Gjerrig mann?

[Gjest Hjelp]

Jeg vil starte en egen tråd her for å få svar på mine spørsmål om menn og gaver. Jeg har opplevd to ganger at kjæresten "glemmer" bursdagen min.

Hele dagen og gaver og alt. Ikke et pip.

Jeg har selv gjort "alt" for ham når han har bursdag. Bla kjøpt flotte personlige gaver til over 1000,-

Jeg påpekte første gangen at han kunne jo ordne en litt hyggelig forsinket bursdag middag etterpå i hvert fall.

Ja, han bakte en ekstra kake neste gang jeg var på middags-besøk, men nevnte aldri for barna sine at det var pga min bursdag. Og jeg fikk heller ingen gave.

Men når barna hans eller han har bursdag, DA feires det stort!

Dessuten får jeg INGEN gaver ellers av ham. Unntatt til jul, da får jeg en dings som koster maks 100 kr. Og han tjener flere millioner...

Jeg holder veldig tett om dette til mine venner og familie, ja, for jeg synes det er pinlig.

[Gjest WildRider]

I alle dager er det som feiler han der, da? Har du snakket med ham om dette og sagt rett ut hva du mener? Syns ikke det er rette måten å behandle noen på, jeg.

[soph]

Åh, så utrolig kjedelig da. Ja, det hadde jeg også blitt flau over. Snakker du med han og han begynner å kjøpe litt dyrere gaver, så hadde jeg nesten blitt litt flau over det og, for da hadde det bare vært pga meg. Ikke fordi han ville det. Men jeg ville fortsatt snakket med han om det å ikke feire dine dager, kun hans. Det er ikke rettferdig.

[Gjest WildRider]

Jeg vil starte en egen tråd her for å få svar på mine spørsmål om menn og gaver. Jeg har opplevd to ganger at kjæresten "glemmer" bursdagen min.

Hele dagen og gaver og alt. Ikke et pip.

Jeg har selv gjort "alt" for ham når han har bursdag. Bla kjøpt flotte personlige gaver til over 1000,-

Jeg påpekte første gangen at han kunne jo ordne en litt hyggelig forsinket bursdag middag etterpå i hvert fall.

Ja, han bakte en ekstra kake neste gang jeg var på middags-besøk, men nevnte aldri for barna sine at det var pga min bursdag. Og jeg fikk heller ingen gave.Men når barna hans eller han har bursdag, DA feires det stort!

Dessuten får jeg INGEN gaver ellers av ham. Unntatt til jul, da får jeg en dings som koster maks 100 kr. Og han tjener flere millioner...

Jeg holder veldig tett om dette til mine venner og familie, ja, for jeg synes det er pinlig.

For å svare litt mer inngående her, du sier at han har "glemt" bursdagen din 2 ganger, så kan jeg tolke det som at dere har vært sammen i hvertfall 2 år og kanskje mer til eller? Dere bor ikke sammen til tross for dette, er det en spesiell grunn til det, barna kanskje? Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til her, men noe som får alarmen til å ringe litt hos meg, er at han unngår å vise deg skikkelig oppmerksomhet overfor barna. Har det vært vonde relasjoner i bildet til det at foreldrene deres ikke bor sammen? Er han redd for å vise overfor barna at han har ny kjæreste som han elsker og setter pris på, så de ikke skal tro at han har glemt mamma helt osv osv? Nå bare tenker jeg litt høyt her, så korriger meg for all del om jeg tar feil.

Vanligvis mener jeg ikke at penger skal vise hvor mye man setter pris på noen, men når fyren tjener flere millioner og bare gir deg en gave til 100 kr til jul.. Vel, det er ikke rettferdig for fem flate øre, nei! Kan forstå at du syns dette er pinlig, hadde ærlig talt jeg også syns. Kanskje barnas mor var en grådig dame, som forlangte dyre gaver i ett sett? Kanskje han er redd for at du bare liker ham for pengene? Nei, nå spør jeg bare i blinde her..

[Gjest TS]

For å svare litt mer inngående her, du sier at han har "glemt" bursdagen din 2 ganger, så kan jeg tolke det som at dere har vært sammen i hvertfall 2 år og kanskje mer til eller? Dere bor ikke sammen til tross for dette, er det en spesiell grunn til det, barna kanskje? Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til her, men noe som får alarmen til å ringe litt hos meg, er at han unngår å vise deg skikkelig oppmerksomhet overfor barna. Har det vært vonde relasjoner i bildet til det at foreldrene deres ikke bor sammen? Er han redd for å vise overfor barna at han har ny kjæreste som han elsker og setter pris på, så de ikke skal tro at han har glemt mamma helt osv osv? Nå bare tenker jeg litt høyt her, så korriger meg for all del om jeg tar feil.

Vanligvis mener jeg ikke at penger skal vise hvor mye man setter pris på noen, men når fyren tjener flere millioner og bare gir deg en gave til 100 kr til jul.. Vel, det er ikke rettferdig for fem flate øre, nei! Kan forstå at du syns dette er pinlig, hadde ærlig talt jeg også syns. Kanskje barnas mor var en grådig dame, som forlangte dyre gaver i ett sett? Kanskje han er redd for at du bare liker ham for pengene? Nei, nå spør jeg bare i blinde her..

Skjønner undringene dine. Du har rett i mye. Men, selv om han ikke vil vise seg for barna, kunne han da ha gjort det "i smug" med meg da! Det hadde jo vært helt greit selvfølgelig, jeg vet at sjalu barn ikke er greit alltid.

Barnas mor var ikke mer grådig enn meg utifra det jeg har forstått. Helt normal tror jeg (som meg?). Nei, vi får se hvor dette bærer hen... det er ikke så lett å "si i fra" til ham om ting heller, han blir lett sur og innesluttet da.

Det rare er at jeg er så utrolig glad i ham tross alt, han har mange gode sider, kanskje det er vår gode kjemi som lurer meg. Men jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge jeg orker å bli "oversett" på denne måten lenger.

PS: Jeg tjener ok (selv om flere ganger mindre enn ham!), så jeg trenger ham altså ikke for pengene, det tror jeg han har skjønt, siden jeg har holdt ut med hamtil nå!

[Gjest WildRider]

Skjønner undringene dine. Du har rett i mye. Men, selv om han ikke vil vise seg for barna, kunne han da ha gjort det "i smug" med meg da! Det hadde jo vært helt greit selvfølgelig, jeg vet at sjalu barn ikke er greit alltid.

Barnas mor var ikke mer grådig enn meg utifra det jeg har forstått. Helt normal tror jeg (som meg?). Nei, vi får se hvor dette bærer hen... det er ikke så lett å "si i fra" til ham om ting heller, han blir lett sur og innesluttet da.

Det rare er at jeg er så utrolig glad i ham tross alt, han har mange gode sider, kanskje det er vår gode kjemi som lurer meg. Men jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge jeg orker å bli "oversett" på denne måten lenger.

PS: Jeg tjener ok (selv om flere ganger mindre enn ham!), så jeg trenger ham altså ikke for pengene, det tror jeg han har skjønt, siden jeg har holdt ut med hamtil nå!

Ja, det tenkte jeg også på, at om ikke forran barna så i det minste i smug.. Han skjemmer dem jo litt bort på den måten da, de lærer jo at din bursdag kommer aldri, men deres blir feiret med brask og bram og hele hurlumheiet løst. Man elsker som oftest på tross av, ikke fordi så jeg kan forstå tankene dine der. Ingen er vel sammen med den perfekte mann her i verden, men de gode sidene veier ofte opp mer enn de dårlige i lengda. Likevel syns jeg ikke det er noe som helst rettferdig at han overser deg så mye på den måten, om han tilfeldigvis hadde glemt en gang er en annen ting, men når han nærmest med vilje nekter å hedre deg på dagen din.. Vel, tror jeg hadde låst meg inne for å grine den dagen. Ikke fordi jeg er spess opptatt av bursdager, men likevel. Det er liksom den dagen man fyller år, og da burde det settes pris på av ens kjære og nære. Håper virkelig du klarer å finne ut av dette her, og at han åpner seg for deg og prater om det, eller i det minste gir deg noen hint om hvorfor ting er som de er, så du kan forstå resten selv!

