Gjest Gjest_hmm_* Skrevet 27. november 2008 #1 Skrevet 27. november 2008 Jeg har vært sammen med samboeren min i 4 år. Vi har det veldig bra sammen. Men to ganger i løpet av disse årene har jeg falt for noen andre. Jeg har aldri gjort noe med disse følelsene, aldri vært utro, men jeg har (dum som jeg er) vært helt ærlig med kjæresten min om disse følelsene, som har gjort meg usikker på forholdet. Men i løpet av noen uker har jeg forstått at det er kjæresten min jeg vil ha, han er som skapt for meg og jeg elsker han over alt. Den siste gangen dette skjedde var for bare noen uker siden, og jeg er nå helt over det, var bare dumt. Kjæresten min tilga meg den første gangn og sa at det kan jo skje alle. Han er utrolig forståelesesfull og rasjonell. Men at det skjedde en gang til har han større problemer med. Jeg gjør nå alt jeg kan for å vinne han tilbake, og jeg tror ikke han vil gå fra meg, jeg merker hvor høyt han elsker meg. Jeg tenker nesten at han fortjener bedre enn meg, men jeg veit nå at det ikke skjer igjen, jeg har kommet styrket ut av denne situsjonen, jeg veit hva jeg mister hvis jeg mister ham. Men har jeg ødelagt alt? Jeg er så iritert på meg selv for at jeg fortalte om disse dumme, forbigående følelsene, men jeg er en veldig ærlig sjel. Hadde dere gitt en som meg en ny sjanse?
Prinsen Skrevet 27. november 2008 #2 Skrevet 27. november 2008 Hadde dere gitt en som meg en ny sjanse? Har gjort det, og sitter litt i en tilsvarende situasjon nå. Det er fullt mulig for han om han har sterke nok følelser for deg. Mitt tips til deg er at du bare får føye deg han fullstendig i tiden framover, og ikke mas på han om noen ting. Og ha masse, god sex med han, da gjør du det lett for han
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #3 Skrevet 27. november 2008 Har gjort det, og sitter litt i en tilsvarende situasjon nå. Det er fullt mulig for han om han har sterke nok følelser for deg. Mitt tips til deg er at du bare får føye deg han fullstendig i tiden framover, og ikke mas på han om noen ting. Og ha masse, god sex med han, da gjør du det lett for han Herregud!!! Sex hadde nu ikke hjulpet på mitt såra hjerte,gi han mye god oppmerksomhet og masse bekreftelser på at det er han du vil ha.
Nabodama Skrevet 27. november 2008 #4 Skrevet 27. november 2008 Jeg ville nok tenkt at du var noe ustabil når det kommer til å falle for andre. Jeg ville også tenkt at når det allerede har skjedd to ganger, og begge gangene var så alvorlige at du måtte fortelle om det, så kan det fint skje igjen, og orker partneren det i det lange løp? Jeg sier alvorlig, for hadde det bare vært en liten betattfølelse, så hadde du vel holdt det for deg selv? Han får sikkert en følelse av utrygghet når det gjelder deg og hva du føler, så jeg kan godt se for meg at han distanserer seg litt fra deg for å slippe å bli såret neste gang. Selv om du ikke har gjort noe med disse følelsene, er det vondt for en partner å vite om det.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #5 Skrevet 27. november 2008 Jeg hadde tenkt at du sannsynligvis ville komme til å ha problemer med å ikke forelske deg i andre igjen. I utgangspunktet er jeg åpen for poylamoriforhold, så det hadde kanskje gått greit. Kommer alt an på settingen. Men komunikasjon, og grundig samtale om hvor grensene går hadde blitt en nødvendiget.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2008 #6 Skrevet 28. november 2008 Jeg er mann og sitter i samme situasjon som typen din. Hun lagde en tråd på dette forumet som jeg også så. Og jeg reagerte akkurat slik som din type. Greia er at jeg fortsatt elsker henne. Helt ekstremt faktisk! Men jeg er uansett usikker på om hun elsker meg. Det føles jo ut som følelsesmessig utroskap og jeg vet ikke om alt kommer til å bli like bra. Sjansene for at vi faller for hverandre igjen er jo faktisk tilstede. Men da må jeg kunne vite hva hun føler for meg. Og at hun faktisk elsker meg på riktig måte. Sistnevnte er utrolig viktig for meg. Alle kan elske andre mennesker, men for å være i et forhold må man elske hverandre på en kjæreste-måte.
Rosalie Skrevet 28. november 2008 #7 Skrevet 28. november 2008 Jeg syns det er fryktelig merkelig at man må løfte slike bører over på partner, jeg. Omtrent alle vil i løpet av livet bli betatt/små-forelsket i andre enn partner. Og jeg ser på det som helt naturlig. Men så lenge det ikke går lenger enn til det - ser ikke jeg poenget i å "skrifte" overfor partner. Jeg vet ihvertfall at dersom min samboer hadde kommet med slike betroelser, hadde jeg tenkt at det må ligge noe mer bak siden han involverer meg i det, og jeg ville blitt paranoid. Og nei - jeg ville ikke tatt deg tilbake.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå