Mamman min glemmer

[Gjest En datter]

Jeg kjenner jeg har en vond klump i magen i dag. I går kom det bursdagpresang til sønnen min, og der lå det også en forsinket gave til mannen min som nettopp hadde bursdag. Men kortet til mannen min var så rart formulert. Litt barnslig på en måte, selv om det stod navnet hans og gratulerer med overstått. Og da han åpna pakken var det en barnebok der. For barn i alderen fra 0 til 2 år eller noe sånt.

Det høres sikkert ikke så farlig ut. Kanskje har to gaver blitt blandet sammen. Men jeg tror ikke det er det. Det siste året har mamman min glemt mer og mer. Hun husker ikke ting hun har pleid å vite. Skriver adressen sin feil, for eksempel. Tror hun har snakket med meg om noe vi aldri har snakket om. Hun er 68 år og jeg er kjemperedd for at det som skjer nå er at hun er i ferd med å bli dement. Eller utvikle Altzheimer. Og det er ikke uten grunn at jeg tror det. Jeg har hatt en svigermor som er blitt dement, og det skremmer vettet av meg at jeg kjenner så godt igjen tegnene.

Nå skal jeg snart gå og ringe til moren min. Og da må jeg spørre henne om presangen, og jeg er så redd for hva hun kommer til å si. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal få snakket med henne om dette på en måte som ikke er sårende. Og jeg er så redd for at det jeg er redd for skal stemme. Dette betyr vel at det er min tur å være den som hun kan lene seg på, men hvordan kan jeg være det, om jeg mister henne som mitt fundament i livet. Hun er verdens beste mamma og mormor og jeg trenger henne som den hun er mye lengre.

Jeg trengte bare å få skrevet det ned her.

[Gjest WildRider]

Uff, dette var utrolig triste greier å lese om, vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn å gi deg en god klem

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg vil også gi deg en god klem og anbefale deg å ta signalene du ser alvorlig og få dem utredet.

Det er opplagt at dette er en tung og vanskelig situasjon å komme i - det er vel noe av det som skremmer de aller fleste mest ved alderdommen.

[Gjest Gjest]

http://www.helsenytt.no/artikler/aldersdemente.htm

[Gjest StockDama]

Du hadde håpet på at hun kunne være der og støtte deg, men nå ser det ut til at du må være hennes fundament. Og presse henne kan gjøre ting vondt verre, for de periodene man er ved sine fulle fem så er de så utrulig klar over hva som skjer. Tenk hvor vondt og forvirrende det er.

[tingeling]

Uff, det høres ikke bra ut. Du bør nok prøve å få henne med til legen. (da kan det også være greit å sjekke ut mulig voksenvannhode som har mange av de samme syptomene som demens tydeligvis og som innebærer en liten operasjon. Leste om det i A-magasinet for et par uker siden)

[Gjest sykepleier]

Jeg føler veldig med deg, og sender over en stor klem.

Ut fra det du skriver er det absolutt mulig at dette kan være en begynnende demens, og da er det veldig viktig at hun kommer til lege for videre utredning - jo tidligere jo bedre!

Det er vanskelig å ta opp dette med den syke, og det er vanskelig å være syk og motta slike bekymringer fra pårørende. Men det er viktig å allikevel ta tak i det og forsøke å skape en åpenhet mellom deg og henne om hva som skjer. Det kan godt hende at hun har merket forandringer selv og...

Jeg ønsker deg lykke til med dette, pass på at du har noen andre rundt deg som DU kan lene deg på og søke trøst hos når du er midt oppi dette. Ta vare på deg selv og!

[The Kitten]

Jeg kjenner jeg har en vond klump i magen i dag. I går kom det bursdagpresang til sønnen min, og der lå det også en forsinket gave til mannen min som nettopp hadde bursdag. Men kortet til mannen min var så rart formulert. Litt barnslig på en måte, selv om det stod navnet hans og gratulerer med overstått. Og da han åpna pakken var det en barnebok der. For barn i alderen fra 0 til 2 år eller noe sånt.

Det høres sikkert ikke så farlig ut. Kanskje har to gaver blitt blandet sammen. Men jeg tror ikke det er det. Det siste året har mamman min glemt mer og mer. Hun husker ikke ting hun har pleid å vite. Skriver adressen sin feil, for eksempel. Tror hun har snakket med meg om noe vi aldri har snakket om. Hun er 68 år og jeg er kjemperedd for at det som skjer nå er at hun er i ferd med å bli dement. Eller utvikle Altzheimer. Og det er ikke uten grunn at jeg tror det. Jeg har hatt en svigermor som er blitt dement, og det skremmer vettet av meg at jeg kjenner så godt igjen tegnene.

Nå skal jeg snart gå og ringe til moren min. Og da må jeg spørre henne om presangen, og jeg er så redd for hva hun kommer til å si. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal få snakket med henne om dette på en måte som ikke er sårende. Og jeg er så redd for at det jeg er redd for skal stemme. Dette betyr vel at det er min tur å være den som hun kan lene seg på, men hvordan kan jeg være det, om jeg mister henne som mitt fundament i livet. Hun er verdens beste mamma og mormor og jeg trenger henne som den hun er mye lengre.

Jeg trengte bare å få skrevet det ned her.

Jeg vet ikke hva jeg kan si, så jeg gir en istendenfor.

[Gjest men]

Du må snakke med henne og få henne til legen så hun kan bli henvist videre for testing av de mentale funksjonene, og for bildeundersøkelser av hjernen for å se at det ikke er noe galt der. Det kan jo være en Alzheimer under utvikling, men det kan også være forandringer i hjernen som slagforandringer, utvidelse av vannsystemet som trykker på hjernevev, og hjernesvulst kan også gi personlighetsforandringer og glemskhet. En alvorlig depresjon kan også gi et bilde som kan ligne demens.

Det er viktig å ikke gå glipp av de tilstandene det faktisk går an å gjøre noe med. Og å tilrettelegge der det bekreftes at det er demens.

Krysser fingrene for dere