Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2003 #1 Skrevet 18. juni 2003 Leste du en bok som barn som virkelig gjorde inntrykk på deg? Nancy Drew - leste selv som 8-åring, var nok litt for lita og ble skikkelig redd! Pollyanna - som alltid var glad, men jeg fikk litt dårlig samvittighet til slutt :D da jeg ikke freide å være slik som henne KullaGulla - svensk bokserie om den stakkars fattigjenta på legd som var godheten selv og som til slutt viste seg å være rikmannsdatter... Den hemmelige hagen - leser den fremdeles som voksen ...og så er det en jeg ikke husker tittelen på, lånte den av min mor, som hadde den som barn. Handlet om en jente som drømte - hennes dumme tante ble en maursluker og hun reiste rundt på et slott på leting etter? Når hun spiste forskjellige drops fikk hun negative og positive ting. Kom i samme serie som To små fjøsnisser......? Disse er de som sitter sterkest.... :D
Gjest Lea Skrevet 18. juni 2003 #2 Skrevet 18. juni 2003 Den hemmelige hagen Mio min Mio Brødrene Løvehjerte
Ruby Skrevet 18. juni 2003 #3 Skrevet 18. juni 2003 Jeg har også den hemmelige hagen nær mitt hjerte. Og så var jeg veldig glad i Mikke's Kokebok.... he he!
Arwen Skrevet 18. juni 2003 #4 Skrevet 18. juni 2003 Den hemmelige hagen likte jeg også veldig godt, og så elsker jeg Charlie og sjokoladefabrikken. Fantastisk bok :D
'Lilly' Skrevet 18. juni 2003 #5 Skrevet 18. juni 2003 Begynte å lese som 3.5 åring og da leste jeg "Kong Rollo" ut og inn (Den er skikkelig slitt.....) Ellers likte jeg veldig godt Frøken Detektiv-bøkene. Når jeg ble litt eldre likte jeg bøkene til Evi Bøgenæs.... skikkelig kjærlighetsbøker ass....
Molanya Skrevet 18. juni 2003 #6 Skrevet 18. juni 2003 Brødrene Løvehjerte Mio min Mio Pippi Emil samt eventyret om Rapunzel, som trakk mannfolka opp til seg etter håret...
Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2003 #7 Skrevet 18. juni 2003 Den hemmelige hagen, Remi og Ina serien - slitt helt i stykker alle mann.
L@dy Skrevet 18. juni 2003 #8 Skrevet 18. juni 2003 Husker min mor leste boken om Heidi for meg når jeg var liten. Den likte jeg kjempegodt. Var om ei foreldreløs jente som bodde i fjellet med sin bestefar. Den gikk forresten på tv for en stund siden.
Texas Skrevet 18. juni 2003 #9 Skrevet 18. juni 2003 Den boka jeg nok husker best av alle er Roald Dahls "Charlie og sjokoladefabrikken" - har ikke tal på hvor mange ganger jeg har lest den!! Kjempebra!! Faktisk er det ikke mange år siden jeg lånte den på biblioteket igjen bare for å mimre..... Ellers gikk det mye i Bobseybarna Nancy Drew Fem Katitzi Elsker fortsatt å lese!!!!
Joplaya Skrevet 18. juni 2003 #10 Skrevet 18. juni 2003 "Frendeløs", husker ikke forfatteren. Første boken jeg leste, den var oppdelt, noen sider var tegneserie med blokkbokstaver - de leste jeg gjennom først. Så plutselig en dag skjønte jeg de små bokstavene også og kunne lese hele boken :D Pappa leste forresten denne boken da han var liten og mitt navn fikk jeg etter ene jenten i boken.
:-) anna Skrevet 18. juni 2003 #11 Skrevet 18. juni 2003 Leste hele tiden som barn... men en har festa seg mer enn andre "Tordivelen flyr i Skumringen" av Maria Gripe. Boka til hørespillet vet dere...
*M* Skrevet 18. juni 2003 #12 Skrevet 18. juni 2003 Jeg elsker Brødrene Løvehjerte. Jeg husker også en bok om en kanin som strikker. Ellers var det Anne Kat Vestly som var den beste!
Usikker Skrevet 18. juni 2003 #13 Skrevet 18. juni 2003 Frøken Detektiv Bobsey-barna Ina-bøkene Prøysen (som forøvrig er like fin - hvis ikke finere - idag) var eg. en lesehest jeg....... er det i perioder fortsatt! 8)
Gjest Étoile Skrevet 18. juni 2003 #14 Skrevet 18. juni 2003 Jeg var veldig glad i bøker av Maria Gripe, som f.es Tordivelen flyr i skumringen. Leste også masse Astrid Lindgren og Jules Verne, og disse "Historien om" bøkene - bare om kvinner selvsagt... Likte veldig godt den om Florence Nightingale.