[Gjest TS]

Vel, tror jeg hadde låst meg inne for å grine den dagen. Ikke fordi jeg er spess opptatt av bursdager, men likevel. Det er liksom den dagen man fyller år, og da burde det settes pris på av ens kjære og nære.

Akkurat det jeg gjorde...mens jeg følte meg tåpelig og egoistisk.

Men, som sagt, det var ingen engangs heldelse.

Virker som han mener jeg burde være fornøyd bare jeg får lov til å være ved hans side....!

[Gjest WildRider]

Akkurat det jeg gjorde...mens jeg følte meg tåpelig og egoistisk.

Men, som sagt, det var ingen engangs heldelse.

Virker som han mener jeg burde være fornøyd bare jeg får lov til å være ved hans side....!

Skjønner at du gjorde det, for all del. Og jeg syns ikke du hadde grunn til å føle deg hverken tåplig eller egoistisk. Det er noe HAN skulle ha følt.

Og når det kommer til den siste uttalelsen din så kjenner du ham bedre enn jeg selvsagt, men er det andre små ting som tyder på det? Oppførsel som at han klarer seg uansett hva du finner på, at det ikke er så nøye for ham med ditt eller datt? Men basert på bursdag og julegavene og den skarve feiringen så bør han pelle seg ned igjen på gjorda og plante bena ned i den om det er slik han tenker om deg, da er han både oppblåst og har latt noe gå seg til hodet

[Gjest TS]

Og når det kommer til den siste uttalelsen din så kjenner du ham bedre enn jeg selvsagt, men er det andre små ting som tyder på det? Oppførsel som at han klarer seg uansett hva du finner på, at det ikke er så nøye for ham med ditt eller datt?

Ja, dessverre. Han gjorde det slutt en gang jeg ble veldig sinna, noe (helt annet) som jeg ikke kunne tolerere. Det nektet han å tolerere! Men han kom tilbake med halen mellom bena og bad om nåde... I ettertid har jeg lært meg å ikke bli så sinna, men være litt mer diplomatisk. Det har fungert bra. Unntatt det med gavene, men jeg har nok ikke snakket ut ordentlig med ham om det ennå.

Ser jeg har mye jobb igjen å gjøre her dersom dette skal kunne fungere!

Eller synes du dette er bevis nok på at jeg burde pakke og gå?

[Gjest WildRider]

Ja, dessverre. Han gjorde det slutt en gang jeg ble veldig sinna, noe (helt annet) som jeg ikke kunne tolerere. Det nektet han å tolerere! Men han kom tilbake med halen mellom bena og bad om nåde... I ettertid har jeg lært meg å ikke bli så sinna, men være litt mer diplomatisk. Det har fungert bra. Unntatt det med gavene, men jeg har nok ikke snakket ut ordentlig med ham om det ennå.

Ser jeg har mye jobb igjen å gjøre her dersom dette skal kunne fungere!

Eller synes du dette er bevis nok på at jeg burde pakke og gå?

Han gjorde det slutt en gang du ble sint på grunn av noe du ikke kunne tolerere? Det første som slår meg er, hvorfor det? Altså, alle par krangler i blant, og enkelte har full krig, men man slår ikke opp pga en filleting. Altså ikke en krangel med mindre det bunner i utroskap eller tillitssvikt på det aller verste. Og da i såfall var DU den som skulle dumpa hele fyren. Når du sier at du i ettertid har lært å ikke bli sint, men diplomatisk. Mener du da at du lar ham slippe lettere unna for å unngå oppførselen hans? Raserianfall, midlertidige brudd og slikt fordi det er lettere..?

Og ja, så lenge han ikke har tenkt å legge ned mer arbeid og innsats i forholdet så er det du som har mye jobb igjen for at det forholdet skal kunne fungere.. Føler du deg kanskje litt truffet av denne? Jeg mener ikke å spør og grave med spørsmål for å være frekk her, men de spørsmålene jeg stiller deg, håper jeg i det minste at får deg til å tenke og at du kan svare ærlig på dem selv om du kanskje ikke vil svare meg.

