Ønskelister medkun dyre gaver

[Gjest Gjest]

mange 16 åringer tror at penger vokser på trær vettu

det er ikke før man blir yrkes aktiv at man ser pengenes verdi.

så å ta ungdommene for deres ønsker lister blir feil.

da velger man å se bort fra denne og kjøpe noe annet. uten å tenke mer på det. men kanskje fått inspirasjon. hvis en ønsker deg mye av et merke, kan du feks kjøpe en t-skjorte i dette merket.. feks..

[Fun Light]

mange 16 åringer tror at penger vokser på trær vettu

det er ikke før man blir yrkes aktiv at man ser pengenes verdi.

så å ta ungdommene for deres ønsker lister blir feil.

da velger man å se bort fra denne og kjøpe noe annet. uten å tenke mer på det. men kanskje fått inspirasjon. hvis en ønsker deg mye av et merke, kan du feks kjøpe en t-skjorte i dette merket.. feks..

My point exactly..

Lurt å bruke listen som inspirasjon.. Det sier noe om hva slags type ting man ønsker seg; musikk, bøker, smykker, klær, andre ting..

Min manns nevø ønsket seg for eksempel gensere fra Carlings.. ALTFOR dyrt..!! Vi kjøpte en trøye derfra i stedet, som kan byttes inn hvis ønskelig..

Gavekort er forresten noe jeg unngår å kjøpe hvis jeg kan. Kjøper det kun til de som ønsker seg det! Dette fordi jeg leste en gang at gavekort var det butikkene tjente rått på, fordi disse har en tendens til å bli liggende hos folk, og går ut på dato.. Dermed er det kun penger gitt til butikken.. :S

[Trampe]

Jeg synes ikke du kan klage på ønskelistene de har levert. Mange unge har ikke peiling på hva ting koster, hvor mye folk tjener og skjønner dermed ikke at ønskene deres er for dyre. Jeg synes du har løst det bra: kjøp noe billigere fra de butikkene de har nevnt. Du kan jo også kjøpe gavekort på den summen dere vil bruke i de samme butikkene.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Jeg skjønner ikke at man kan unnskylde tenåringer med at de ikke vet hva ting koster... At små barn ikke har peiling, den er grei. Men tenåringer... ?!? Hvis ikke tenåringer skjønner seg på pengers verdi så må virkelig foreldrene deres skjerpe seg og ta en lynkurs med barna.

Da jeg var lita satt jeg og så i reklamebrosjyren fra lekebutikken, og krysset av det jeg ønsket meg, eller skrev det på liste når jeg hadde lært å skrive. Selv da lærte foreldrene mine meg at jeg måtte ikke bare skrive opp de store tingene, for de var ofte dyrest. Jeg skilte mellom stort og smått lettere enn dyrt og billig. Men det var en start.

Etter hvert som jeg ble eldre så var jeg selv veldig bevisst på å skrive opp billige ting i tillegg til de litt dyrere tingene. Jeg kunne skrive at jeg ønsket meg en kopp med navnet mitt på, et bilde til å ha på veggen, en såpe som luktet godt osv. Ikke fordi dette var ting jeg følte jeg MÅTTE ha, men fordi jeg tenkte at jeg måtte ønske meg ting i forskjellige prisklasser av hensyn til de som skulle kjøpe gaver.

Og det må sies: Jeg var ikke noe vidunderbarn som kunne alt og skjønte alt så mye bedre enn andre barn. Men jeg lærte å tenke på andre enn meg selv.

I dag er jeg voksen, og ønskelister er ikke aktuelle lenger. Men det hender noen spør hva jeg ønsker meg, og da svarer jeg alltid med ting som kan kjøpes for under hundrelappen.

Men man merker jo på grådige voksne som også kun ønsker seg lekre og dyre ting til jul at det ikke er rart barna deres tar etter.

[Lissi]

Absolutt dette som var mitt poeng også!

Jeg startet tidlig å jobbe for egne penger og var svært bevisst allerede ved 12årsalderen.

Jeg mener når man vet merke og farge så kan de også sette seg inn i pris

[Gjest Bond]

Jeg tviler virkelig på at 16-åringer ikke vet hva ting koster. De vet det veldig godt, om de bryr seg over det og om de synes det har noe å si er en annen ting. Vi er for unge til å ha onkel/tantebarn i tenårene, så jeg har ikke erfaring med dette, men det ts beskriver er jo helt utrolig! Man er nok litt for bortskjemt her i Norge!

Og, CD-er er fortsett stas. I tillegg kan man også få filmer og spill på platekompaniet, så gavekort til sånt blir nok alltid brukt opp.

Jeg skjønner ikke mennesker som sier at de ikke bruker opp gavekort - har dere virkelig alt? Her i huset har alle gavekort blitt brukt opp for å kjøpe ting man trenger (ikke bare ønsker). Og det er da få sentere som ikke har noen butikker man kan tenke seg å kjøpe noe fra?

[Gjest Gjest]

Seriøst hold opp til dere som sier at alle ungdommer bør vite pengers verdi.

det er ingen selvfølge så lenge de ikke arbeider selv. de vet jo ikke hva som er en normal inntekt og hva slags utgifter far og mor har.

og de skal heller ikke bekymres for det- for det er ikke deres oppgave.

jeg blir direkte lei meg når jeg hører barn sier " jeg har så lyst på det... men jeg vet at vi ikke har råd til det..." og du ser at de ikke ønsker å belaste foreldrene med sine ønsker. og blir heller beskjedne med sine ønsker.

min mening- det er ikke deres oppgave!!!

for det er som regelt barn som har levd utrolig fattige og foreldrene har belastet barna med sine egne økonomiske bekymringer. feil, feil, feil!

så la for all del barn være barn! også om dere har vært vidunderbarn i tenårene, ja vel- det er ikke dermed sagt at alle må følge etter.

det er en hårfin skille mellom å forstå dette og utvikle angst for familiens økonomi. derfor velger mange foreldre å ikke opp dette med hva som er lov å ikke å ønske seg. for det skal da være lov å ønske seg dyre ting også.

og hva som er dyrt og ikke, er subjektivt! og for vi som vet hva økonomi er og som har slike regnestykker som skal gå opp i opp, er det da ikke vanlig at barn skal sitte å regne på dette.

la barn være barn, og ta ønskene med en klype salt eller til inspirasjon.

de får nok til tid å bekymre seg og få kabalen til å gå opp i opp når de selv skal bli økonomisk uavhengig.

jeg har sett nok eksempler på barn som har opplevd at foreldrene har prøvd å forklare at de ikke har råd, og de har sett hvor "fattige" de har vært.

mange har vokst opp med angst og depresjoner fordi de har hele tiden bekymret seg sammen med de voksne.

og når de blir eldre har de tenkt tilbake på barndommen som en økonomisk last av bekymringer og endt med at de selv ska passe på at sine egne barn aldri plages med dette, også ender det på samme visa ved at de selv ikke har råd nok til å løse det selv med egne barn.

bare for å sette det hele med økonomi og barn- på spissen! jeg ser mye av dette nå i juletider når jeg jobber med barnevern.

[Gjest Gjest]

Seriøst hold opp til dere som sier at alle ungdommer bør vite pengers verdi.

det er ingen selvfølge så lenge de ikke arbeider selv. de vet jo ikke hva som er en normal inntekt og hva slags utgifter far og mor har.

og de skal heller ikke bekymres for det- for det er ikke deres oppgave.

jeg blir direkte lei meg når jeg hører barn sier " jeg har så lyst på det... men jeg vet at vi ikke har råd til det..." og du ser at de ikke ønsker å belaste foreldrene med sine ønsker. og blir heller beskjedne med sine ønsker.

min mening- det er ikke deres oppgave!!!

for det er som regelt barn som har levd utrolig fattige og foreldrene har belastet barna med sine egne økonomiske bekymringer. feil, feil, feil!

så la for all del barn være barn! også om dere har vært vidunderbarn i tenårene, ja vel- det er ikke dermed sagt at alle må følge etter.

det er en hårfin skille mellom å forstå dette og utvikle angst for familiens økonomi. derfor velger mange foreldre å ikke opp dette med hva som er lov å ikke å ønske seg. for det skal da være lov å ønske seg dyre ting også.

og hva som er dyrt og ikke, er subjektivt! og for vi som vet hva økonomi er og som har slike regnestykker som skal gå opp i opp, er det da ikke vanlig at barn skal sitte å regne på dette.

la barn være barn, og ta ønskene med en klype salt eller til inspirasjon.

de får nok til tid å bekymre seg og få kabalen til å gå opp i opp når de selv skal bli økonomisk uavhengig.

jeg har sett nok eksempler på barn som har opplevd at foreldrene har prøvd å forklare at de ikke har råd, og de har sett hvor "fattige" de har vært.

mange har vokst opp med angst og depresjoner fordi de har hele tiden bekymret seg sammen med de voksne.

og når de blir eldre har de tenkt tilbake på barndommen som en økonomisk last av bekymringer og endt med at de selv ska passe på at sine egne barn aldri plages med dette, også ender det på samme visa ved at de selv ikke har råd nok til å løse det selv med egne barn.

bare for å sette det hele med økonomi og barn- på spissen! jeg ser mye av dette nå i juletider når jeg jobber med barnevern.

