Hvorfor blir det sånn?

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er så lei nå, bare det å tenke på bursdagen min, jul osv får det til å knyte seg i magen. Livet består mest i å jobbe, være alene hjemme på nettet, ha det halvkoselig sammen med venner, litt festing i ny og ne, og av og til litt flørting som alltid ender dårlig. Jeg er så lei nå, eneste jeg vil er å ha et liv jeg trives med, og å kunne stå opp og glede meg til dagen som kommer, men jeg får det ikke til. Har prøvd x-antall hobbyer, men det blir bare til at jeg er litt interessert i begynnelsen, men så forsvinner interessen. Det er liksom ingenting her jeg gleder meg til, og ingenting jeg er glad for. Livet består jo av en del opp og nedturer, men nedturene er så intense og langvarige, mens oppturene er så korte og slutter så brått. Jeg har prøvd alt for å kunne bli lykkelig, men føler at jeg bare faller tilbake i det samme mønsteret. Jeg har vært i terapi, tar medisiner, prøver å snakke med venner, snakke med familien, hjulpet andre, lest selvhjelpsbøker, engasjert meg i prosjekter..osv. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre.

[Gjest amu]

Så leit å høre.

Det virker jo som om du har prøvd å gjøre noe med situasjonen din, men selv om du føler du ikke lykkes er det viktig ikke å gi opp. Noen av oss må prøve og kjempe lenge for å finne en metode eller et verktøy for å lære å være lykkelige i oss selv.

Jeg har begynt å føre en slags dagbok hvor jeg skriver opp ting jeg liker å gjøre, episoder som har vært artige og små øyeblikk hvor jeg er lykkelig. I de verste nedturene når det kjennes ut som om ting ikke kommer til å bli bedre, står det svart på hvitt i boka at allle dager ikke har vært slik, og at alle dager derfor ikke kommer til å forbli mørke.

Håper virkelig du finner ut av det.

Lykke til.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg pleier også å si til meg selv at de gode dagene kommer til å komme tilbake når jeg har det som verst. Det er bare det at det er så mange av de dårlige, og så få av de gode. Kanskje en god dag pr 5 dårlige eller noe sånt.

[Gjest Gjest]

Akkurat som om jeg skulle skrevet det selv for noen mnd siden..

Jeg har ikke prøvd terapi enda, men burde kanskje. Jeg var på mitt lykkeligste da jeg var 18-20, prøver å tenke tilbake på hva jeg gjorde da. En av tingene er at det var ekstremt mye morsommere å feste, jeg føler gleden over alkoholrus har dabbet alvorlig av! En annen ting er at jeg var mye mer sosial.. på en måte tror jeg dette hjelper, tvinge seg selv til å være mer ute med andre. Om ikke annet enn for bare å unngå å sitte alene hjemme med sine egne tanker og føle seg litt kjip og ensom.

På en annen side så kan jeg i disse dager fort føle meg nesten enda mer ensom når jeg er sammen med noen enn når jeg er alene! Så jeg kan ikke henge med hvem som helst.. men jeg prøver å bli flinkere på å lage avtaler med de jeg faktisk liker å henge med. Etter at jeg flyttet for meg selv har jeg trivdes altfor godt i mitt eget selskap og utviklet en lei tendens til å være for lat til å henge med andre i stor grad.

Hadde en periode i september/oktober hvor jeg var veldig dypt nede og satt hjemme og gråt et par kvelder fordi alt føltes så tungt. Slet litt med skole da, var lei jobben og hadde hatt noen store nedturer i kjærlighetslivet. Humøret tok seg litt opp etter hvert som jeg tok mer fatt i problemene (slutta jobben, jobbet mer med skole f eks) og nå har jeg funnet kjæreste og er i lykkerus igjen

"Finn deg en kjæreste" er ikke ment som et tips altså, målet bør være å ha det fint med seg selv uansett sivil status. Jeg følte det hjalp å gjøre helt nye ting, gjerne utfordre seg selv litt. Til og med kaste seg ut på ting man ikke hadde særlig lyst til, men som ga en følelse av mestring etterpå. Virker dog som du har vært flink til dette fra før.. Nye vegger og mennesker hjelper også, jeg reiser ofte bort selv om det kanskje bare er for å besøke en venn i nabobyen eller en helg i Oslo. Et av mine beste minner fra dette semesteret sålangt er en tur til en liten filleby på østlandet, jeg hadde bare rett og slett en fantastisk utekveld der hvor jeg følte meg topp og likte alle jeg møtte!