Jeg håper at det ikke skal bli nødvendig for deg å pakke sakene dine og bare gå, forholdet deres har jo hvertfall vart i to år. Det jeg derimot skulle ønske var at denne mannen satte mer pris på deg og viste deg oppmerksomhet! Her er det ikke snakk om penger, men de små tingene han kan gjøre for deg, som bare treffer deg og deg alene.. Det kan være alt fra en liten gave til en stor gave, eller bare en omtenksom handling. For meg høres denne mannen ut som han ikke har tanke for andre enn seg selv og sine barn, jeg håper jeg tar veldig feil.

[Gjest TS]

Han gjorde det slutt en gang du ble sint på grunn av noe du ikke kunne tolerere? Det første som slår meg er, hvorfor det? Altså, alle par krangler i blant, og enkelte har full krig, men man slår ikke opp pga en filleting. Altså ikke en krangel med mindre det bunner i utroskap eller tillitssvikt på det aller verste. Og da i såfall var DU den som skulle dumpa hele fyren. Når du sier at du i ettertid har lært å ikke bli sint, men diplomatisk. Mener du da at du lar ham slippe lettere unna for å unngå oppførselen hans? Raserianfall, midlertidige brudd og slikt fordi det er lettere..?

Og ja, så lenge han ikke har tenkt å legge ned mer arbeid og innsats i forholdet så er det du som har mye jobb igjen for at det forholdet skal kunne fungere.. Føler du deg kanskje litt truffet av denne? Jeg mener ikke å spør og grave med spørsmål for å være frekk her, men de spørsmålene jeg stiller deg, håper jeg i det minste at får deg til å tenke og at du kan svare ærlig på dem selv om du kanskje ikke vil svare meg.

Jeg håper at det ikke skal bli nødvendig for deg å pakke sakene dine og bare gå, forholdet deres har jo hvertfall vart i to år. Det jeg derimot skulle ønske var at denne mannen satte mer pris på deg og viste deg oppmerksomhet! Her er det ikke snakk om penger, men de små tingene han kan gjøre for deg, som bare treffer deg og deg alene.. Det kan være alt fra en liten gave til en stor gave, eller bare en omtenksom handling. For meg høres denne mannen ut som han ikke har tanke for andre enn seg selv og sine barn, jeg håper jeg tar veldig feil.

Huff, du har visst mer rett enn du forstår. Og jeg sitter jo godt vitende med det kalle faktum at han har hatt veldig vanskelig for å få noe forhold til å fungere tidligere. Det har alltid vært "hennes" feil.

Jeg tror vi har fungert "såpass bra" til nå fordi jeg er så forståelsesfull/ hensynsfull. Litt for snill ganske enkelt.

Jeg skal tenke meg grundig om nå fremover, og ikke la meg "styre" og "blende". Tørre å stille krav. For dette er ganske enkelt ikke meg.

Jeg er en sterk og selvstendig person (vanligvis) som bare rett og slett har "falt helt" for noen som ikke fortjener det.

Takk for dine gode svar! Det er tøft å høre det, men det trengs!

[Gjest WildRider]

Huff, du har visst mer rett enn du forstår. Og jeg sitter jo godt vitende med det kalle faktum at han har hatt veldig vanskelig for å få noe forhold til å fungere tidligere. Det har alltid vært "hennes" feil.

Jeg tror vi har fungert "såpass bra" til nå fordi jeg er så forståelsesfull/ hensynsfull. Litt for snill ganske enkelt.

Jeg skal tenke meg grundig om nå fremover, og ikke la meg "styre" og "blende". Tørre å stille krav. For dette er ganske enkelt ikke meg.

Jeg er en sterk og selvstendig person (vanligvis) som bare rett og slett har "falt helt" for noen som ikke fortjener det.

Takk for dine gode svar! Det er tøft å høre det, men det trengs!

