Reproduksjon

[Gjest Ikke-troll]

Hei!

Jeg begynner å merke behovet for å videreføre genene mine, og på den måten gi livet mitt en slags mening.

Problemet er at jeg aldri har hatt en fast kjæreste, ikke tror jeg kommer til å få det, og ikke ønsker det heller.

Jeg så et program på TV om en jente som hadde vokst opp med to mammaer, og lurte på om det kanskje kunne vært en mulighet for meg, annonsere direkte etter et lesbisk par som oppfyller de forutsetningene jeg krever.

Jeg er litt usikker på hvilke kostnader og forpliktelser dette innebærer for meg, og er bare i begynnerfasen av å tenke på dette. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å stille så mange krav til mammaen, annet enn at hun skal ha en høy utdannelse, og medlemsskap i mensa. Jeg vil at ungen jeg får, skal være en forbedring av meg, og ha muligheter som jeg ikke har pga manglende kapasitet.

Om jeg ikke åpner kjeften eller skriver for mye, så har jeg OK mål på papiret:

190cm

atletisk

slank

mørk

symmetrisk i ansiktet

god utdannelse.

IQ på en dårlig dag allikevel godt over 120.

Det som holder meg igjen, er at jeg er litt usikker på om jeg om jeg ønsker å bli pumpa for penger av noen kjempesmarte traktorlesber, eller om det er gøy å ha en lausunge et eller annet sted i Norge, dersom jeg skulle få lyst på et intimt forhold med ei jente noen gang.

På en måte er det kanskje trist å være i den kategorien at en vokser opp uten pappa, men samtidig så er det jo bedre for en enkelt sædcelle å vokse opp, istedenfor å bli klistret fast på dopapir, og flusha ned i avløpet, for å si det litt vulgært.

Noen synspunkter?

[Gjest Gjest]

Noen synspunkter?

Sorry. Nicket ditt i kombinasjon med innholdet her gjør at jeg ikke klarer å tenke annet enn "dette MÅ jo være et troll".

Enten det, eller så har du fått så mye IQ at det ikke ble plass igjen til EQ.

[Gjest Ikke-troll]

Sorry. Nicket ditt i kombinasjon med innholdet her gjør at jeg ikke klarer å tenke annet enn "dette MÅ jo være et troll".

Enten det, eller så har du fått så mye IQ at det ikke ble plass igjen til EQ.

Nei, jeg er avstumpa som faen. Kynisk, misantrop, nihilist, etc. Så hva, det kan vi diskutere i en annen tråd. Og så mye IQ har jeg heller ikke, det er ganske mange tusen som er smartere i Norge, gitt.

Om jeg får en unge, og den ikke vokser opp hos meg, så er det jo en god sjanse for at den ikke blir like bedriten i toppen som det jeg er, men samtidig får en kapasitet som gir den muligheten til å oppleve mer glede, og samtidig kanskje fullføre prosjekter som jeg ikke er i stand til.

Ettersom jeg ikke er voldelig og det går an å snakke til meg, så ville jeg tro at jeg er bedre enn mange ekser rundt omkring. Burde jeg ikke da ha en sjans på å finne et slikt par? (De må ikke være lesbiske heller. Jeg kunne til og med akseptert alenemamma.)

Hvor mye vil et slikt eksperiment koste meg? Hvor mange tusinger må jeg belaste budsjettet mitt med i måneden?

[Gjest Toca's Miracle]

!!!!

Du skjønner kanskje at det ikke er lett å ta dette seriøst? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men det vil sikkert være noen som går med på direktedonasjon, slik du beskriver. Men tenk deg nøye om. Det er ikke bare gøy når mammaen vet hvem du er, og så få et besøk på døra om 20 år av en unge du ikke har hatt noe kontakt med tidligere. Bare et innspill.

[Gjest Gjest]

Hei!

(1) Jeg begynner å merke behovet for å videreføre genene mine, og på den måten gi livet mitt en slags mening.

.....

(2) Jeg er litt usikker på hvilke kostnader og forpliktelser dette innebærer for meg, og er bare i begynnerfasen av å tenke på dette. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å stille så mange krav til mammaen, annet enn at hun skal ha en høy utdannelse, og medlemsskap i mensa. Jeg vil at ungen jeg får, skal være en forbedring av meg, og ha muligheter som jeg ikke har pga manglende kapasitet.