Dette er ganske latterlig lesing faktisk.

Det er forskjell på å pålegge barn ansvar for økonomi og bekymringer for hvordan familien skal overleve, og det å lære dem at man ikke bare skal "kreve" det dyreste og flotteste i gaver. Barn som skriver sånne uoppnåelige ønskelister må jo bli skuffet på julaften når de verken fikk den bærbare pc'en, den kule scooteren eller den Guitar Hero de hadde ønsket seg. Da er det bedre at barna og særlig tenåringene vet i hvilket sjikt deres familie handler gaver sånn at de kan ønske seg noe de faktisk kan få.

[Amadea]

Det er foreldrenes ansvar å lære barna god folkeskikk. Å sende ut ønskelister til tanter og onkler med kun dyre ting på er dårlig folkeskikk, rett og slett!

Ellers synes jeg dere har løst dette på en fin måte.

[Furstina]

Tråden er ryddet

/Furstina (mod)

[Morgause]

Drit i det og kjøp gavekort på 200, davel. Det enkle er ofte det beste. Personlig vil jeg heller ha den 200-lappen i hånden enn at man kjøper noe ræl som jeg ikke trenger. Jeg vil heller spare opp og kjøpe det jeg ønsker meg.

[Fluffie]

Foreldre boer da kunne laere barna at man ikke bare maa oenske seg dyre ting, men ogsaa inkludere noe rimeligere. Man kan fint laere ungdommen litt om oekonomi og moderasjon foer de forlater redet, saa faar de kanskje ikke saa stort sjokk naar de skal betale for sitt eget gilde og oppdager at ting koster penger.

De boer i det minste klare aa skrive paa noen boeker, filmer, CDer/musikk, div produkter fra Body Shop o.l.

[Lissi]

Seriøst hold opp til dere som sier at alle ungdommer bør vite pengers verdi.

det er ingen selvfølge så lenge de ikke arbeider selv. de vet jo ikke hva som er en normal inntekt og hva slags utgifter far og mor har.

og de skal heller ikke bekymres for det- for det er ikke deres oppgave.

jeg blir direkte lei meg når jeg hører barn sier " jeg har så lyst på det... men jeg vet at vi ikke har råd til det..." og du ser at de ikke ønsker å belaste foreldrene med sine ønsker. og blir heller beskjedne med sine ønsker.

min mening- det er ikke deres oppgave!!!

for det er som regelt barn som har levd utrolig fattige og foreldrene har belastet barna med sine egne økonomiske bekymringer. feil, feil, feil!

så la for all del barn være barn! også om dere har vært vidunderbarn i tenårene, ja vel- det er ikke dermed sagt at alle må følge etter.

det er en hårfin skille mellom å forstå dette og utvikle angst for familiens økonomi. derfor velger mange foreldre å ikke opp dette med hva som er lov å ikke å ønske seg. for det skal da være lov å ønske seg dyre ting også.

og hva som er dyrt og ikke, er subjektivt! og for vi som vet hva økonomi er og som har slike regnestykker som skal gå opp i opp, er det da ikke vanlig at barn skal sitte å regne på dette.

la barn være barn, og ta ønskene med en klype salt eller til inspirasjon.

de får nok til tid å bekymre seg og få kabalen til å gå opp i opp når de selv skal bli økonomisk uavhengig.

jeg har sett nok eksempler på barn som har opplevd at foreldrene har prøvd å forklare at de ikke har råd, og de har sett hvor "fattige" de har vært.

mange har vokst opp med angst og depresjoner fordi de har hele tiden bekymret seg sammen med de voksne.

og når de blir eldre har de tenkt tilbake på barndommen som en økonomisk last av bekymringer og endt med at de selv ska passe på at sine egne barn aldri plages med dette, også ender det på samme visa ved at de selv ikke har råd nok til å løse det selv med egne barn.

bare for å sette det hele med økonomi og barn- på spissen! jeg ser mye av dette nå i juletider når jeg jobber med barnevern.

Jeg er ikke enig med deg når du sier la barn være barn. Ungdommer på 15-16 år er ikke barn. Det kan være bare 1 år til de skal avgårde på Videregående og skal bo på hybel. Har man ikke lært dem noe om pengers verdi til da, så vil det gå gærnt.

