitter hjemme resten av kvelden mens barnet sover. Denne dagen kan mor gjøre hva hun vil, som å trene, gå ut med venner, ligge på rommet og lese ei bok osv. En annen dag er det mors tur å ta alle pliktene mens far får gjøre som han vil. De andre dagene deler man likt på ansvaret og avtaler med den andre om det passer å gå ut med venner osv.

Hvis man er b-mennesker kan det også være greit å dele helga opp. Sånn at f.eks. far står opp tidlig lørdag og tar morgenstell osv mens mor får sove så lenge hun vil. Søndag er det motsatt.

Lager man seg sånne avtaler kan man beholde litt av friheten man hadde som barnløs. Men man må passe på at man ikke deler opp hele uka sånn at man ikke gjør noe sammen lenger. Det er viktig å være en familie også!

I tillegg kan man alliere seg med besteforeldre, tanter og onkler som har lyst til å være barnevakt. Og man kan lage avtaler med venner som har barn om å være barnevakt for hverandres barn. Da får barna leke sammen og de drar nytte av ordningen ved å få lov til å dra på spennende overnattingsbesøk til venner av familien.

[Gjest imli]

Uten rutiner blir ungene rimelig grinete, for å si det sånn Utrygge kan de også bli. Så er du ikke klar for å gi slipp på friheten din, bør du ikke få barn.

[Gjest Gjest]

Kommer nok an på hva du tenker på med rutiner og hvor mye du er villig til å tilrettelegge, eller hva du tror du må gi opp. Jeg tror det er viktig med rutiner i forhold til legging, antall timer søvn og leggetider etter hvert, hvis ikke får du kanskje barn som sliter med søvnmønsteret og konsentrasjon på skole og sånt. Det er viktig med forholdsvis gode rutiner på mat; kanskje det ikke er superviktig å ha måltidene til faste tider, men om man har levd på mikromat i student/jobbkantina de siste årene bør enn legge inn forandring. Og en bør være rimelig konsekvent i ting en gjør og sier - barnet skal jo lære av deg både som rollemodell og grensesetter. Men hvorvidt det er "rutiner" eller bare en del av personligheten vet jeg ikke.

Det virker som småbarn tar veldig mye tid stort sett, de jeg kjenner som har barn er i hvert fall nokså mye hjemme og er ofte trøtte tidlig på kvelden Men de fleste får også til å drive med interesser ved siden av og treffe venner innimellom - så lenge man er to om å dele ansvaret kan man jo få noen fritimer og til og med dager.

[Nigo-san]

Jeg er enig med de som påpeker at barn trenger- og liker- rutiner. Det vi voksne kan oppfatte som "frihet" er noe som kan gjøre barn utrygge. For meg har det vært viktig å få rutiner godt på plass før det ble aktuelt å fravike dem en sjelden gang innimellom.

Man trenger jo ikke planlegge og styre livet helt ned på detaljnivå, men jeg tror nok at livet med småbarn innebærer en del hverdagsrutine om man vil det eller ei. Men det er ikke sikkert at det føles så forferdelig som man tror på forhånd, de aller fleste takler jo den overgangen veldig fint.

Den aller letteste måten å beholde noe av friheten sin på, er å få barn med en stødig, ansvarsfull mann du ikke bor sammen med, og dele 50/50 på samværet

[Gjest Gjest]

Barn trenger rutiner for å føle seg trygge.

Om dere er to om barnet, så kan dere selvsagt ha rutiner, men ha hver deres "frikveld", hvor den som ikke har "fri" tar seg av barnet. Men det blir jo også en rutine

[Gjest Gjest]

Skaff deg en likestillt mann!!!

[Gjest Gjest]

Vi har rutiner på leggetider, dette er nødvendig for og få blide og opplakte unger.

Men om det ikke skulle klaffe en dag så er det ingen stor krise.

