Ble litt skuffa jeg..

[Gjest Gjest]

Hadde bursdag i går, rundt tall. Har bodd sammen med samboeren min i mange år. Fikk en fin potteplante fra blomsterbutikken av han, men ble likevel litt skuffa. Det er veldig sjelden jeg får blomster, men når en fyller rundt tall hadde jeg et lite håp om et smykke e.l. noe litt mer personlig. Han oppdaget at noe var galt og klarte å gjette seg frem til problemet. Følte meg litt barnslig og kravstor da, men han har veldig god økonomi - så det er bare oppfinnsomheten og romantikken det står på. Han er jo verdens snilleste mann, så jeg sitter jo her med litt dårlig samvittighet samtidig som jeg synes han kunne vært litt mer romantisk....

[Gjest Gjest_GjestX_*]

Hmm - jeg er sikker på at jeg har lest akkurat dette et annet sted før... Tar jeg feil nå eller har jeg drømt?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok også blitt skuffet om jeg bare fikk en potteplante. Hadde det vært slik at han hadde dårlig råd, og det faktisk var mye penger for ham, så hadde det vært greit. Men har man råd til noe mer, så bør man også spandere litt mer.

Potteplanter er sånt man gir til eldre slektninger eller andre bekjente som har alt/man ikke aner hva liker.

[Gjest Gjest]

Hmm - jeg er sikker på at jeg har lest akkurat dette et annet sted før... Tar jeg feil nå eller har jeg drømt?

Det stemmer at det har vært et lignende innlegg før - jeg husker også det - men det var fra en helt annen person.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt glad for en potteplante

Fikk du et kyss da? Det er det jeg hadde blitt aller mest glad for.

[Rawien]

For meg hadde det kommet helt an på hva jeg var vant til, og hva jeg hadde pleid å gi han. Kan jo ikke bli skuffet om man gir like "dårlige" gaver selv, eller at man vanligvis knapt får noe som helst. Kjæresten min og jeg, pleier å gi hverandre veldig fine og dyre gaver, til tross for at vi er studenter, så hadde definitivt blitt skuffet over en blomst, det får jeg jo uansett ofte nok.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt glad for en potteplante

Fikk du et kyss da? Det er det jeg hadde blitt aller mest glad for.

Kyss, joda - men når vi har bodd sammen så lenge som oss skal det litt mer til for å imponere. Og for å være ærlig er det litt vanskelig å svare når noen spør om hva jeg fikk. Samboeren min er som sagt verdens snilleste og jeg har ikke lyst til at folk skal få feil inntrykk av han. Vi ble enige om at jeg kjøper meg et smykke e.l. selv og sier at det er fra han. Men akk så lite romantisk da

[Pingting]

Menn er ikke tankelesere. Om du ønsker deg noe eller synes du får for lite oppmerksomhet av den typen (gaver og sånt), så synes jeg du bør si det til ham. Antagelig er det ikke noe han har tenkt over en gang, og om du ikke nevner det kan du heller ikke forvente at det er noe han skjønner at du vil ha.

[Gjest Gjest]

For meg hadde det kommet helt an på hva jeg var vant til, og hva jeg hadde pleid å gi han. Kan jo ikke bli skuffet om man gir like "dårlige" gaver selv, eller at man vanligvis knapt får noe som helst. Kjæresten min og jeg, pleier å gi hverandre veldig fine og dyre gaver, til tross for at vi er studenter, så hadde definitivt blitt skuffet over en blomst, det får jeg jo uansett ofte nok.

Jeg ga han en dyr gave for to år siden da han hadde rundt tall. Jeg vet jo at dette ikke er vondt ment fra hans side, jeg har jo sagt at han ikke trenger å kjøpe noe særlig. Men det går jo an å bruke fantasien litt kanskje. Må innrømme at jeg ser med litt lange blikk på andre på min alder som har fått romantiske presanger. Trøster meg med at de kanskje ikke har det så bra ellers da...lykke kan jo ikke kjøpes for penger... Likevel er jeg skuffa.

[Gjest Gjest]

Menn er ikke tankelesere. Om du ønsker deg noe eller synes du får for lite oppmerksomhet av den typen (gaver og sånt), så synes jeg du bør si det til ham. Antagelig er det ikke noe han har tenkt over en gang, og om du ikke nevner det kan du heller ikke forvente at det er noe han skjønner at du vil ha.

At man til samboerens runde dag gir noe mer enn en potteplante er ikke noe man trenger være tankeleser for å forstå. Helt alvorlig... På samme måte som man ikke trenger være tankeleser for å forstå at en tolvåring neppe synes det er stas å få en pakke sukkerfri tyggis som eneste bursdagspresang fra bestemor.

[Gjest Gjest]

Jeg ga han en dyr gave for to år siden da han hadde rundt tall. Jeg vet jo at dette ikke er vondt ment fra hans side, jeg har jo sagt at han ikke trenger å kjøpe noe særlig. Men det går jo an å bruke fantasien litt kanskje. Må innrømme at jeg ser med litt lange blikk på andre på min alder som har fått romantiske presanger. Trøster meg med at de kanskje ikke har det så bra ellers da...lykke kan jo ikke kjøpes for penger... Likevel er jeg skuffa.