Retz Skrevet 18. juni 2003 #15 Skrevet 18. juni 2003 Jeg ser flere har Den hemmelige hagen som en av favorittene. Den var en av mine favoritter også, og jeg har lest den i to eller tre forskjellige utgaver, dvs to/tre oversettelser. Første gang jeg ble kjent med boka, så het den Den hemmelighetsfulle hagen, og jeg ble umiddelbart fascinert. Her var det dramatikk som appellerte; døde foreldre, skummel kolera, ufordragelig jentunge, ufølsom onkel, sur krøpling, balansert opp mot vennligsinna "innfødte" med eplekinn og dyretekke. Dyra og de innfødte holdt til på heden. Et ord som gjorde et vanvittig dypt inntrykk. Heden var myrull, lyng og lukten av våt rev. Tåke, skygger, torv og små, spredte hytter med mange unger i. Det hendte jeg leste om igjen de partiene i boka hvor handlinga foregikk på heden. Av og til bare for å smake på selve ordet, andre ganger for å snappe opp hede-stemninga. Yorkshire-folka, særlig dem som bodde på heden, snakka totendialekt. De sa je og itte. Det passa inn. Boka mi forsvant. Sannsynligvis lånte jeg den bort uten å huske til hvem. Da jeg selv fikk barn, ble boka innkjøpt på ny. Fikk fullstendig hakaslepp; den het ikke Den hemmelighetsfulle hagen lenger, den var omdøpt til Den hemmelige hagen. Å herregud for en nedtur! Begrepet hemmelighetsfull innebærer noe langt mer enn hemmelig, det lodder dypere, det bærer med seg løfter om en uendelighet av glemt mystikk, vage ekko fra noe udefinerbart og fjernt. Av en eller annen grunn forbinder jeg også ordet med rød fløyel. Støvet, rød fløyel. Hagen var altså blitt degradert fra hemmelighetsfull til hemmelig. Det ble verre. Jeg fant ikke heden igjen. Derimot dukka lyngmoen opp. En ganske alminnelig mo med lyng på seg. Ingenting fascinerende ved den, ingenting mystisk, ingenting grensesprengende. Ingenting. Bare lyng på en mo. Selv tåka gidder ikke å slå seg til på lyngmoen, ikke den tåka som en gang har lagt tjukk og klam over heden. En annen tåke kanskje, en eller annen light-versjon. Uten substans. Folka hadde forandra seg. De innfødte snakka ikke lenger totendialekt, de snakka reint nynorsk. Ord som vyrde, høve, eg og ikkje. Vedder på de sa løyndom også, selv om jeg ikke akkurat husker det. Jadda, jeg setter pris på nynorsk, man har da lest sin Garborg, Vinje og Vesaas, men ikke i MIN barndoms leseopplevelser! Hedefolka sier je og itte og annet typisk totensk, herregud, man snakker da ikke nynorsk i Yorkshire! Jeg mener jeg har lest en tredje versjon også, men det er mulig jeg blander den med Hunden fra Baskerville. Der fantes det heller ikke noen hede eller lyngmo. Der sto det: Heia. GRØSS!
Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2003 #16 Skrevet 18. juni 2003 Visste dere at det var Ingebrigt Davik som hadde oversettelsen av Den hemmelighetsfulle /hemmelige hagen da den kom i Bokklubbens Barn på 70-tallet en gang. Vet ikke hva boka het da... men jeg tror de sa heia istedet for heden...
Gjest Cruella Skrevet 18. juni 2003 #17 Skrevet 18. juni 2003 Jeg leste Ina-bøkene da jeg var 10-12 år. Likte også Frøken Detektiv og Hardy-guttene. Som liten ble jeg lest mye eventyr for, men også Ole Brumm Thorbjørn Egner. Spesielt husker jeg Knerten og Ole Aleksander Filibombombom. Husker også godt Drømmen om Narnia og Hobitten.
ivanka Skrevet 18. juni 2003 #18 Skrevet 18. juni 2003 øh... den het 'tyrannosaurus rex' og handlet om den siste tyrannosauren som døde for 65 millioner års tid siden. ufattelig trist.
Gjest Tex Skrevet 18. juni 2003 #19 Skrevet 18. juni 2003 "da vi rømte hjem" av Marit et eller annet.... Handler om da hun og broren rømte hjem igjen fra onkel Viktig (Viktor) og tante Gretten (Grete)... Kjempespennende!!!
Klips Skrevet 18. juni 2003 #20 Skrevet 18. juni 2003 Mange bra bøker nevnt. Skriver liste over hva jeg kan kjøpe til Milla, om de ikke ligger på loftet hos mor og far. Noen andre som leste "syv små australiere"? Like trist som "Småfrøkner", en annen favoritt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå