lite respons...

[Gjest Anonymous]

jeg lurer på om ALLE dere andre har foreldre og venner som DØR etter å få være med på forberedelsene???!!!jeg er kjempe skuffa over alle mine, det er svært få som gidder å bry seg, knapt nok huske at det faktisk skal skje.ingen har villet få hjelpe til med forberedelsene, og er ikke det naturlig at mamman din vil være med å si sin mening og sånn? dette høres sutrete ut, jeg vet det, men dette er noe jeg har villet gjort lenge, men det er ingen respons å få!!!!hva skal jeg føle, da , når ingen gidder å bry seg??prøver å ikke snakke hull i hodene deres, og det er ikke morsomt å snakke om noe som ikke er av interesse.det var egentlig ikke noe spørsmål,dette, men jeg er så sinnsykt lei meg og skuffa!!!

[Gjest Lea]

Sånn er det med de fleste ting synes jeg!

Vi ventet å få hjelp til oppussing og "alle" sa at de skulle hjlpe til, men så vi snurten av dem? Nei! Har herved bestemt meg for å aldri stole på noen når det gjelder sånt.

Men kan vi kreve noe heller. Det er jo vi som bestemmer oss for ting: bryllup, oppussing, barn... Folk har kanskje nok med seg selv. Tror ikke vi kan klage!12

[09.08.2002]

Har litt av det samme "problemet". Moren min viste først svært liten interesse (hun ble veldig glad på mine vegne selvsagt, det er ikke det jeg mener). Jeg hadde forberedt meg på at hun skulle ta helt av. Men hun har faktisk ikke engasjert seg noe særlig. Vet ikke helt hva jeg skal si til det. Hun har jo vært med da jeg valgte lokalet, kjole og valg av ønskeliste (men det var ikke noe snakk om noe initiativ fra hennes side. Hun ble med om jeg spurte, men det var også alt). Men da jeg spurte henne om hun hadde lyst til å ta ansvaret for blomstene (vet hun er flink til slikt og tenkte at hun kanskje ville sette pris på det ansvaret) så sa hun nei...! Ble faktisk litt forbauset. Det var først da jeg "gikk med på" å la oss vie av en prest at hun begynte å vise interesse. "Nå blir det skikkelig bryllup!" Ble litt såret faktisk. Så gikk det plutselig opp for henne at det bare er fire mnd. igjen. Så nå har hun fått mer fart på seg. Men da oppdaget hun jo at jeg stort sett har alt under kontroll. Jeg trenger ikke så mye hjelp lenger. Tror ikke hun var helt forberedt på det... Hun skal bli med til blomsterforretningen da. Hjelpe meg med å velge blomster til pynting og bukett.

Tror det er bare er slik det er. Vi bruder gleder oss så mye at vi ikke kan forstå at andre ikke kan se like langt inn i fremtiden som oss. Nå vet jeg ikke hvor lenge det er igjen til din dag. Men min erfaring viser altså at folk våkner litt til liv når det nærmer seg. På den annen side så kan vi vel kanskje være glad til for at vi ikke har foreldre som overtar hele planleggingen, og bestemmer hvem som skal inviteres osv. På denne måten får vi i alle fall en dag som er helt og holdtent vår (brudens og brudgommens) og ikke foreldrenes. Til min mors forsvar så er det kanskje det hun har tenkt hele tiden. At det er min og min samboers dag og at hun ikke skal presse seg på. I så tilfelle er jeg bare taknemmelig for det!

[Gjest Anonymous]

jeg har med vilje prøvd å ikke si så mye om bryllupet til andre, da jeg forstår at det ikke interesserer dem så mye, så det er ikke det at jeg prakker på noen.jeg er fullt klar over at ikke alle kan være like begeistret som jeg( jeg sprudler ikke og prater bryllup hele tiden!!), det er ikke det jeg vil, men oppriktig interesse om hvordan det ligger an, om det er noe enkelt de kan bidra med( dette gjelder foreldre), ikke mye, men noe helt basic!det skal ikke mye oppmerksomhet for å glede meg!vi bor ikke nær foreldrene våre, så det er vanskelig å få hjelp i kjolevalg og liknende, men det er jo noe en hver mor skulle ha ville sett!!sin egen datter i brudeutstyr!??føler meg fæl som er så skuffa, men er det virkelig ikke noe spesielt med dagen min, er det liksom bare å møte opp og være mor og far?har ikke spurt pappa om å følge meg opp kirkegolvet enda, vet ikke helt hvordan jeg skal få det på bane..det er bare fire måneder igjen, men det merkes ikke på mor, som på moren i det forrige innlegget...JA, JEG SUTRER LITT, OG SYNES AT DET SKAL JEG FÅ LITT LOV TIL...

[Gjest lilletroll]

Når det gjelder å si en ting, og så bare "glemmes" det er det DET MEST IRRITERENDE JEG VET OM!!! Men når det er sagt....dette gjelder ikke mamma eller pappa. Mamma er KJEMPE involvert, og hun elsker det, og det er jeg kjempeglad for....hadde nok også blitt litt lei meg jeg også hvis hun ikke hadde brydd seg....12

[09.08.2002]

Må bare få lufte meg litt mer...