Å fortelle en 16 åring at en bukse til tusenlappen ikke blir aktuelt fordi man har regninger gjør ingenting. De skal ikke ha bekymringer? Så man skal late som ting er gratis og man har ubegrenset tilgang til penger, fordi de skal være barn?

Syns det blir feil! Jeg kommer ganske tidlig å lære barna at penger ikke vokser på trær!

[Gjest LinnB]

Hei!

Jeg er 18 år, og er så heldig at jeg kan kalle meg yrkesmusiker (det vises på listen også at det er det jeg driver med )

Slik ser ønskelisten min for 2008 ut:

-Slagverk (Pearl - Joey Jordison Limited Edition) - min. 10 000,-

-Stativ til euphonium - ca 1500,-

-Zoom corp. Handy Recorder H4 - ca. 2000,-

-Aquarian basstrommeskinn x 2 - ca. 2500,-

DERFOR har jeg sagt noe så enkelt som at jeg ønsker meg penger (og jeg blir glad uansett hvilken sum - fordi alle monner drar) Det ville vært direkte DÅRLIG gjort å sende mine tanter og onkler en sånn liste som den overfor! Jeg skjønner meg ikke på mine jevnaldrende som ikke tenker lenger enn til sin egen nese, og sender ut ønskelister med priser som får nakkehårene til å reise seg!

Det er MYE bedre å gi gavekort eller penger i julegaver når man får "stygge" lister. På den måten lærer barna både at de må tenke litt over det at ting koster penger, samt at de i tillegg lærer å bruke penger fornuftig.

Dessuten - hvis man får penger til jul står man helt fritt til å bruke dem, og kan kjøpe seg det man ønsker seg selv.

Da slipper tanter/onkler å bekymre seg for at barna ikke er fornøyde med gavene, og barna slipper å irritere seg over "teite" (men dog velmente) gaver som kommer til å bli liggende innerst i et skap til de flytter hjemmefra.

Tror de aller fleste barn/unge vil være enig med meg når jeg sier at det er bedre å få hundrelappen i julegave enn det er å få godteposen og lua som kostet like mye.

[thapara]

Hei!

Jeg er 18 år, og er så heldig at jeg kan kalle meg yrkesmusiker (det vises på listen også at det er det jeg driver med )

Slik ser ønskelisten min for 2008 ut:

-Slagverk (Pearl - Joey Jordison Limited Edition) - min. 10 000,-

-Stativ til euphonium - ca 1500,-

-Zoom corp. Handy Recorder H4 - ca. 2000,-

-Aquarian basstrommeskinn x 2 - ca. 2500,-

DERFOR har jeg sagt noe så enkelt som at jeg ønsker meg penger (og jeg blir glad uansett hvilken sum - fordi alle monner drar) Det ville vært direkte DÅRLIG gjort å sende mine tanter og onkler en sånn liste som den overfor! Jeg skjønner meg ikke på mine jevnaldrende som ikke tenker lenger enn til sin egen nese, og sender ut ønskelister med priser som får nakkehårene til å reise seg!

Det er MYE bedre å gi gavekort eller penger i julegaver når man får "stygge" lister. På den måten lærer barna både at de må tenke litt over det at ting koster penger, samt at de i tillegg lærer å bruke penger fornuftig.

Dessuten - hvis man får penger til jul står man helt fritt til å bruke dem, og kan kjøpe seg det man ønsker seg selv.

Da slipper tanter/onkler å bekymre seg for at barna ikke er fornøyde med gavene, og barna slipper å irritere seg over "teite" (men dog velmente) gaver som kommer til å bli liggende innerst i et skap til de flytter hjemmefra.

Tror de aller fleste barn/unge vil være enig med meg når jeg sier at det er bedre å få hundrelappen i julegave enn det er å få godteposen og lua som kostet like mye.

Om man har "skikkelige", men dyre ønsker, som de over, eller kamera, eller nye ski, synes jeg man kan få foreldre til å spre ønskene. Kanskje blir det nok penger til at man kan åpne en skikkelig fin pakke!

(jeg ville i hvert fall heller gitt penger til foreldrene, som bidrag til en ordentlig ting, enn å bare gi tenåringen en 200-lapp. Om man spleiser blir det ikke så synlig hvem som har gitt hva heller (foreldre har kanskje gitt en tusenlapp, og søskenbarnet en hundrelapp).

ps. gjelder mer om barnet er 14-16 enn 18 da!

