Sidesprang

[Gjest Gjeste Gjest]

Det første sidespranget

En gift mann hadde et forhold med sin sekretær. En dag ble lidenskapen for

mye for de og de dro hjem til henne hvor de hadde lidenskapelig elskov hele

ettermiddagen. Utkjørt av timer med vill sex, så sovnet de og våknet ikke

før i åttetiden på kvelden.

Mens mannen slengte på seg klærne ba han kvinnen om å ta med hans sko ut og

gni de inn med gress og jord. Forundret over dette så gjorde hun det

allikevel. Han tok på seg skoene sine og dro hjem.

'Hvor har du vært!' forlangte kona å vite når han kom inn døra.

'Elskling, jeg kan ikke lyve for deg. Jeg har hatt et forhold med min

sekretær og vi har hatt sex i hele ettermiddag. Jeg sovnet og våknet ikke

før klokken åtte.'

Kona stirret med på skoene hans og sa: 'Din sabla løgnhals! Du har vært og

spilt golf du!'

Det andre sidespranget

Det var et middelaldrende par som hadde to makeløst vakre tenåringsdøtre.

De bestemte seg for å prøve en siste gang for å få den sønnen de alltid

hadde ønsket seg. Etter måneder med forsøk ble kona omsider gravid og

leverte en frisk liten gutt ni måneder senere. Den frydefulle faren sprang

inn på fødestuen for å se sin nyfødte sønn. Han tok en titt og ble

forskrekket over å se den styggeste ungen han noensinne hadde sett.

Han dro til sin kone og sa at det ikke var en sjanse i havet at han var

faren til denne ungen. 'Se på de to vakre døtrene vi har!' Så ga han henne

et strengt blikk og spurte, 'Har du vært utro mot meg?' Kona bare smilte

søtt og sa, 'Ikke denne gangen'.

Det tredje sidespranget

En begravelsesmann jobbet sent en kveld. Det var hans oppgave å undersøke

de døde kroppene før de ble sendt for gravleggelse eller kremasjon.

Ettersom han undersøkte kroppen til herr Schwartz som var i ferd med å bli

kremert så gjorde han en oppsiktsvekkende oppdagelse. Schwartz hadde de

lengste edlere deler han noensinne hadde sett!

'Jeg beklager herr Schwartz', sa begravelsesmannen, 'men jeg kan ikke sende

deg til kremasjon med en så voldsom stor snabel som denne. Den må bevares

for ettertiden.'

Med det så brukte han sine verktøy for å fjerne den døde mannens kølle.

Han la sin nye skatt i en koffert og tok den med hjem. Den første personen

han viste den til var sin kone. 'Jeg har noe jeg må vise deg som du ikke

vil tro', sa han og åpnet opp kofferten sin.

'Å herregud!' skrek hun, 'Schwartz er død!'

Det fjerde sidespranget

En kvinne var i sengen sin med sin elsker når hun hørte sin mann åpnet

inngangsdøren i huset. 'Raska på', sa hun, 'stå i hjørnet her.' Hun tok

deretter raskt og smurte han inn med babyolje og støvet han ned med

talkumpulver. 'Ikke rør deg inntil jeg sier ifra', visket hun. 'Bare lat som

om du er en statue'.

'Hva er dette elskling?' spurte mannen da han kom inn på rommet. 'Å, det er

en statue', sa hun likesælt. 'Naboen kjøpte en til sitt soverom. Jeg likte

den så godt at jeg måtte han en til oss også'. Intet mer ble sagt om

statuen, selv ikke senere når de la seg til å sove.

Rundt to på natten sto mannen opp av sengen, gikk til kjøkkenet og

returnerte en stund senere med et smørbrød og et glass melk. 'Her', sa han

til statuen, 'Spis noe. Jeg sto som en idiot hos naboen i tre dager og

ingen tilbydde meg så mye som et glass vann.'

Det femte sidespranget

Jon var i ferd med å dø. Hans kone Beate hadde tent en rekke lys ved hans

side. Hun holdt hans skjøre hånd, tårer trillet ned hennes ansikt.

Hennes bønner vekket ham opp fra sin døs. Han så opp og hans bleke lepper

begynte sakte å bevege seg.

'Beate min elskling', visket han. 'Hysj elskede', svarte hun. 'Hvil, ikke

prat'. Han var iherdig og fortsatte, 'Beate', sa han med en sliten stemme,

'Jeg har noe som jeg må tilstå'.

'Det er ingenting å tilstå', svarte den gråtende Beate, 'Alt er i orden, gå

til hvile nå.'

'Nei, nei. Jeg må dø i fred, Beate. Jeg... jeg har ligget med din søster,

din beste venninne, hennes beste venninne og din mor!'

'Jeg vet', visket Beate, 'det var derfor jeg forgiftet deg'.