Noen alenemødre i bofellesskap her?

[Gjest Alene med en]

Hei,

jeg er alene med et barn på 3 år og vurderere å evnt. flytte sammen med noen i et bofellesskap. Lurer på i den sammenhengen om det er noen her som har erfaring fra det, da tenker jeg på at dere har flyttet sammen med noen dere i utganspumktet ikke kjente..

Hvordan fungerer det, er det noen råd om hva man bør tenke på før man bestemmer seg for dette? osv..

Håper på tilbakemeldinger, er så dyrt å bo i Oslo nå, så dette er vel snart den eneste løsningen for oss tror jeg..

Hilsen

Alene med en.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har ikke erfaring fra bofellesskap med barn, bare uten barn Men uansett vil jeg tro at det kan være hyggelig for barna å bo i bofellesskap med andre barn. Det må jo være veldig sosialt og koselig.

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Gjest Gjest_student_*]

Enig med Stjernedryss, men jeg ville vært utrolig nøye med å finne det rette stedet (i forhold til hva jeg ville gjort om jeg var alene).

Jeg ville funnet et sted med andre barn, og før jeg flyttet inn ville jeg snakket MYE med de andre som bor der.

bl.a:

- Fellesutgifter

- Plikter

- Husregler (festing, besøk, matlaging, tidsbruk på badet++)

- Har kollektivet en "visjon"? (bor folk der for å spare penger, eller fordi de er sosialister, og mener noe mer med det)

- Lages det fellesmat?

- Betaler dere husleie hver for dere, eller er dere felles ansvarlige?

- Hvordan ser dere på "oppdragelse" av andres barn? (skal de andre voksne ha lov til å f.eks. irettesette barnet ditt?)

- Kan alle lekene ligge strødd i stua?

- Kjeledyr

- Har de andre bodd der lenge? Har det oppstått problemer tidligere?

Ja.

Jeg ville rett og slett gått gjennom alt tenkelig. Om alt fungerer tror jeg det er utrolig fint for unger (spesielt om de ikke har søsken og to foreldre).

Altså nå er jo mange bofellesskap opprettet allerede og leter allerede etter en siste da.. Og der er det jo slik at husleie allerede er fordelt etter størrelse på rom og slikt.. Og det er ikke særlig vanlig å spleise på matutgifter og sånt noe. Kanskje noen deler middager en gang i blant fordi det er koselig.. Men man lever jo fremdeles ulikt.. Og om noen vil spare penger, og andre bruke så er jo det deres egen sak så lenge man klarer å betale husleia til utleieren. Utleieren kaster jo den personen ut dersom det ikke går, og så må man finne en ny person som kan bo der.. Det er jo ikke et samboerskap..! Og dette du sier med at de andre har bodd der lenge.. Dersom de har bodd der lenge så er man ikke i noen god posisjon til å komme og lage nye regler..

Tror det kan være koselig, men du bør kanskje styre unna de typiske "student" kollektivene for der kan det gjerne bli en del festing. Og det kan jo bli vanskelig for deg..

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[FruF]

Eg trur bufellesskap med born kan vera ypperlig. Eg kjenner fleire foreldre som bur saman med vaksne utan å vera kjærastar. Men eg trur det er ein forutsetning for at det skal funka at dei som skal bu saman kjenner kvarandre eller tar seg god tid for å bli kjent før dei flytter saman. Og sjølvsagt bli einige om økonomi, opppdragelse, husarbeid og alt sånt. Det er vanskeleg å bu tett saman med andre enn nær familie (det er jo heller ikkje lett...) men når det går bra får ungane mykje god vaksenkontakt og kanskje fleire leikekameratar og dei vaksne får betre økonomi, og kanskje gode vennskap og selskap på kvelden etter at borna har lagt seg.

Eg ville ha satt ei annonse i eit typisk foreldre-blad der du presenterer kven du er, kva slags "sambuarar" du ser etter, og kor i byen du vil bu. Det er heilt sikkert fleire som tenker som deg, sånn som leigeprisane utviklar seg.