Mamma med kjærlighetssorg...

[Gjest ...]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... min mor har nettopp blitt skuffa av en mann hun fikk følelser for og har det veldig tungt.

Jeg har prøvd å oppmuntre henne, men hun svarer bare med at det har vært lite positivt i livet hennes osv.

Er selv depressiv og kjenner jeg blir helt nedtrykt av dette selv så nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal si eller gjøre...og av ren egoisme er jeg redd for at jula blir ødelagt av dette. Det blir bare mine mor, sønnen min og meg denne jula og jeg har sønnen min annenhver jul så jeg vil den skal være perfekt og nå er det så mye trist...

Hadde sett frem til en jul med mamma og sønnen min men nå gruer jeg meg nesten...

[Gjest WildRider]

Beklager at jeg sier det, men moren din sitter der og er sikkert dritlei seg pga ett skinn av en mann som dumpet henne, og hun har sagt selv at det er lite positivt som har skjedd i livet hennes? Få moren din i bedre humør, trøst henne, vær der for henne og bare vær støttende. Skjønner at du er litt deppa for jula, men ærlig talt.

[Gjest ...]

Beklager at jeg sier det, men moren din sitter der og er sikkert dritlei seg pga ett skinn av en mann som dumpet henne, og hun har sagt selv at det er lite positivt som har skjedd i livet hennes? Få moren din i bedre humør, trøst henne, vær der for henne og bare vær støttende. Skjønner at du er litt deppa for jula, men ærlig talt.

Som jeg skrev, jeg har PRØVD. Jeg har prøvd på alle mulige måter å gjøre henne glad men hun sier bare at hun aldri har hatt det bra osv.

Jeg har også en far som ligger for døden. (mamma og pappa er skilt for lenge siden og de har ikke kontakt lenger)

Jeg er syk selv.

Har masse og tenke på så jeg klarer ikke være en god støtte, selv om gudene skal vite jeg har prøvd... og til nå har ingenting hjulpet...

Det var ikke et seriøst forhold, det var litt flørting i en måneds tid, og jeg skjønner så godt at det kan gjøre veldig vondt, men når hun driter i alt jeg sier og kun svarer med noe som "det har aldri skjedd noe positivt i livet mitt" - ja, da blir jeg forbanna deppa og har mest lyst til å bare trekke meg tilbake...

[Gjest WildRider]

Med 2 deppa damer blir det kanskje ikke verdens mest perfekte jul for sønnen din, nei.. Beklager bryskheten!

Kan du søke hjelp? Kan du snakke med din fastlege om det som plager deg, og få hjelp? Så hvertfall du kommer deg ut av dine depresjoner, da kan du lettere hjelpe andre også..

[Gjest ...]

Med 2 deppa damer blir det kanskje ikke verdens mest perfekte jul for sønnen din, nei.. Beklager bryskheten!

Kan du søke hjelp? Kan du snakke med din fastlege om det som plager deg, og få hjelp? Så hvertfall du kommer deg ut av dine depresjoner, da kan du lettere hjelpe andre også..

Nei, er det jeg er redd for, at vi skal være deppa med min nydelige sønn tilstede... Jeg vil dette skal bli en fin jul for alle...

Jeg er i behandling nå men er i startfasen så føler meg ikke så mye bedre, men håper på å få fiksa opp i litt før jeg reiser hjem til min mor...jeg bor nemlig ikke i samme by... Jeg har nettopp mista jobben min og... Jeg har til nå likevel klart å glede meg til jul, men jeg er så redd noe skal skje nå... at det skal bli krangling fordi noen sier noe upassende eller noe... uff...

[Gjest Gjest]

Dere bør kanskje prøve å bli enige om å ikke dra fram negative ting om dere skal være sammen i jula. Jeg synes ikke man skal "få lov" til å svartmale alt, inkludert felles historie, bare fordi man er deprimert, og i hvert fall ikke gjøre det til en omgangstone. Får hun profesjonell hjelp, eller får du?

Ellers er et godt råd å skru ned forventningene til julefeiringa. Hvis den "må" være perfekt, er sannsynligheten stor for at du blir skuffa; det er alldis noe som skjærer seg. Man kan ikke alltid ha en glad og lykkelig jul, når det skjer kjipe ting rundt en. Men man kan forvente at folk ikke drar hverandre ned.

