ingen som måler seg med han

[Gjest Håpløs]

Trenger å få noen tanker på papiret. Drømte om ham i natt, og det var skikkelig vondt å våkne.

For nesten 3 år siden møtte jeg den første gutten jeg har blitt forelska i. Har bestandig vært slik at jeg ikke falt for noen, jeg trakk meg bare unna. Men så møtte jeg altså ham, og falt pladask. Husker jeg la meg kvelden etter jeg møtte ham med et smil om munnen og tenkte "er det sånn det er å være forelska?" Følte meg som verdens heldigste jente, bare fordi han så på meg. Han var, og er, den peneste og søteste gutten jeg noensinne har sett. Og han valgte MEG fremfor mange andre jenter. Ble helt blindt forelska, så ingen feil i ham, og kunne sikkert gjort alt for ham. Uten å gå i detaljer måtte vi reise hver til vårt etter en uke, og fant senere ut at han hadde hatt en kjæreste hele tiden. Han var min første, og behandlet meg som ingen andre hadde gjort. Ble bare rett og slett helt blindt forelska.

Nå, 3 år etter, er han fortsatt i hodet mitt, kanskje til og med daglig. Jeg har forandret meg mye siden sist. Har møtt nye gutter, og fått en kjæreste nå. Vi har vært sammen ganske lenge. Men ingen måler seg med ham. Tror kanskje aldri noen kommer til å gjøre det? Føles hvertfall ikke slik. Er veldig redd for at jeg ikke kommer til å føle det på samme måte. Det jeg og kjæresten har er jo mye dypere enn jeg hadde med min første, men det er på en måte noe som mangler. Det var bare så godt å være hodestups, blindt forelsket, og å føle seg som den heldigste jenta i verden. Å se på ham og tenke at nå kan det ikke bli bedre. Å føle at man var i en film, for det var så perfekt til tider. Å kjenne at hele kroppen kribler av stolthet når han sier "du er min". Slike ting.

Vet ikke helt hva jeg vil med det her innlegget men det er noe jeg ikke kan snakke med noen om. Det er nesten patetisk. Har ikke snakket med denne gutten siden, og burde ha glemt ham for lengst. Noen som har hatt det likt? Hvordan komme over det? Kommer det noe bedre?

[angeleyes]

Jeg har aldri vært i din situasjon så vet ikke helt hvordan det er, men noen tanker om hvorfor du har det slik fikk jeg når jeg leste innlegget ditt.

Deg og han første var kun sammen en veldig kort tid der alt var perfekt. Kanskje fikk dere bare se de gode sidene av hverandre? Det blir ofte litt annerledes når "hverdagen" kommer og forelskesesrusen legger seg litt.

Det er lett å tenke at han var perfekt nettopp på grunn av dette. Du fikk ikke se hvordan det var å være sammen med ham med dagligdagse oppgaver og stress. Dere hadde bare en god og perfekt tid sammen.

Eller så er det mulig at du bare ikke har truffet den rette fyren ennå? Hvordan føler du at forholdet til kjæresten din er?

[Gjest Håpløs]

Jeg har aldri vært i din situasjon så vet ikke helt hvordan det er, men noen tanker om hvorfor du har det slik fikk jeg når jeg leste innlegget ditt.

Deg og han første var kun sammen en veldig kort tid der alt var perfekt. Kanskje fikk dere bare se de gode sidene av hverandre? Det blir ofte litt annerledes når "hverdagen" kommer og forelskesesrusen legger seg litt.

Det er lett å tenke at han var perfekt nettopp på grunn av dette. Du fikk ikke se hvordan det var å være sammen med ham med dagligdagse oppgaver og stress. Dere hadde bare en god og perfekt tid sammen.

Eller så er det mulig at du bare ikke har truffet den rette fyren ennå? Hvordan føler du at forholdet til kjæresten din er?