Nei, klart dette ikke er deg, det er ikke sann du egentlig er. Du er en sterk kvinne som vet hva du har rett og krav på, og tidligere tok det deg ikke fem flate øre å kreve det med den viten at det var noe som tilhørte deg uansett. Du var ingen person som lot seg tråkke på, du var flink, og engasjert med sterk sans for rettferdighet og alt slikt, kanskje? Ja, jeg har også vært det, og jeg ble det igjen når jeg dumpa min gjerrige faen som sugde alt liv ut av meg. Hos oss var det ikke slik at han aldri ga meg gaver, det var nettopp det som var problemet. Han ga meg gaver fordi han aldri ga meg noe annet. Han var den type mann som verbalt krevde trøst og omsorg, og jeg kom løpende og leverte. Men trengte jeg trøst eller kos, var jeg heldig om jeg fikk oppmerksomhet når vi begynte å krangle over det. Jeg ble ekstremt frustrert over at han ga sine 3 barn all oppmerksomhet i verden, og begeret rant egentlig over en dag 2 året inn i forholdet der han nektet sitt barn mer lørdagsgodt. Og 5 min senere gikk han og klemte barnet som da var 8 år, og unnskylde seg og prakka på det sukker i kilovis. Da ble det mer enn nok for meg og jeg så svart. Ikke fordi han trøstet barnet, men fordi jeg i løpet av 2 år hadde oppført meg som en intim psykiater som alltid hadde ansvaret for å trøste ham, gjøre livet lett for ham, glede ham og oppmuntre ham. Husker at eksdama hans fortalte meg at jeg burde holde meg unna ham, at han hadde en tendens til å behandle folk kaldt, han var ikke slik i begynnelsen, men ganske kjapt etter... Vi bodde heller ikke sammen, men vi var hos hverandre mange dager og netter i uken. Situasjonene våre er nok bittelitt annerledes, men i prinsippet var resultatet det samme, vi ble ikke sett eller lagt merke til..

[Gjest TS]

Nei, klart dette ikke er deg, det er ikke sann du egentlig er. Du er en sterk kvinne som vet hva du har rett og krav på, og tidligere tok det deg ikke fem flate øre å kreve det med den viten at det var noe som tilhørte deg uansett. Du var ingen person som lot seg tråkke på, du var flink, og engasjert med sterk sans for rettferdighet og alt slikt, kanskje? Ja, jeg har også vært det, og jeg ble det igjen når jeg dumpa min gjerrige faen som sugde alt liv ut av meg. Hos oss var det ikke slik at han aldri ga meg gaver, det var nettopp det som var problemet. Han ga meg gaver fordi han aldri ga meg noe annet. Han var den type mann som verbalt krevde trøst og omsorg, og jeg kom løpende og leverte. Men trengte jeg trøst eller kos, var jeg heldig om jeg fikk oppmerksomhet når vi begynte å krangle over det. Jeg ble ekstremt frustrert over at han ga sine 3 barn all oppmerksomhet i verden, og begeret rant egentlig over en dag 2 året inn i forholdet der han nektet sitt barn mer lørdagsgodt. Og 5 min senere gikk han og klemte barnet som da var 8 år, og unnskylde seg og prakka på det sukker i kilovis. Da ble det mer enn nok for meg og jeg så svart. Ikke fordi han trøstet barnet, men fordi jeg i løpet av 2 år hadde oppført meg som en intim psykiater som alltid hadde ansvaret for å trøste ham, gjøre livet lett for ham, glede ham og oppmuntre ham. Husker at eksdama hans fortalte meg at jeg burde holde meg unna ham, at han hadde en tendens til å behandle folk kaldt, han var ikke slik i begynnelsen, men ganske kjapt etter... Vi bodde heller ikke sammen, men vi var hos hverandre mange dager og netter i uken. Situasjonene våre er nok bittelitt annerledes, men i prinsippet var resultatet det samme, vi ble ikke sett eller lagt merke til..

Ja det var også litt av en historie! Fint å kunne se paralleller i opplevelsene våre. Merkelig hvordan noen mennesker klarer å få så mye makt over andre.

