Min samboer er forelsket i en annen mann

[Gjest Jarn]

Vi har vært sammen i ti år og har ei datter på 6 år sammen.

Jeg fant nylig ut at hun har truffet en annen mann som hun har forelsket seg i.

Vårt forhold har svingt litt, men vi har alltid kommet oss igjennom problemer før og jeg følte at dette kom helt ut av det blå.

Jeg merket at alt ikke var som det skulle og når jeg konfronterte henne med dette fikk jeg hele historien, og hun la alt på bordet.

De har ikke hatt noe seksuelt sammen, bare at alt klaffet når de traff hverandre.

Jeg ble naturlig nok helt knust. Hun sa at hun fortsatt var glad i meg, men at hun måtte finne ut av sine følelser for denne mannen, måtte finne ut om "gresset var grønnere på den andre siden"....

Denne mannen har hun bare truffet noen ganger tidligere i år, men ble så stormende forelsket at hun beholdt kontakt på tlf og mail, da denne mannen ikke bor i Norge for tiden.

Hun hadde også bestilt en helgetur dit sammen med ei venninne for å handle som hun sa, jeg tenkte at det måtte vært koselig og hjalp til med å finne flybilletter og et fint hotell så de skulle få max ut av weekenden.

Jeg følte meg bare som en enda større idiot etter at jeg skjønte hva denne "handleturen" skulle brukes til.

Det er kun denne venninna og jeg som vet om hele forholdet til min samboer.

Planen hennes var å bruke denne langweekenden på å finne ut hva følelsene var for denne mannen, som hun bare har hatt kontakt på tlf og mail med de siste månedene, og som det er et par måneder til hun får se på "handleturen" sin, og få avklart vårt forhold etter dette.

Hun lurte på hva jeg ville gjøre, om jeg ville bryte forholdet med det samme, eller om jeg ville vente på hva svaret ble til etter utenlandsturen.

Jeg valgte å bli siden jeg elsker henne svært høyt og jeg er sikker på at vi vil rette på de tingene i forholdet vårt som ikke er helt slik det skal være.

Men jeg har det ikke lett om dagen, jeg går å tenker mye på det som skal skje, og er svært redd for at forholdet vårt og det vi har sammen skal gå over, ikke minst hvordan det skal gå med vår datter.

Hun er svært nervøs og usikker selv, men akter å gå gjennom det, for å ikke gå å gruble over det som kunne ha vært.

Jeg mener på den andre siden at skal man gå å gruble på alt som ikke ble noe av kommer så hadde man ikke gjort annet.

Jeg har forøvrig alt på det tørre når det kommer til andre forhold, hvor jeg aldri har gjort noe som kunne true forholdet vårt.

Innlegget ble kanskje litt rotete, ,men jeg har så mange tanker i hodet nå at de får bare komme ut slik de gjør.

Er det noen andre som har opplevd en slik situasjon eller har noe å komme med, den ene eller andre veien, så hadde jeg vært takknemmelig

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i ti år og har ei datter på 6 år sammen.

Jeg fant nylig ut at hun har truffet en annen mann som hun har forelsket seg i.

Vårt forhold har svingt litt, men vi har alltid kommet oss igjennom problemer før og jeg følte at dette kom helt ut av det blå.

Jeg merket at alt ikke var som det skulle og når jeg konfronterte henne med dette fikk jeg hele historien, og hun la alt på bordet.

De har ikke hatt noe seksuelt sammen, bare at alt klaffet når de traff hverandre.

Jeg ble naturlig nok helt knust. Hun sa at hun fortsatt var glad i meg, men at hun måtte finne ut av sine følelser for denne mannen, måtte finne ut om "gresset var grønnere på den andre siden"....

Denne mannen har hun bare truffet noen ganger tidligere i år, men ble så stormende forelsket at hun beholdt kontakt på tlf og mail, da denne mannen ikke bor i Norge for tiden.

Hun hadde også bestilt en helgetur dit sammen med ei venninne for å handle som hun sa, jeg tenkte at det måtte vært koselig og hjalp til med å finne flybilletter og et fint hotell så de skulle få max ut av weekenden.

Jeg følte meg bare som en enda større idiot etter at jeg skjønte hva denne "handleturen" skulle brukes til.

Det er kun denne venninna og jeg som vet om hele forholdet til min samboer.

Planen hennes var å bruke denne langweekenden på å finne ut hva følelsene var for denne mannen, som hun bare har hatt kontakt på tlf og mail med de siste månedene, og som det er et par måneder til hun får se på "handleturen" sin, og få avklart vårt forhold etter dette.

Hun lurte på hva jeg ville gjøre, om jeg ville bryte forholdet med det samme, eller om jeg ville vente på hva svaret ble til etter utenlandsturen.

Jeg valgte å bli siden jeg elsker henne svært høyt og jeg er sikker på at vi vil rette på de tingene i forholdet vårt som ikke er helt slik det skal være.

Men jeg har det ikke lett om dagen, jeg går å tenker mye på det som skal skje, og er svært redd for at forholdet vårt og det vi har sammen skal gå over, ikke minst hvordan det skal gå med vår datter.

Hun er svært nervøs og usikker selv, men akter å gå gjennom det, for å ikke gå å gruble over det som kunne ha vært.

Jeg mener på den andre siden at skal man gå å gruble på alt som ikke ble noe av kommer så hadde man ikke gjort annet.

Jeg har forøvrig alt på det tørre når det kommer til andre forhold, hvor jeg aldri har gjort noe som kunne true forholdet vårt.

Innlegget ble kanskje litt rotete, ,men jeg har så mange tanker i hodet nå at de får bare komme ut slik de gjør.

Er det noen andre som har opplevd en slik situasjon eller har noe å komme med, den ene eller andre veien, så hadde jeg vært takknemmelig

Går du på dop eller,du har jo nettopp skrevet akkurat det samme.

[Gjest Gjest]

Haha, eller kanskje han bare ikke fant igjen innlegget sitt :X