Tror du har veldig rett i det du sier. Har tenkt samme tanken før. Det var rett og slett en fantastisk drøm sammen med ham, og det kan godt hende vi ikke passet sammen etterhvert. Men det har uansett aldri vært slik med noen andre menn jeg har møtt. I begynnelsesfasen med andre har det ikke vært en brøkdel så bra. Har aldri kjent den følelsen av at det bare ikke kan bli bedre. At jeg er den heldigste i verden og alle klisjène man hører om. Og det gjør meg veldig trist hvis jeg aldri får oppleve det igjen

Jeg håper jeg ikke har møtt den rette fyren enda.

Forholdet til kjæresten min er trygt. Er veldig glad i ham, men vet vi ikke skal være sammen for alltid. Er ikke særlig forelsket i ham lengre, men veldig glad i. Jeg kan være 100% meg selv sammen med ham og det er godt.

[Gjest tull]

Høres ut som om du har et dårlig selvbilde? Å bruke energi på en tilfeldig forbindelse som var utro med dama si, flere år etterpå er jo bare tull. Ta tak i det som er viktig. Forholdet til han du er sammen med, egen karriere osv.

[Gjest Betty89]

Kanskje han oppførte seg så fantastisk for å få deg i sengs? Han hadde jo tross alt kjæreste hjemme! Synes ikke du skal tenke på denne egoisten

[Gjest Håpløs]

Høres ut som om du har et dårlig selvbilde? Å bruke energi på en tilfeldig forbindelse som var utro med dama si, flere år etterpå er jo bare tull. Ta tak i det som er viktig. Forholdet til han du er sammen med, egen karriere osv.

Har ikke dårlig selvbilde.

Ja, jeg vet at det bare er tull, og det er derfor jeg vil slutte med det. Poenget er jo at dette er ufrivillig, han popper opp i hodet mitt og sammenlignes automatisk med alle. Det er ikke det at jeg vil tilbake til ham, men jeg vil føle det samme igjen.

Kanskje han oppførte seg så fantastisk for å få deg i sengs? Han hadde jo tross alt kjæreste hjemme! Synes ikke du skal tenke på denne egoisten

Lett å si, vanskelig å gjøre. Jeg prøver

[Gjest Lilleulv]

Tror kanskje man kan sitte med de følelsene dersom forholdet tar slutt når man er på topp i forelskelsen liksom?

Da jeg var 20 møtte jeg en gutt som jeg ble veldig forelska i, men gutten møtte etter en veldig kort stund ei annen og gjorde det slutt. Jeg var sykt forelska i han og dannet meg et helt sykt bilde av han i hodet mitt der han var helt perfekt, og ingen kunne måle seg med han. Fikk en annen kjæreste, men glemte ikke han her. Så tok han kontakt igjen etter 1 år. Det var slutt med kjæresten. Og jeg gjorde det slutt med min daværende kjæreste og reiste for å møte han. Og for en idiot! Plutselig så jeg han med helt andre øyne, og synes egentlig bare han var patetisk og kjip Merkelige greier egentlig. Først da kunne jeg legge han bak meg, etter 1 år med å gå og gnåle til mine venninner om min fantastiske ex som bare var helt perfekt. fnis. Jeg tror på en måte jeg måtte møte han igjen for å glemme han igjen?

Han kjæresten som jeg dumpa, venta på meg han, og vi ble sammen igjen en stund etter at jeg kom tilbake stakkar

[BareSol]

Tror kanskje man kan sitte med de følelsene dersom forholdet tar slutt når man er på topp i forelskelsen liksom?

Da jeg var 20 møtte jeg en gutt som jeg ble veldig forelska i, men gutten møtte etter en veldig kort stund ei annen og gjorde det slutt. Jeg var sykt forelska i han og dannet meg et helt sykt bilde av han i hodet mitt der han var helt perfekt, og ingen kunne måle seg med han. Fikk en annen kjæreste, men glemte ikke han her. Så tok han kontakt igjen etter 1 år. Det var slutt med kjæresten. Og jeg gjorde det slutt med min daværende kjæreste og reiste for å møte han. Og for en idiot! Plutselig så jeg han med helt andre øyne, og synes egentlig bare han var patetisk og kjip Merkelige greier egentlig. Først da kunne jeg legge han bak meg, etter 1 år med å gå og gnåle til mine venninner om min fantastiske ex som bare var helt perfekt. fnis. Jeg tror på en måte jeg måtte møte han igjen for å glemme han igjen?