[Gjest WildRider]

Skjønner hva du mener der, ja..

Kanskje du skal ta opp dette med din mor, og høre hvordan hun ser på julesaken?

[Gjest ...]

Skjønner hva du mener der, ja..

Kanskje du skal ta opp dette med din mor, og høre hvordan hun ser på julesaken?

Ja...det er bare litt skummelt for jeg er redd hun tar det som kritikk eller noe. Vil ikke at hun skal bli mer lei seg... Isted måtte jeg bare si til henne på tlf at jeg ikke hadde tid til å snakke mer... Hun har ingen venner heller og det gjør det bare verre...føler ganske mye ansvar for henne for hun er så mye alene. Men jeg har en eldre søster som jeg skulle ønske kunne trøste henne, men hun er hos min far som ligger for døden så det passer jo ikke helt å ringe akkurat nå...

Håper alt blir bedre når jeg kommer hjem slik at jeg får snakket med mamma på en skikkelig måte...

[Gjest WildRider]

Ja...det er bare litt skummelt for jeg er redd hun tar det som kritikk eller noe. Vil ikke at hun skal bli mer lei seg... Isted måtte jeg bare si til henne på tlf at jeg ikke hadde tid til å snakke mer... Hun har ingen venner heller og det gjør det bare verre...føler ganske mye ansvar for henne for hun er så mye alene. Men jeg har en eldre søster som jeg skulle ønske kunne trøste henne, men hun er hos min far som ligger for døden så det passer jo ikke helt å ringe akkurat nå...

Håper alt blir bedre når jeg kommer hjem slik at jeg får snakket med mamma på en skikkelig måte...

Det håper jeg for dere alles del, jeg også. Masse lykke til, jeg håper det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Beklager at jeg sier det, men moren din sitter der og er sikkert dritlei seg pga ett skinn av en mann som dumpet henne, og hun har sagt selv at det er lite positivt som har skjedd i livet hennes? Få moren din i bedre humør, trøst henne, vær der for henne og bare vær støttende. Skjønner at du er litt deppa for jula, men ærlig talt.

Hva?! Jeg synes ikke at det er voksne barns ansvar å ta seg av sine foreldres problem.

[Gjest WildRider]

Hva?! Jeg synes ikke at det er voksne barns ansvar å ta seg av sine foreldres problem.

Nei, hvorfor skal man bry seg om den personen som har satt en til verden og brydd seg om en? Her er det ikke snakk om at noen skal ta over noens problem, men litt trøst og peptalk har aldri drept noen.

[Gjest ...]

Hva?! Jeg synes ikke at det er voksne barns ansvar å ta seg av sine foreldres problem.

Det er ikke snakk om å ta seg av problemet hennes men å støtte henne når hun har det vondt...

[Gjest Eurodice]

Jeg synes denne moren virker svært umoden og egosentrisk. Det er tydelig at hun trenger hjelp til å rydde opp i livet sitt, men det er ikke riktig å legge det på sine egne barn. At hun mener det ikke har skjedd noe positivt i livet hennes, er ikke noe datteren kan noe for.

Jeg er enslig selv og har hatt noen forhold i løpet av livet, det kunne ikke falle meg inn å involvere mine barn (som nå er voksne) i mitt kjærlighetsliv før jeg har visst om det ble noe varig. For meg er det ikke naturlig at det er fortrolighet den veien, mor til datter, eller sønn.

[Gjest Gjest]

Er en deprimert, kan en ikke alltid hjelpe for hvordan en føler det og ser på livet. Her er det egentlig to deprimert mennesker, så klart da blir det muligens en slags prøve på hvem som har det verst? Har et vennepar (ikke mor og datter riktignok) hvor begge har depresjon. De burde gått fra hverandre fordi de bryter hverandre ned. Takk og lov er det ikke barn med inn i bildet; enda bedre grunn til å gå før det blir noe.

Mao; hva om du får din mor til å feire jul sammen med sin søster/bror/venninne/kollega el - og du og barnet ditt/barnebarnet hennes finner noen andre å feire jul sammen med?

Støtt og hjelp moren din, men sliter du selv - ikke bruk opp overskuddet ditt på henne; men på deg selv og barnet ditt. Lykke til.