Gifte seg eller ikke

[Gjest TS]

Ble litt inspirert av tråden om folk som maser når man skal få barn, og kom til å tenke på at jeg blir like irriterte på folk som ikke spør om jeg skal gifte meg snart...

Jeg og samboeren har bodd sammen i nesten 4 år nå. Vi venter barn på begynnelsen av 2009, og er lykkelige sammen. Familien min har ikke spurt en gang om vi skal gifte oss, verken spurt eller prøvd "å ovetale" oss, noe jeg er veldig glad for. (Alle mine søsken er gifte samt alle kusiner/fetre (de som da ikke er single), men tror de har forstått at jeg ikke er "av den typen")

Det gjør meg gal når folk (venninner, kollegaer etc) spør meg når vi skal gifte oss. Spesielt er maset begynt nå etter jeg ble gravid. "Ja skal dere gifte dere før dere får barnet da, eller..??" Får lyst å svare: Ehm, NEI vi skal ikke gifte oss i det hele tatt vi! Det er jo kun et stykke papir!

Misforstå meg rett, jeg synes ekteskap og bryllup er vakkert, men det er bare ikke for meg! Jeg forstår veldig godt at noen føler at det binder en sterkere sammen etc, og jeg har selv (da jeg var yngre) tenkt at jeg kommer til å gifte meg, men nå når jeg "har sjansen" har jeg rett og slett ikke lyst! Og samboeren er enig! Det er ikke det at vi ikke ser for oss livene våre sammen for resten av livet, eller redd for å binde oss eller hva det nå kan være folk tror det er, men vi ser rett og slett ikke vitsen i å gjøre det. Hva skal vi det for egentlig? Det kommer jo ikke til å forandre på noen ting!

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker å gifte meg. Jeg ønsker at forholdet vårt på en måte skal defineres og offentliggjøres på en måte både ovenfor hverandre og for alle andre.

Et annet aspekt er det juridiske. Samboende har per dags dato ikke samme rettigheter som de som er gift, og særlig når vi får barn er det viktig for meg at vi er gift og har alt på stell juridisk.

[Atea]

Jeg har aldri ønsket å gifte meg sett bort fra en gang...som vi bare pratet om.

Men med felles barn, osv. Jeg kan jo forstå de som gifter seg, men jeg har selv ikke forstått selve vitsen selv om det sikkert kan være romantisk...eller praktisk.

[Gjest Gjest]

Ble litt inspirert av tråden om folk som maser når man skal få barn, og kom til å tenke på at jeg blir like irriterte på folk som ikke spør om jeg skal gifte meg snart...

Jeg og samboeren har bodd sammen i nesten 4 år nå. Vi venter barn på begynnelsen av 2009, og er lykkelige sammen. Familien min har ikke spurt en gang om vi skal gifte oss, verken spurt eller prøvd "å ovetale" oss, noe jeg er veldig glad for. (Alle mine søsken er gifte samt alle kusiner/fetre (de som da ikke er single), men tror de har forstått at jeg ikke er "av den typen")

Det gjør meg gal når folk (venninner, kollegaer etc) spør meg når vi skal gifte oss. Spesielt er maset begynt nå etter jeg ble gravid. "Ja skal dere gifte dere før dere får barnet da, eller..??" Får lyst å svare: Ehm, NEI vi skal ikke gifte oss i det hele tatt vi! Det er jo kun et stykke papir!

Misforstå meg rett, jeg synes ekteskap og bryllup er vakkert, men det er bare ikke for meg! Jeg forstår veldig godt at noen føler at det binder en sterkere sammen etc, og jeg har selv (da jeg var yngre) tenkt at jeg kommer til å gifte meg, men nå når jeg "har sjansen" har jeg rett og slett ikke lyst! Og samboeren er enig! Det er ikke det at vi ikke ser for oss livene våre sammen for resten av livet, eller redd for å binde oss eller hva det nå kan være folk tror det er, men vi ser rett og slett ikke vitsen i å gjøre det. Hva skal vi det for egentlig? Det kommer jo ikke til å forandre på noen ting!

Det er jo ikke bare et papir. Det gir en del rettigheter også, blant annet arv og retten til å sitte i uskiftet bo.

[Vera Vinge]

Hvis man ikke ønsker å gifte seg, så gjør man jo ikke det. Det overrasker meg nesten litt at dere har fått så mange spørsmål om det, når det i dag er så mange med barn som ikke er gift.

Men det jeg ikke klarer å forstå helt, er de som har barn, men som ikke føler seg klare for giftemål. Et ekteskap kan man bryte ut av, men når man får barn sammen, er man knyttet sammen for livet, så for meg er det å få barn langt mer forpliktende, også fordi man har en ekstra motivasjon til å holde sammen uavhengig av om man er gift eller ei. (Selv om jeg jo ser at man kan få barn uplanlagt når man er i forhold man ikke føler seg helt trygg på.)

[Atea]

Gift dere alle som er romantikere

Pga at det er langt mer å enkelt å skilles enn alle kostnadene og slit med forlovere, bordplassering osv. Og alle fortvilte bruder, jeg her sett mange fine ekteskap, men jeg er ikke typen jeg da lissom...

Men har full respekt for andres valg.

[Gjest Cederic Rueben]

Personlig har jeg ingen ønsker i å gifte meg.

Endret 30. november 2008 av Cederic Rueben

[Gjest AnneShirley]

Helt greit å ikke ville gifte seg. Og jeg synes det er merkelig at dere får så mange slike spørsmål/kommentarer.

Men en ting: å gifte seg er faktisk ikke bare et stykke papir.