Han kjæresten som jeg dumpa, venta på meg han, og vi ble sammen igjen en stund etter at jeg kom tilbake stakkar

Jeg hadde også akkurat samme opplevelse. Da jeg har var 18 år møtte jeg en gutt på ferie. Hadde en topp uke sammen med han. Etter denne uken møtte jeg han noen ganger og han var drømmegutten. Litt sånn bad ass. Vi møttes nå og da i et par år. Før det endte i ingenting. Senere tenkte jeg veldig ofte på han, men vi hadde ikke noe kontakt på flere år. Så, igjennom noen felles kjente, fikk jeg tak i mobilnummeret hans. Vi avtalte å møtes neste gang han skulle hjem (han studerte et annet sted i norge). for en skuffelse!! jeg hadde ikke møtt han på tre-fire år, men vi hadde jammen vokst fra hverandre ja. Makan! Samtidig var det super deilig å få han ute av systemet en gang for alle. Jeg vil tro at det er sånn for mange.

Glem drømmen din fra gammel av, for det er helt sikkert bare en drøm han er:)

[Gjest Håpløs]

Skulle ønske jeg kunne møtt han så jeg kunne fått en bekreftelse på at han ikke var så perfekt. Men kan nok ikke det.

Alle som sier at jeg bare må glemme ham: Jeg prøver hardt men får ikke han ut av hodet. Er klar over at jeg sikkert har dannet en fantasi av ham osv, men jeg vet allikevel hva jeg følte når jeg var sammen med ham. Og det er det jeg vil ha igjen. Hvis dere forstår? Det er ikke nødvendigvis han som person, men den forelskelsen. At jeg kan falle så mye for en person. Det var så deilig. Har aldri hatt en brøkdel av det. Og er redd for at jeg aldri får det sånn igjen, og hele tiden må tenke at jeg hadde det og at aldri kommer tilbake.

[Gjest Gjest]

Punkt 1.

Det er nok den følelsen du hadde med denne fyren du ikke klarer å gi slipp på. Du ser nok selv at han ikke var noe særlig, siden han tross alt var utro. Forelskelse er deilig, og ofte kan det kjennes som man svever på en sky av lykke i startfasen av et forhold med sterke forelskelsesfølelser. Prøv å tenk tilbake på det som en god opplevelse, i stedet for som et savn.

Punkt 2.

Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort av deg å holde kjæresten din for narr. Det du sier er at du venter på noe bedre og at du bare har han som en slags trøst i mellomtiden. Fy skam!

Jeg råder deg til å enten satse 100% på det forholdet du er i nå - eller gi slipp på kjæresten din, slik at han kan finne en å dele livet med som fortjener han.

[Gjest håpløs]

Punkt 2.

Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort av deg å holde kjæresten din for narr. Det du sier er at du venter på noe bedre og at du bare har han som en slags trøst i mellomtiden. Fy skam!

Jeg råder deg til å enten satse 100% på det forholdet du er i nå - eller gi slipp på kjæresten din, slik at han kan finne en å dele livet med som fortjener han.

Jeg vet det, og det er noe jeg tenker mye på.. men jeg er så glad i ham, så det blir så vanskelig å såre ham. Men jeg tror jeg burde gjøre det slutt, og gi slipp. For han fortjener noe bedre enn meg, siden jeg tenker på dette samtidig som jeg er sammen med ham.

[Gjest Gjest]

Jeg vet det, og det er noe jeg tenker mye på.. men jeg er så glad i ham, så det blir så vanskelig å såre ham. Men jeg tror jeg burde gjøre det slutt, og gi slipp. For han fortjener noe bedre enn meg, siden jeg tenker på dette samtidig som jeg er sammen med ham.

Du kan fortsatt være glad i han og være venn med han. Jeg tror du tviholder på han for din egen skyld, ikke fordi du er redd for å såre han. Fordi du vet innerst inne, at han kommer over det og finner seg noen som kan elske han slik alle fortjener å bli elsket. Du vet at det riktige er å gi slipp på han.