Det var innlegget forran om hvordan folk glemmer ting de har sagt de skal gjøre, som fikk meg til å huske det følgende: Etter at vi hadde bestemt oss for lokale så ba jeg moren min om å ringe dem for å reservere. Ikke noen vanskelig jobb. Bare ringe å si at vi reserverer den til da og da. Jada det skulle hun mer enn gjerne gjøre. Uken etter spør jeg om hun har reservert den. Nei, det har hun ikke hatt tid til! Greit, gjør du det snart da? Jada selsagt. Får litt bange anelser og spør henne to dager senere, men da har hun fortsatt ikke fått ut fingeren. Det blir til at jeg må selv ringe å reservere! Moren min syntes ikke det hastet slik hun da. Det var jo så lenge til. Det at enkelte lokaler fort blir reservert mange mnd. før, var liksom bare noe jeg fant på. Etter det har jeg lært! Nå gjør jeg alt selv. Da vet jeg det blir gjort. Og jeg gir en lang beng i om folk syns det er lenge til eller ikke. (Det viste seg uansett at jeg hadde rett - da lokalet ga beskjed om at de la ned i januar, måtte jeg kaste meg over telefonen å ringe alle andre lokeler jeg syntes noe om. Det viste seg at samtlige var reservert på den lørdagen. heldigvis fant jeg en ledig til fredagen den 9.) Men som sagt, nå begynner hun å komme på gli. Hun har til og med ordnet med transport!

[Elma]

Hva med å si i fra til våre mødre? Det gjorde jeg. Syntes også det var lite engasjement i starten. Jeg spurte mamma rett ut hvorfor...Lurte selvfølgelig på om hun ikke var glad på mine vegner osv..osv. Nå engasjerer hun seg på et akseptabelt nivå Føler virkelig at hun gleder seg masse.

Det jeg mener å si er at dersom dette plager dere så mye at det ødelegger litt av gleden må det gå an å si i fra og spørre de involverte rett ut. Det må da være mye bedre å få renset luften og sagt rett ut at deres lave interesse sårer...Dere skal se at det meste ordner seg etterpå...

Lykke til

[Gjest Anonymous]

du har kanskje rett.. det går jo an å fortelle dem at vi er såret, men hvordan gjør du det? tror ikke det er det de trenger , å få vite at de ikke stiller opp!!de er flinke ellers, det er ikke det, men litt oppmerksomhet og spørsmål vil ikke skade. får se om jeg greier å mote meg opp, men jeg mener likevel at dette også burde kommet av seg selv, men den gang ei..vet ikke hva som er verst, jeg..å ha noen som bryr seg for mye eller noen som ikke bryr seg i det hele tatt..

[Gjest Anonymous]

Har hatt det litt på samme måten som dere andre, mine foreldre er kjempeglad på våre vegne,og har vært litt engasjert i begynnelsen. Men nå er det vanskeligere for vi bor i Oslo langt vekke fra de og der bryllupet skal være. Tror de savner litt informajson,men eg føler det er så mye å tenke på at eg ikke gidder å pludre om bryllupet så mye når eg har dere her inne til å lufte ideer og tanker med

Bra vi har samme interesse ellers hadde eg følt meg ensom !

-Eline

[Charly]

Urgh...

Jeg har et godt forhold til mine tilkommende svigerforeldre. (er litt sår fordi hun alltid klager på håret mitt men...)

Nå skal vi gifte oss og svigerfar har tatt helt av. For MYE!!!

Han har booket lokale, FØR vi har godkjent det.

Så hadde han booket kokk som etter en mnd, plutselig ombestemte seg.

Så skal han snakke med en konditor han kjenner, og vi ønsker ikke ha marsipankake som bryllupskake.

Så har han ringt rundt til catering firmaer og spurt etter priser. Jeg har komponert en egen meny, vi ønsker å servere - det skjønner ikke han.

Vi vil ha den typen Whiskey, han vil kjøpe en annen osv...

Han ringte da jeg lagde invitasjonene på PC'n, så jeg sendte en over for at de skulle få se. De skulle forandre på det og det.

Og menyen jeg har laget var med suppe til forrett, nei det kunne vi ikke ha - fordi bryllupet er i juli.

Min kjære skal ha smokingen etter sin bestefar, og dermed kommer de med noen mansjettknapper som hører til - de er i gull og hverken jeg eller han bruker gult gull. Kun hvitt gull og sølv, men det var en stor sur mine da vi prøvde å si fra om det.

Jeg har sagt det til min kjære at hvis de ikke forandrer seg snart er vi nødt til å gi beskjed. Det er vårt bryllup og våre ønsker, det må de respektere.

Min mor er passe engasjert og gjør det hun får beskjed om. Bryr seg ikke med ting hun ikke har noe med. Det er veldig allright.