[Bomull]

Det finnes da mange andre muligheter rundt det å gifte seg en standarden med hvit kjole og bryllup. For min del er det aller viktigste rundt det å gifte seg de sikre lovpålagte rammene et ekteskap gir.

[Gjest Gjest]

Hvis man ikke ønsker å gifte seg, så gjør man jo ikke det. Det overrasker meg nesten litt at dere har fått så mange spørsmål om det, når det i dag er så mange med barn som ikke er gift.

Men det jeg ikke klarer å forstå helt, er de som har barn, men som ikke føler seg klare for giftemål. Et ekteskap kan man bryte ut av, men når man får barn sammen, er man knyttet sammen for livet, så for meg er det å få barn langt mer forpliktende, også fordi man har en ekstra motivasjon til å holde sammen uavhengig av om man er gift eller ei. (Selv om jeg jo ser at man kan få barn uplanlagt når man er i forhold man ikke føler seg helt trygg på.)

Når man gifter seg med noen lover man jo evig troskap og det kan jeg personlig ikke stå inne for. Selvfølgelig er man knyttet sammen når man har fått barn, men det betyr jo ikke at man kommer til å være i et forhold til evig tid.

[annamaria8]

Når man gifter seg med noen lover man jo evig troskap og det kan jeg personlig ikke stå inne for. Selvfølgelig er man knyttet sammen når man har fått barn, men det betyr jo ikke at man kommer til å være i et forhold til evig tid.

Er ikke sikker, men jeg tror ikke du må gi noe slikt troskapsløfte dersom du gifter deg hos sorenskriveren. Jeg forstår at det virker falskt å love noe vi vet at 50% (?) av oss ikke klarer å holde.

Poenget, som mange her i tråden også påpeker, er at ekteskapet gir rettigheter som du ikke har i et samboerforhold. Dersom, Gud forby, samboeren din skulle bli påkjørt av en trailer og dø - da arver foreldrene hans eiendommene hans. Du kan havne i mye trøbbel uten ekteskapspapirer.

Et ekteskap trenger ikke bety et bryllup à la bridezillaene her på KG. Dere kan gifte dere en torsdag ettermiddag, etterfølgt av en rolig middag på restaurant. Et bryllup har ingen standard.

Det er deres avgjørelse å ha et eller ei og eventuelt hvordan det skal være. Jeg vil bare at du skal tenke over at ektesakpet ikke bare er et papir.

[Gjest Gjest]

Poenget, som mange her i tråden også påpeker, er at ekteskapet gir rettigheter som du ikke har i et samboerforhold. Dersom, Gud forby, samboeren din skulle bli påkjørt av en trailer og dø - da arver foreldrene hans eiendommene hans. Du kan havne i mye trøbbel uten ekteskapspapirer.

Men det er jo mange som lager kontrakter nettopp for å unngå det du skisserer.

[Pingting]

Jeg har heller ikke noe stort behov for å gifte meg - kan godt være samboer for evig.

Men: om jeg skulle få barn med min kjære vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er vel fortsatt sånn at det juridisk sett er best å være gift når man har barn, eller? :klø:

[Gjest Gjest]

Personlig så vil jeg heller kutte av meg kjønnsorganene steke dem og spise dem. En og gifte meg

Dørstokken renner nok ikke over av tilbud med en slik holdning. Pubertale smågutter har uansett ikke noe i et ekteskap å gjøre.

[Gjest Gjest_Charlotta_*]

Hvorfor gifte seg når vi vet at så mange menn er utro og ikke føler dårlig samvittighet når de er det. Jeg har sett og erfart så mange gifte familiefedre som er såkalt ordentlige, ogh likevel beholder de familien (den består), mens de nyter affærer på si fordi de kan (jobben, kolleger fra andre avdelinger, konferanser, pendlere, osv.) Det er så trist at jeg vurderer å ikke gifte meg.

[Gjest Cederic Rueben]

Dørstokken renner nok ikke over av tilbud med en slik holdning. Pubertale smågutter har uansett ikke noe i et ekteskap å gjøre.

Så om man ikke ønsker å gifte seg. Så er man ikke voksen siden det og ville gifte seg er hva som avgjør om en person er voksen eller ikke ?

Tror du jeg ønsker tilbud ?: Jeg har ingen ønsker i å gifte meg

og puperteten er det lenge siden jeg var i. Du er nok en av disse gifte gale menneskene som går rundt og tror at alle må gifte seg for og være et skikkelig og lykkelig menneske

[Gjest Cederic Rueben]

Hvorfor gifte seg når vi vet at så mange menn er utro

Du er klar over at flertallet av de som er utro er kvinner ikke menn ikke sant ?

[viren]

Du er klar over at flertallet av de som er utro er kvinner ikke menn ikke sant ?

Det er feil, statistisk sett er det flere menn som er utro. Ikke at dette er et argument for eller mot ekteskap

[Noli]

Men det er jo mange som lager kontrakter nettopp for å unngå det du skisserer.

Men enkelte ting kan man ikke lage kontrakt på, f.eks. retten til å sitte i uskiftet bo. Er man samboere uten barn (hverken felles er særkullsbarn) er det ikke noe stort problem, for da kan man ha testamente som sikrer hverandre. Men har man barn har man livsarvinger, og en samboer er da temmelig rettsløs i forhold til arveloven. Man kan skrive testamente for det som kommer utenom pliktarven, men man får ingen rett til å sitte uskiftet. Å foreta et skifte når man er ung og barna er små, har i MANGE tilfeller ført til økonomisk ruin. Det skjønner jeg ikke at folk tør.

[Gjest Gjest]

Hvorfor gifte seg eller i det hele tatt inngå forhold med menn, når de likevel er utro?

De sier de elsker sin kone og barn, så hvorfor er de utro da?