Ok, hvis du har sagt dette til ham, så stiller det seg jo ganske annerledes! Da har du ikke noe å klage over. Du kan ikke si en ting, og så forvente at han skjønner at du mener noe annet. Ikke si ting du ikke mener. Rett og slett.

[kiwikake]

Hadde bursdag i går, rundt tall. Har bodd sammen med samboeren min i mange år. Fikk en fin potteplante fra blomsterbutikken av han, men ble likevel litt skuffa. Det er veldig sjelden jeg får blomster, men når en fyller rundt tall hadde jeg et lite håp om et smykke e.l. noe litt mer personlig. Han oppdaget at noe var galt og klarte å gjette seg frem til problemet. Følte meg litt barnslig og kravstor da, men han har veldig god økonomi - så det er bare oppfinnsomheten og romantikken det står på. Han er jo verdens snilleste mann, så jeg sitter jo her med litt dårlig samvittighet samtidig som jeg synes han kunne vært litt mer romantisk....

Nei, jeg er vel en person som er veldig "hard" sånn sett, men hvis det er bursdag så bør nå en fin gave være på bordet... Men folk er forskjellige, og av erfaring er det alltid flere sider av en sak... Så nei, vær fornøyd med planta, men la ham få vite at du vil ha noe bedre _neste_ gang! Og ikke krev at han skal gå og kjøpe en ny bare "fordi du sier det" - eller fordi du viser at du blir så trist at han føler han _må_ for å få deg til å bli glad i gjen... Ser du den? På den måten forstår han at han har driti seg ut, men likevel ikke blir presset til å kjøpe deg den gaven..(Hvis han føler seg presset, er hans giverglede borte - da kunne du jo likegjerne ha gått og kjøpt gaven selv - ikke sant? )

Så ja, litt kjedelig at du da kun får en plante på det runde tallet, men så får du nok sikkert noe mye bedre til neste gang... Og det må da vel ikke absolutt være ett år til? Kanskje dere har jubileum snart? Eller så er det jo jul Så han bør gjøre opp da

Og så ikke hør på meg, og ikke hør på de andre som skriver her heller - gjør deg heller opp en mening selv, enn å "følge" en av de som blir skrevet her.

Sånn apropos:

Husker jeg malte deler av leiligheten, kjøpte nytt sengetrekk i matchende farge og fiksa hjemme som gave til min kjære på vår 1 års dag - men det ble ikke så godt tatt i mot(dette kostet meg over 2.000 - så prisen er det absolutt ikke noe å utsette på - samt jeg brukte tid og krefter på å gjøre dette) - det endte med at jeg så på henne at hun ble trist, og mente det ikke var noe "feil", før jeg til slutt klarte å få ut at hun trodde hun skulle få et smykke som jeg hadde sett i butikken... Og det endte nå med at jeg dro ut, sint og skuffet over at hun heller vil ha noe som hvem som helst kunne kjøpe i butikken for penger(min gave hadde jeg jo tross alt brukt tid og krefter på + finne ut hvilken farge) og kjøpte det smykket, som ja, er veldig fint og kostet 5.000 - men for min del var det at jeg tok meg tid til å gjøre noe som min kjære har villet vi skulle gjøre lenge, verdt mer enn et tullesmykke til 5.000...

Endret 28. november 2008 av kiwikake

[Gjest Gjest]

Menn er ikke tankelesere. Om du ønsker deg noe eller synes du får for lite oppmerksomhet av den typen (gaver og sånt), så synes jeg du bør si det til ham. Antagelig er det ikke noe han har tenkt over en gang, og om du ikke nevner det kan du heller ikke forvente at det er noe han skjønner at du vil ha.

Jeg har jo sagt det nå da, men nå blir det hele litt kunstig når han plutselig skal gjøre dette godt igjen. Det blir liksom ikke helt den samme overraskelsen og jeg sitter med litt dårlig samvittighet som ikke er fornøyd med hans personlighet på en måte.

[FangeLiv]

Vi ble enige om at jeg kjøper meg et smykke e.l. selv og sier at det er fra han. Men akk så lite romantisk da

Jaja. For noen er det bare sånn. Min samboer gjennom mange år er også bare snill og god. Men han KLARER ikke å kjøpe gaver til meg. Så jeg får penger og kjøper det jeg vil ha selv, eller sier akkurat hva jeg vil ha og hvilken butikk (lager gjerne kart som viser veien fram til butikken også).