Når det gjelder eksen din så har jeg et par poeng:

- Nettopp det at du har et perfekt bilde av han, viser at du ikke kjente han godt nok. Når man virkelig kjenner noen, så ser man ikke perfeksjon. Tenk på han som en person du egentlig ikke kjente så godt.

- Det ser ut som om du glemmer litt at han var utro, bare fordi han var jo utro med DEG. Han brukte deg for sex, dumpet deg og dro hjem til kjæresten sin. Alt han fikk deg til å føle, var manipulasjon. Tenk på det sånn, så savner du det kanskje ikke.

- Du sier at selvom du vet ditten og datten, så vet du også at ingen andre du har møtt har gitt deg den følelsen han ga deg. For det første, så var den følelsen falsk fordi han mente det ikke, så egentlig er det positivt at det ikke har skjedd igjen. For det andre, så er det kun fordi han var din første at du ikke har møtt noen som måler seg med han. Jeg glemmer aldri min første, og det tok meg tid før jeg kunne slutte å tenke på han som min første. INGEN kan sammenligne seg med en første. Så fort man slutter å sammenligne, så kommer man ut det

[Gjest Håpløs]

Du kan fortsatt være glad i han og være venn med han. Jeg tror du tviholder på han for din egen skyld, ikke fordi du er redd for å såre han. Fordi du vet innerst inne, at han kommer over det og finner seg noen som kan elske han slik alle fortjener å bli elsket. Du vet at det riktige er å gi slipp på han.

Hehe, nei, du tror nok feil

Jeg er veldig redd for å såre ham, for jeg vet han elsker meg og gjør alt for meg. Han er verdens godeste gutt. Og fortjener ikke å bli såret. Vi har hatt problemer før og var på nippet til å slå opp, og da ble han deprimert og fortalte at han hadde selvmordstanker.

[Gjest Gjest]

Hehe, nei, du tror nok feil

Jeg er veldig redd for å såre ham, for jeg vet han elsker meg og gjør alt for meg. Han er verdens godeste gutt. Og fortjener ikke å bli såret. Vi har hatt problemer før og var på nippet til å slå opp, og da ble han deprimert og fortalte at han hadde selvmordstanker.

Jeg tror fortsatt at du tviholder på han for din egen skyld. Selvfølgelig fortjener han ikke å bli såret, men du vet også at han, i det lange løp, vil få det bedre. Og holder du sammen med han på grunn av at han blir deprimert og får selvmordstanker, så er det nok det at du ikke vil ha ansvaret for om det skulle ha skjedd han noe. Seff skjønner jeg at du bryr deg om han og ikke vil at han skal tenke sånn, men jeg tror at du VET hva som er det riktige å gjøre for han og for deg selv, og det eneste som stopper en fra å gjøre rett valg, er at man fortsatt er usikker på om man vinner mer enn man taper på det.

[Gjest Gjest_jente 18_*]

Jeg har vært borti noe lignende. For 5 år siden flyttet jeg, var stormforlsket i en fyr som i mine øyne var perfekt! Han ble forbannet da jeg flyttet og ville ikke ha noe med meg å gjøre selvom vi kun bodde 20 min unna hverandre.. Han var min første kjærlighet.. I 3 år tenkte jeg på han omtrent heletiden, møtte han et par ganger tilfeldig i byn osv.. Da kriblet det i hele kroppen! Men for 2 år siden ble jeg sammen med kjæresten min.. Da glemte jeg han andre sakte men sikkert.. Jeg tror du kommer over det.. Kanskje du burde møte han?

[Gjest dalieo]

Tror kanskje bare ikke du har møtt den rette enda? Kan hende jeg tar feil - men virker ikke som du elsker kjæresten din så mye som du burde..? Tror garantert du kommer til å møte noen som får deg til å glemme din første etterhvert

[Gjest ts]

Jeg har vært borti noe lignende. For 5 år siden flyttet jeg, var stormforlsket i en fyr som i mine øyne var perfekt! Han ble forbannet da jeg flyttet og ville ikke ha noe med meg å gjøre selvom vi kun bodde 20 min unna hverandre.. Han var min første kjærlighet.. I 3 år tenkte jeg på han omtrent heletiden, møtte han et par ganger tilfeldig i byn osv.. Da kriblet det i hele kroppen! Men for 2 år siden ble jeg sammen med kjæresten min.. Da glemte jeg han andre sakte men sikkert.. Jeg tror du kommer over det.. Kanskje du burde møte han?

