møtte en, men fra en annen by

[Gjest Gjest]

er ikke ofte jeg møter en jeg har kjemi med på den måten..sendt noen meldinger og begge håper vi møtes igjen, men hva er vitsen når han bor i en by laaaangt unna, sitter her og på en måte savner en jeg bare har møtt i noen timer, må være noe feil.

[Lady La-Laa]

Hvor stor avstand er det snakk om da?

Selvfølgelig blir dateperioden litt kronglete når man ikke får sett hverandre så ofte som man vil. Og det at man heller aldri kan ta et spontant kveldsbesøk for eksempel vil jo by på flere utfordringer, mer usikkerhet osv.

Er nok også kjedelig å starte et forhold som avsandsforhold, men alt går, og så sant dere begge ikke er så stedsbundne at dere aldri kan tenke dere å flytte på dere så synes jeg ikke du skal slutte å treffe han hvis dere merker at det er noe der

[Gjest Gjest]

for meg er det hvertfall det, føler meg rar og tør ikke sende han en melding en gang, han håpte på at han fikk se meg igjen da, det skriver de vel ikke hvis de ikke mener det?

[Gjest Cederic Rueben]

det skriver de vel ikke hvis de ikke mener det?

Det kan hende vi gjør det.

[Lady La-Laa]

Han ville ikke ytret ønske om å se deg igjen dersom han ikke mente det, det kan du være sikker på! Skulle han ikke ville se deg igjen, men likevel si at han vil, så lager han jo bare masse ekstra problemer for seg selv, og det vil jeg tro ingen har interesse av! (ja, utenom Cederic rueben da )

Men ettersom dere nå har denne avstanden mellom dere så er det lett å bli usikker på hva den andre driver med og tenker og føler, så det er viktig at du også tør å vise interesse. Ta initativ og skriv noen meldinger til han, for eksempel at du hadde det så hyggelig da du var sammen med han, eller at du gleder deg til å treffe han igjen eller si at du kjente en lukt /så en ting som minnet om han idag og det gjorde deg glad eller noe lignende

Endret 30. november 2008 av Lady La-Laa

[Gjest Gjest]

Det kan hende vi gjør det.

ja vel, men slike menneske typer er falske, dette var hans intiativ først, ikke mitt;)

[Rosalie]

Jeg og samboeren min bodde 60 mil unna hverandre første året vi var sammen, og treftes i snitt hver 6. uke. Gikk fint det, men det krever mye fra begge. Både at man snakker godt sammen og at man tør å stole på hverandre.

[Gjest Gjest]

Han ville ikke ytret ønske om å se deg igjen dersom han ikke mente det, det kan du være sikker på! Skulle han ikke ville se deg igjen, men likevel si at han vil, så lager han jo bare masse ekstra problemer for seg selv, og det vil jeg tro ingen har interesse av! (ja, utenom Cederic rueben da )

Men ettersom dere nå har denne avstanden mellom dere så er det lett å bli usikker på hva den andre driver med og tenker og føler, så det er viktig at du også tør å vise interesse. Ta initativ og skriv noen meldinger til han, for eksempel at du hadde det så hyggelig da du var sammen med han, eller at du gleder deg til å treffe han igjen eller si at du kjente en lukt /så en ting som minnet om han idag og det gjorde deg glad eller noe lignende

takk for svar, kommer nok til å sende han en melding etter hvert...

mulig det er dårlig gjort men jeg pleier som regel ikke svare på meldinger dersom jeg ikke er interessert.. blir lettere for dem og forstå meg da, vil ikke gi falske forhåpninger og jeg sier aldri jeg vil treffe dem igjen hvis jeg ikke mener det, er jeg usikker sier jeg kanskje, trenger litt tid og mener det, gir han meg tid treffer jeg ham.

han som spurte og håpte vi skulle treffes igjen, men tror den avstanden skaper litt dårlige vibber

[Gjest Cederic Rueben]

ja vel, men slike menneske typer er falske, dette var hans intiativ først, ikke mitt;)

Beklager neste gang skal jeg gi deg det svaret du ønsker og høre.

[Gjest Gjest]

Beklager neste gang skal jeg gi deg det svaret du ønsker og høre.

Er ikke det det handler om, handler om å ha intigritet nok til å stå for det man sier, det skjønner du vel ..

[Lady La-Laa]

Jeg skjønner at dette med avstanden skaper litt dårlige vibber. Avstanden gjør det jo nemlig slik at man må være villig til å invistere en god del mer tid og penger enn hva man ellers måtte ha gjort dersom dere bodde i samme by. Og er man da litt usikker på sine egne eller den andres følelser så blir det lett å bare skyve det hele til side.

Det samme gjelder med tanke på å faktisk skulle kunne se hverandre oftere, en av dere må gi opp hus/leilighet/jobb/venner/familie for å flytte, og det gjør at man må være enda mer sikker i den avgjørelsen man tar, det er mye og ordne og mye som står på spill dersom det skulle vise seg at forholdet ikke funker likevel..

Men sjanser må man bare ta, jeg er i samme situasjonen selv og har tenkt tanken om det virkelig er verdt det, men jeg liker jo overhodet ikke tanken på at han skulle finne seg ei anna så da må vi bare prøve å få dette til

Nå er dere jo så heldige at det snart er juleferie med mange fridager, da kan dere planlegge et lengre besøk, og se hvordan det funker iallefall

[Gjest Gjest]

Det virker som du ikke er nok interessert, når du har så stor tvil. Så da er det vel bare å la det gli ut i sanden...

[Gjest Gjest]

Det virker som du ikke er nok interessert, når du har så stor tvil. Så da er det vel bare å la det gli ut i sanden...

jeg har ingen tvil, det er han jeg er usikker på, må ha en som er selvsikker nok til å kunne behandle meg som en dame;)