Barn blir trygge av rutiner og regler, sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok, som noe sier lenger opp her, at er du redd for rutiner, så vent med å få barn. Barn trenger trygghet og rutiner for å få nok hvile, ro, riktig mengde måltider etc. Vi har det, men selvsagt er det rom for slakk ved spesielle anledninger. Men tenk selv, du skal være ganske alternativ for å selv synes du har dte bra med å sove fire timer på dagen og tre timer på natten, spise stekt fisk til frokost og aldri vite hva du skal foreta deg når du våkner om morgene. Skal du jobbe eller ikke, skal du reise bort eller skal du sove... Forutsigbarhet er noe de fleste voksne setter pris på, barn enda mer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok, som noe sier lenger opp her, at er du redd for rutiner, så vent med å få barn. Barn trenger trygghet og rutiner for å få nok hvile, ro, riktig mengde måltider etc. Vi har det, men selvsagt er det rom for slakk ved spesielle anledninger. Men tenk selv, du skal være ganske alternativ for å selv synes du har dte bra med å sove fire timer på dagen og tre timer på natten, spise stekt fisk til frokost og aldri vite hva du skal foreta deg når du våkner om morgene. Skal du jobbe eller ikke, skal du reise bort eller skal du sove... Forutsigbarhet er noe de fleste voksne setter pris på, barn enda mer.

Med unntak av at jeg stort sett sov 8 timer i strekk (på litt ulike tidspunkter, men stort sett natt) hadde jeg en liknende barndom, og jeg nøt det. Den eneste som var et stort problem på den tiden var at hjemmeundervisning ikke var lovlig. Nå er det heldigvis det.

Har ikke barn selv ennå (og får det sannsynligvis aldri pga fysiske årsaker), men om så skule skje så ser jeg ikke bort fra at det blir et liknende liv igjen. Men da sansynligvis med hjemmeundervisning i en eller annen grad. Kommer alt an på personligheten til barnet.

TS: Tenk deg om, og bli kjent med andre med liknende liv som du ønsker som har barn. Kanskje kan det gjennomføres fornuftig, kanskje ikke.

[Mamma1]

Ja, rutiner trenger man, men ikke nødvendigvis rutiner som ikke kan brytes. Jeg mener de viktigste rutinene er legging og mat. Ellers er det ikke så viktig. Skolen kommer jo inn etterhvert, da må man opp, så er det fritidsaktiviteter. Ellers har vi ikke spesielle rutiner..

[Gjest Gjest_Suzanne_*]

Uansett om man har barn eller ei så har man vel en form for rutine på livet sitt.

Man må stå opp på morgenen og gå å jobb. Man trener kanskje til faste tider. Man er med på ting.

Det man er skeptisk til ved å få barn er vel heller at man har ansvar – ansvar for noen andre enn seg selv.

Og i det ligger det vel at man føler at man mister noe av sin frihet. Frihet man har når man kun har ansvar for seg selv.

Da må man nesten se på livet sitt og finne ut av hva man bruker friheten til.

Er det slik at man er avhengig av å leve et liv hvor man på impuls kan reise til Paris i morgen eller ta avgjørelser uten å måtte ta hensyn til andres timeplan så er man kanskje ikke helt der at man er klar for barn.

Men jeg tror at de fleste som får barn finner det helt naturlig at livet da blir tilpasset det å ha barn. Uten det dermed er sagt at man føler at livet er presset inn i rutiner. Og veldig mye av det man kunne gjøre før man fikk barn er fullt mulig å gjennomføre med barn. Og innen de begynner på skolen så har man vel kanskje fått endret sine tidligere behov litt også, slik at det man tidligere brukte friheten sin til ikke lenger er det man mest higer etter lenger.

For meg har det å få barn betydd endringer – ja så klart. Men mest i form av at jeg er mer hjemme nå. Jeg går ut med venninner en gang i blant – men setter nå mer pris på familielivet, fordi jeg har familie. Før da jeg ikke hadde familie så var det jo heller ikke noe jeg forholdt meg til. Jeg reiser på ferier som før. Men planlegger slik at det passer for oss alle. Og barn tilpasser seg det de blir vant med! Det er spennende å reise med barn! Ellers så er ikke vi så veldig firkanta. Vi lever et liv som passer vår familie og vi har våre rutiner!

[Mamma1]

Det er litt paradoksalt, dette med frihet og rutiner når man får barn. Fpr å få beholde litt av friheten sin så må man ha rutiner- det er faktisk så enkelt. Har du rutiner på leggetid så har du frihet om kveldene:)