Fint å høre at du kom over han:)

Jeg har jo kommer over han på eeen måte, har ikke kjærlighetssorg eller noe. GGråter ikke og er lei meg, jeg lever et fint liv osv. Det er bare at han er innprintet i hodet mitt liksom... feks, jeg fantaserer aldri om han, og skyver han vekk når han kommer i tankene mine, men jeg drømmer ofte om han om natten. Og det kan jeg jo ikke styre! Han bare popper opp hele tiden.

og som sakt kan jeg ikke møte ham pga avstand. han har sikkert glemt meg for lenge siden uansett ja, jeg vet hvor patetisk dette er! Derfor har jeg lyst til å finne en måte å få det vekk på.

[Gjest ts]

- Du sier at selvom du vet ditten og datten, så vet du også at ingen andre du har møtt har gitt deg den følelsen han ga deg. For det første, så var den følelsen falsk fordi han mente det ikke, så egentlig er det positivt at det ikke har skjedd igjen. For det andre, så er det kun fordi han var din første at du ikke har møtt noen som måler seg med han. Jeg glemmer aldri min første, og det tok meg tid før jeg kunne slutte å tenke på han som min første. INGEN kan sammenligne seg med en første. Så fort man slutter å sammenligne, så kommer man ut det

Tror kanskje jeg har forklart meg litt dårlig!

Uansett - det handler egentlig ikke om hva han GA meg, mer hvordan jeg følte for han. Uansett om han brukte meg, ikke hadde ekte følelser for meg, bla bla - har JEG aldri følt det like sterkt for en gutt siden da. For å si det på en måte som høres innbilsk ut: I alle de andre forholdene mine har jeg på en måte vært den som holder litt tilbake. Den som ikke er like interessert, den som ikke vil like mye osv. Jeg har liksom aldri følt at det er 100% rett. Det gjorde jeg etter dag 1 med denne gutten. Jeg var helt hodestups forelska, og det er eneste gangen jeg har vært det.

Forstår du kanskje litt bedre nå? Og det er kanskje mye rett i at det var min første, og det er en grunn til at det hele blir så "hellig" for meg

Forresten, du sier at det bare er å slutte å sammenligne. Men tro meg, jeg sammenligner ikke med vilje! Det er hele problemet med denne gutten, jeg vil bare glemme ham, men det GÅR IKKE. Og jeg klarer ikke å få følelsene mine til å være helt tilstedeværende, på en måte. Når jeg vet at det har føltes mye bedre før. Mye sterkere før. Bare etter èn dag liksom.. Men det skal sies at det går i perioder. Akkurat nå er han plutselig mye i drømmene mine og tankene mine (ufrivillig), og derfor skrev jeg her av frustrasjon.

Skriver veldig rotete men håper du finner noen mening ut av dette.

[Gjest Gjest]

høres ut som du traff din soulmate.

men ikke bli lei deg, du må videre i livet. Vi har flere soulmates osm vi møter på vår vei. Alle gir oss noe den tiden vi trenger. Lev godt med minnene til din første soulmate og vær glad du faktisk inså at du hadde truffet personen!

Lykke til med ditt liv, og husk at veier krysser hele tiden.

[Gjest Gjest]

høres ut som du traff din soulmate.

men ikke bli lei deg, du må videre i livet. Vi har flere soulmates osm vi møter på vår vei. Alle gir oss noe den tiden vi trenger. Lev godt med minnene til din første soulmate og vær glad du faktisk inså at du hadde truffet personen!

Lykke til med ditt liv, og husk at veier krysser hele tiden.

må vel si meg enig i denne selv om jeg for tiden ikke skjønner hvordan man kan gå videre etter å ha møtt en soulmate. trodde det bare skulle vere en jeg.. mannen min!!!