[Idnar]

Jeg skulle i bursdag til min lille fetter nå nylig, og min tante ønsket at han skulle få ekkosko til bursdagen! De skoene vi så på kostet fra 500 og oppover. Jeg ble ganske så forbanna, det får være måte på hva man skal ønske seg til sine barn. Tanten min måtte nøye seg med noen billigere sko, noe som hun ble skuffet over!!!

Jeg tror nok at foreldrene er flinke til å sette standard på gavene, noe som ikke er barna sin feil! De ønsker seg det de er vant til å få!

Min mening om ønsklister er at man kan ønske seg ting, men ikke forvente å få alt som står på listen!

Jeg ville kjøpt gavekort på en cdbutikk, så kan de velge seg noen cder, spill eller dvder. De fleste blir glad for en sånn gave <-dette innkluderer meg

[Helene]

Den ønskelisten fra tenåringene kunne like godt vært fra min godt voksne søster tidligere. Det var mitt evige problem både til jul og bursdager. Alt hun ønsket seg var alltid dyrt, og da helst noe som kostet flere tusen kroner (kamera, sykkel, treningstøy av merke adidas ol). Ikke rart barnas ønskelister ble en kopi av foreldrene :-))

Men i år gjenspeiler det seg at foreldrene faktisk har fått noe dårligere økonomi. Ønskelistene har blitt mer realistiske og det går an å finne ting en har råd til å kjøpe uten å må spleise med halve slekten. Det ble faktisk litt morsomt å kjøpe julegaver i år.

Min egen datter skriver også ønskeliste hvert år, og nå er hun tenåring. Jeg pleier alltid å lese igjennom denne. Jeg mener det må være lov til å skrive på dyre ting. Når ellers skal en ønske seg dette, om ikke til jul eller bursdag? Men hun må også skrive på andre ønsker, altså det som ikke koster så mye. Det betyr ikke at hun ønsker de gavene mindre, men at flere har muligheten for å kjøpe akkurat det hun ønsker. Det samme gjelder meg. Det er flere ting jeg ønsker meg som ikke koster så mye, men da det går under "ikke nødvendige ting" blir det ikke prioritert i en trang økonomisk hverdag. Altså perfekte ønsker til jul :-))

[Gjest Gjest]

My point exactly..

Lurt å bruke listen som inspirasjon.. Det sier noe om hva slags type ting man ønsker seg; musikk, bøker, smykker, klær, andre ting..

Min manns nevø ønsket seg for eksempel gensere fra Carlings.. ALTFOR dyrt..!! Vi kjøpte en trøye derfra i stedet, som kan byttes inn hvis ønskelig..

Gavekort er forresten noe jeg unngår å kjøpe hvis jeg kan. Kjøper det kun til de som ønsker seg det! Dette fordi jeg leste en gang at gavekort var det butikkene tjente rått på, fordi disse har en tendens til å bli liggende hos folk, og går ut på dato.. Dermed er det kun penger gitt til butikken.. :S

Kan det ikke hende at han faktisk vet at dette er dyrt da? Og at han vet at han ikke har penger til å kjøpe det selv så derfor håper han på å få det?

[Gjest Gjest]

Det kan vel være at foreldrene bare har sendt ferdig konstruerte ønskelister disse barna lagde til foreldrene sine videre? Det er jeg sikker på at mamma og pappa har gjort til mine onkler og tanter i sin tid. Da kan jeg tenke meg at mine ønsker heller ikke så særlig rimelige ut. Men så var de heller ikke ment for noen andre enn mamma og pappa.

Dersom noen andre spurte hva jeg ønsket meg så var det liksom ingenting. Jeg har sjeldent ønsket meg noe under 400kr. Jeg er klar over at jeg ikke får ting som koster mer, så da sier jeg heller vet ikke. Jeg synes det er vanskelig å skulle finne på ting jeg egentlig ikke ønsker meg. Ser ikke helt poenget med det bare for å glede en tante eller en onkel.

[NysgjerrigeNilsi]

Nå er det jo vanskelig å skjønne verdien av penger når man ikke tjener dem selv, og har ansvaret for betaling av regninger selv.

De vet helt sikkert at tingene koster 400+, men det forstår kanskje ikke hvor mye det ER!

400kr er veldig mye mer for meg enn for min mor som ikke har lån osv, men vi vet begge hva 400 kr er. Skjønner?

Dessuten, som mange før meg har påpekt, en tenåring sitter vel heller sjelden og tenker over at "hmm, finanskrise. Kansje jeg må sette opp gave ri flere prisklasser".