Ble litt rotete innlegg dette her ser jeg, mn håper kanskje du får noe ut av det?

Det viktigste av alt er vel egentlig å skifte innstilling, det finnes nok av folk som har det verre enn deg og likevel er lykkeligere, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg følte meg så teit når jeg satt og gråt for jeg har så utrolig mye å være lykkelig og takknemlig for, men er man deprimert så er man det.. Jeg klarte jo å snu litt på det da, men det krever mye innsats.

Faen så jeg våser, hehe.. Du får iallefall klem og sympati av meg!

[MissStiles]

Jeg skjønner hva du mener.. Jeg har det også sånn av og til. man har gode dager og dårlige dager. helt klart! Det er de dårlige dagene som suger skikkelig. Da er man ofte lei alt og alle. Sånn har jeg det i hvert fall. Da har jeg bare lyst til å bli liggende i senga hele dagen.

Jeg har hatt en vane de siste årene med å skrive dagbok. Det hjelper hvis jeg er veldig lei meg en dag. eller på en bra dag og. Selvfølgelig snakker jeg også med venner. Jeg er noen gode venner som er flinke til å være der for meg når jeg har det tungt.

Jeg er nysingel og synes det er leit å være singel igjen. Ikke at jeg er så gammel men jeg hadde trodd at jeg skulle ha funnet mannen i mitt liv nå. Men nei.. Nå må jeg begynne "lettinga" på nytt. Det liker jeg absolutt ikke. Men den begynner ikke enda siden jeg sliter litt med å komme over eksen. Men jeg tar en dag av gangen. Prøver så godt jeg kan å ikke sperre meg helt inne. Godt å komme seg ut inni mellom og.

[Gjest Gjest_trine_*]

Jeg og noen venninner snakket her om dagen, om at det skal så lite til for at en dag blir dårlig. Det kan skje ti gode ting i løpet av en dag, så kommer én dårlig ting, og da liksom dagen dårlig.

Prøv å finn det positive! Ikke belag deg på at du må ha kjæreste for å være lykkelig. Det er ofte en ond sirkel: man stenger seg inne fra omverdenen, og det blir mer og mer vanskelig å komme seg ut blant folk igjen.

Har sånne perioder selv. Så jeg prøver så godt jeg kan å bare dra meg ut med venner, på fest, på hva som helst. Pleier å gå greit når jeg først kommer meg ut av døren.

Når du har gode dager, hva er det som gjør dem gode?

For min del er det familie og venner som gjør meg glad. Men innimellom vil jeg også bare være alene med strikketøyet, eller godteposen og en grinefilm.

Vet ikke om dette var til hjelp. Men prøv å ikke steng deg inne, og prøv å finn lykken på egenhånd

Tenk posotivt! Det er snart desember og jul!! Dra å se at julegrana blir tent, julemarked, samle noen venninner og bak pepperkaker og kos dere med prat og gløgg, ta en piknik med kakao, eller en skitur med kvikklunsj. Kos dere inne med jul i blåfjell.. hehe. Ikke vri om jula til noe ensomt, det er jo en hyggelig tid!!

[Gjest Stjernedryss]

Håper ikke dere tror at jeg stenger meg inne alene, heller tvert i mot. Jeg vil gjerne være ute blandt folk og er det så ofte jeg får sjansen, men det er jo ofte venner ikke har tid til å finne på noe med meg, så blir jeg sittende alene likevel. Jeg har aldri valgt å sitte hjemme fremfor å dra på en fest, så dersom jeg har muligheten drar jeg alltid ut. Jeg snakker ikke om bare en liten periode i livet mitt nå, jeg har hatt det sånn hele tiden fra ca 14 årsalderen. Jeg har det ikke sånn bare periodevis, jeg har det sånn hele tiden, med noen korte glimt hvor jeg er lykkelig av og til.