....

(3) Det som holder meg igjen, er at jeg er litt usikker på om jeg om jeg ønsker å bli pumpa for penger av noen kjempesmarte traktorlesber, eller om det er gøy å ha en lausunge et eller annet sted i Norge, dersom jeg skulle få lyst på et intimt forhold med ei jente noen gang.

(4) På en måte er det kanskje trist å være i den kategorien at en vokser opp uten pappa, men samtidig så er det jo bedre for en enkelt sædcelle å vokse opp, istedenfor å bli klistret fast på dopapir, og flusha ned i avløpet, for å si det litt vulgært.

Noen synspunkter?

Jeg tar utgangspunkt i at du mener dette seriøst, og svarer ut fra det. har strøket det jeg ikek ser noe poeng i å komemntere, og nummerert resten.

1. Hvorfor ønsker du å spre genene dine? bare for å vite at du har gjort det, eller for å se resultatet?

2. Sånn tenker vel de fleste. Poenget er at du må være sikker på svaret på (1) først.

Det ser ut som du heller mot at du IKKE skal ha noe med avkommet å gjøre, og da er sæddonasjon en helt grei løsning. Kan ikke helt skjønne hvorfor du vil gjøre det privat og utenom vanlig system.

3. Sæddonasjon sikrer deg mot økonomiske krav, men avkommet får anledning til å vite hvem du er når det blir 18.

4. Sædscellen bryr seg ikke, det skal du ikke bekymre deg om.

Barn vokser stadig vekk opp uten far, og det gjelder fryktelig mange av dem som bor sammen med fedrene også - så det ville jeg ikke bekymret meg for. Jeg tror det er bedre å aldri se sin far, enn å slite med en udugelig far.

Dersom du mot formodning faktisk ønsker å være en tilstedeværende far, må du nok tenke hele tankerekken på nytt.

[Gjest WildRider]

Dette kommer INGEN her til å tro meg på, det vedder jeg på. Hadde det ikke vært for at du vurderer dette, hadde jeg beskyldt deg for å være en bekjent på stedet jeg bor på. Han gjorde nemlig dette for noen år siden. Deppa og uten selvtillit som han var, møtte han heller ingen jenter. I den tro at han aldri kom til å få seg kjæreste, møtte han ei heller uvanlig jente ute på byen. Hennes ønske var barn, men barnet skulle ikke ha ham som far, det skulle hennes sterile samboer stå for. Ok, så fyren gikk med på dette etter å ha tenkt seg om. Det gikk 6 år før både dama og ungen stod på dørra. Samboeren hadde forlatt henne, nektet farskap til en unge som ikke var hans og der stod de. Fyren fikk jo anfall, på den tiden hadde han rukket å gifte seg og få barn med kona. Det hele endte opp i ett enormt virvar og en hel del problemer i ekteskapet hans. Moren til barnet nektet å samarbeide og var bare ute etter penger til forsørgelse og barnefri. Mannen motsatte seg alt sammen, han kjente ikke ungen, og heller ikke dama. Det hele endte opp med en skikkelig tvist der han ble påvist som far ved DNA test, og nå måtte betale bidrag. Kona som ikke visste noe av dette, flyktet det hun var god for etter 1,5 år med helvete skapt av den dama med barnet. Og der sitter han nå, singel med en unge han ikke aner hvem er, og heller ikke vil ha kontakt med, men må betale på i store dommer. Var jeg deg, hadde jeg tenkt meg VELDIG, VELDIG godt om før jeg satte i gang noe slikt med hvem som helst.

[Gjest men]

Du lager deg et litt smalt utvalg hvis kun 2% av befolkningen er bra nok for genene dine, og kun et fåtall av dem igjen har ønsket seg inn i Mensa, av de igjen er det et fåtall lesbiske, og av dem igjen gjerne et fåtall som vil ha en privat donoravtale fremfor et velorganisert, tryggere tilbud i f.eks Danmark.

Større mulighet til å lykkes hvis du endrer utvelgelseskriterier. Husk også regression to the mean ;-)

[Gjest Gjest]

Som sæddonor har du ingen rettigheter eller plikter i forhold til barnet, det er altså helt gratis (du får 250 kr pr. donasjon), og du kan få inntil 6 unger på denne måten.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article267680.ece