Lite romantisk ja, men han er jo super på masse andre områder. Har bare lært meg å leve med det.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er vel en person som er veldig "hard" sånn sett, men hvis det er bursdag så bør nå en fin gave være på bordet... Men folk er forskjellige, og av erfaring er det alltid flere sider av en sak... Så nei, vær fornøyd med planta, men la ham få vite at du vil ha noe bedre _neste_ gang! Og ikke krev at han skal gå og kjøpe en ny bare "fordi du sier det" - eller fordi du viser at du blir så trist at han føler han _må_ for å få deg til å bli glad i gjen... Ser du den? På den måten forstår han at han har driti seg ut, men likevel ikke blir presset til å kjøpe deg den gaven..(Hvis han føler seg presset, er hans giverglede borte - da kunne du jo likegjerne ha gått og kjøpt gaven selv - ikke sant? )

Så ja, litt kjedelig at du da kun får en plante på det runde tallet, men så får du nok sikkert noe mye bedre til neste gang... Og det må da vel ikke absolutt være ett år til? Kanskje dere har jubileum snart? Eller så er det jo jul Så han bør gjøre opp da

Og så ikke hør på meg, og ikke hør på de andre som skriver her heller - gjør deg heller opp en mening selv, enn å "følge" en av de som blir skrevet her.

Sånn apropos:

Husker jeg malte deler av leiligheten, kjøpte nytt sengetrekk i matchende farge og fiksa hjemme som gave til min kjære på vår 1 års dag - men det ble ikke så godt tatt i mot(dette kostet meg over 2.000 - så prisen er det absolutt ikke noe å utsette på - samt jeg brukte tid og krefter på å gjøre dette) - det endte med at jeg så på henne at hun ble trist, og mente det ikke var noe "feil", før jeg til slutt klarte å få ut at hun trodde hun skulle få et smykke som jeg hadde sett i butikken... Og det endte nå med at jeg dro ut, sint og skuffet over at hun heller vil ha noe som hvem som helst kunne kjøpe i butikken for penger(min gave hadde jeg jo tross alt brukt tid og krefter på + finne ut hvilken farge) og kjøpte det smykket, som ja, er veldig fint og kostet 5.000 - men for min del var det at jeg tok meg tid til å gjøre noe som min kjære har villet vi skulle gjøre lenge, verdt mer enn et tullesmykke til 5.000...

Takk for langt svar av deg mann! Og, nei - det er nok ikke lett å være mann nå til dags - det er helt sikkert!

Han føler virkelig at han har driti seg ut, ja. Men vi er blitt enige om at jeg kjøper noe jeg har lyst på denne gang, og så får jeg heller prøve å være litt tydelig i mine ønsker senere.

Ang. oppussing av rommet til deg og din kjære - jeg forstår henne faktisk litt. Oppussing av rom og hus er for meg noe som begge har glede av - et smykke er personlig. Sånn er vi jenter. Men det var veldig snilt av deg altså, det skal du ha!!

[Gjest Gjest]

Jaja. For noen er det bare sånn. Min samboer gjennom mange år er også bare snill og god. Men han KLARER ikke å kjøpe gaver til meg. Så jeg får penger og kjøper det jeg vil ha selv, eller sier akkurat hva jeg vil ha og hvilken butikk (lager gjerne kart som viser veien fram til butikken også).

Lite romantisk ja, men han er jo super på masse andre områder. Har bare lært meg å leve med det.

Hi-hi, den med kartet var bare skjønn!! Må nok bare lære meg å leve med det jeg også og ta etter metoden din. Jeg har jo tross alt verdens snilleste mann, men man ønsker jo litt å bli "sett" litt mer av og til.

[kiwikake]

...Ang. oppussing av rommet til deg og din kjære - jeg forstår henne faktisk litt. Oppussing av rom og hus er for meg noe som begge har glede av - et smykke er personlig. Sånn er vi jenter. Men det var veldig snilt av deg altså, det skal du ha!!

Vel, forstår vel henne litt der jeg også for å være ærlig - men jeg hadde likt det bedre hvis hun ikke hadde vist det så godt at hun var så skuffet over gaven - og gitt meg dårlig samvittighet - så hadde hun nok fått det smykket før eller senere uansett - eller noe enda bedre

Men jeg håoer ting ordner seg Som du sier, han er jo en go'gutt (eller gubbe sånn ellers

[Rødtoppen86]

Huff, menn er menn Er vel ikke altfor mange romantiske menn der ute dessverre. Vil man ha noe, så er man nødt til å si det rett ut. Har blitt skuffet noen ganger selv, men bare godtatt at slik er min samboer.

Har lært at jeg må fortelle han i detalj hva jeg ønsker meg. Hint fungerer ikke på noen måte.

[kiwikake]

Huff, menn er menn Er vel ikke altfor mange romantiske menn der ute dessverre. Vil man ha noe, så er man nødt til å si det rett ut. Har blitt skuffet noen ganger selv, men bare godtatt at slik er min samboer.

Har lært at jeg må fortelle han i detalj hva jeg ønsker meg. Hint fungerer ikke på noen måte.

Helt enig Vi tar ikke hint - vi tar en spade for en spade... Dumme som vi er...

[Gjest Gjest]

Helt enig Vi tar ikke hint - vi tar en spade for en spade... Dumme som vi er...

Nei, dumme er dere ikke! Men vi har en jobb foran oss vi som er mødre til gutter - nemlig å lære dem til å bli skikkelig gentlemenner!!