Og hvor mye "vi" gjør og ofrer for at de skal ha det bra, slik at forholdet skal fungere. Nei, det går jo ikke an! Hersketeknikk?!? Menn med altfor manga barn på sitt ansvar tror jeg nok for det meste er vanskelige å ha med å gjøre.

De klarer ikke begge deler; deg og dem. De velger dem.

Interessant med X-dama til din X. Jeg har ikke truffet noen X-er. Men nå vet jeg jo selv. Nei du, jeg tror ikke jeg holder ut stort mer. Har jo truffet flotte menn før ham, og VET at det finnes bedre der ute, men det var sjelden noen ville ha seriøst forhold. Og det ville denne mannen. I tillegg til at vi liker de samme tingene, aldri kjeder oss sammen og har super kjemi.

PS: Ja du beskrev meg ganske godt der! Skulle tro du kjente meg!

[Gjest WildRider]

Ja det var også litt av en historie! Fint å kunne se paralleller i opplevelsene våre. Merkelig hvordan noen mennesker klarer å få så mye makt over andre.

Og hvor mye "vi" gjør og ofrer for at de skal ha det bra, slik at forholdet skal fungere. Nei, det går jo ikke an! Hersketeknikk?!? Menn med altfor manga barn på sitt ansvar tror jeg nok for det meste er vanskelige å ha med å gjøre.

De klarer ikke begge deler; deg og dem. De velger dem.

Interessant med X-dama til din X. Jeg har ikke truffet noen X-er. Men nå vet jeg jo selv. Nei du, jeg tror ikke jeg holder ut stort mer. Har jo truffet flotte menn før ham, og VET at det finnes bedre der ute, men det var sjelden noen ville ha seriøst forhold. Og det ville denne mannen. I tillegg til at vi liker de samme tingene, aldri kjeder oss sammen og har super kjemi.

PS: Ja du beskrev meg ganske godt der! Skulle tro du kjente meg!

Kan si det slik at jeg er nesten 101% sikker på at jeg ikke har peiling på hvem du er, men jeg kjenner deg igjen når jeg leser alt du har å si, jeg kjenner deg igjen på meg selv. Likevel får det meg til å undre på hvordan i alle dager vi klarte å falle for teknikkene deres, vi er jo sterke og selvstendige innerst inne, og hvem av oss regnet med at vi ville havne i noe slikt? For å si det slik, jeg var ikke gammel når jeg havnet i det forholdet der, bare sent i tenåra. Nå er jeg fortsatt "bare" tidlig i 20 årene, men jeg har lært ett og annet av mitt korte, men allerede velopplevde liv. Jeg visste ikke bedre og jeg merket ikke hva jeg hadde fallt oppi før nesten 2 år senere. Du har rett når du sier at menn med flere barn har mer ansvar som faller på barna, de tenker mer på barna og barna kommer først og rett skal være rett; det er slik det skal være. Det skal derimot ikke være slik at de setter etter nabodama, etter postmannen, etter gulvvasken, etter potteplanta osv osv, altså i siste rekke med andre ord. Jeg fant ut at faen heller, det finnes faktisk menn der ute som er i stand til å spør meg om hvordan jeg føler meg, de er i stand til å i det minste legge armen rundt meg når jeg gråter og trøste meg, de er faktisk i stand til å tenke på hvordan jeg opplever ting og har det om dagene. Fyren jeg var sammen med ga egentlig en stor F i hele meg, bare jeg stilte opp for ham, så trengte han ikke å gjøre gjengjeld. Husker at jeg noen ganger var så ute av meg at jeg bare gråt i flere dager. Tenk at det tok meg så lang tid før jeg stakk..! Burde ha løpt med en gang jeg luktet lunta, og jeg burde hvertfall hørt på eksn hans. Men hvem gjør vel egentlig det? For alt man kan vite kan jo eksdama være en manipulerende person med onde tanker i sikte, og man vil jo stole på den man er forelsket i.. Uff, nei skal ikke være lett Alt jeg kan si for deg er at du fortjener bedre enn det du sitter oppi. Ingen skal måtte føle seg så tilsidesatt og oversett i ett forhold! Det finnes faktisk menn der ute for oss begge, som kan å ta vare på oss..

[Ethereal]

Det er vel ikke så veldig rart at det blir stor oppmerksomhet når barna hans har bursdag? Det er tross alt litt mer stas når man er barn.

Syns godt man kan påkoste seg litt mer enn en gave til 100 kr til kjæresten sin til jul, hvertfall hvis man har god lønn. Jeg hadde bare gått rett på sak nå som det nermer seg jul og spurt "hvor mye skal vi bruke på julegaver til hverandre?". Da får du hvertfall et svar som du kan bøye deg etter. Hvis han mener at en duppedings til 100 kr er ok, så hvorfor ikke gjøre akkurat det samme mot han?

[Gjest TS]

Uff, nei skal ikke være lett Alt jeg kan si for deg er at du fortjener bedre enn det du sitter oppi. Ingen skal måtte føle seg så tilsidesatt og oversett i ett forhold! Det finnes faktisk menn der ute for oss begge, som kan å ta vare på oss..

Nei, å bli satt sist i et forhold der det blir forventet at dette er normalt, det er ikke sunt. Jeg kjenner meg igjen i å vær trist og fortvilet og tårevåt og håpløst forelsket, tenk om han ikke er like glad i meg... etc. Har egentlig hele tiden hatt litt følelsen av at han er sammen med meg fordi jeg får ham til å føle seg bra, (siden jeg er så hensynsfull) og IKKE fordi han elsker akkurat meg!!!

Og det er jo ikke riktig!!! Det er jo helt sprøtt, jeg ser jo det nå!!!

Lykke til videre i livet, med eller uten mann (ja for det går bra an uten også!)

[Gjest TS]

Det er vel ikke så veldig rart at det blir stor oppmerksomhet når barna hans har bursdag? Det er tross alt litt mer stas når man er barn.

Helt enig!!! Men å ignorere meg helt er da ikke rett?

Syns godt man kan påkoste seg litt mer enn en gave til 100 kr til kjæresten sin til jul, hvertfall hvis man har god lønn. Jeg hadde bare gått rett på sak nå som det nermer seg jul og spurt "hvor mye skal vi bruke på julegaver til hverandre?". Da får du hvertfall et svar som du kan bøye deg etter. Hvis han mener at en duppedings til 100 kr er ok, så hvorfor ikke gjøre akkurat det samme mot han?

Fordi jeg lever etter det budkap at "jeg er mot andre som jeg vil andre skal være mot meg".

[Gjest WildRider]

Nei, å bli satt sist i et forhold der det blir forventet at dette er normalt, det er ikke sunt. Jeg kjenner meg igjen i å vær trist og fortvilet og tårevåt og håpløst forelsket, tenk om han ikke er like glad i meg... etc. Har egentlig hele tiden hatt litt følelsen av at han er sammen med meg fordi jeg får ham til å føle seg bra, (siden jeg er så hensynsfull) og IKKE fordi han elsker akkurat meg!!!

Og det er jo ikke riktig!!! Det er jo helt sprøtt, jeg ser jo det nå!!!

Lykke til videre i livet, med eller uten mann (ja for det går bra an uten også!)

Takker deg for det, og jeg ønsker deg all hell og lykke fremover, jeg håper du klarer å finne ut av noe, og endelig se hvor du egentlig sitter i saken. Husk at du fortjener å bli behandlet som du behandler, det er en fin måte å leve etter.

[Jade]

Kan dere ikke sette dere ned og snakke om dette?

Hvis det er slik at han mener at din bursdag ikke er verdt å feires og gis gave til (selv om det er viktig for deg), så ville jeg droppet gave til hans bursdag (og lagt andre planer). Dagen min, ville jeg feiret sammen med veninner og/eller familie som synes at den var verdt å feires.

Kanskje han ikke har tenkt over at bursdagen din er viktig for deg Kanskje han ikke setter sin bursdag så høyt heller - at det er en "barneting". Hvis han får vite hva det betyr for deg, så blir det jo gjerne bedre fremover.