hvordan er det å være voksen og singel

[Gjest Gjest_jerry_*]

jeg som bare er i 20åra tenker meg at jeg, når jeg blir "voksen", er gift og har barn. men det er jo ikke alltid sånn det blir! hvordan er det å være singel når man er rundt 40? ensomt, befriende? føler man seg utenfor, føler man at man har gått glipp av noe? litt opp til hver enkelt så klart. men, hva er positivt og hva er negativt? har dere flest single eller ikke single venner? man inviterer jo ofte par på middager ol, hvordan er det å komme som singel og være sammen med mange par? opplever dere oftest medlidenhet eller beundring for at dere er single? eller er det ikke noe man tenker over i det hele tatt fordi det er så vanlig? jeg føler liksom at samfunnet presser så på med at man skal gifte seg, eller i det minste være en del av et par..

[Villa2000]

Nå er jeg kun 35 da men ser i hvert fall ikke på dette som noe problem. Jeg har vært i flere forhold, har vært forlovet og jeg har en sønn på 11 år.

Slik som det er i dag så trives jeg med å være singel. Er klart at jeg savner noen å være sammen med av og til men har mange gode venner og en god familie så det går helt fint.

Jeg er ikke uvillig til å komme inn i et nytt forhold, men ser ikke noen grunn til å få noen panikk. Det komemr når det kommer. Har venner som er over 40 og er singel. to av dem er single og har ikke barn og koser seg skikkelig og reiser rundt hele verden, mens en annen kompis er skikkelig deppet over at han ikke har produsert noen arving og kjenner tiden renne ut.

Jeg merker ikke noe stress fra familie og venner. Svigerinnen og søsteren min spør jo alltid om det er noe damer på gang, men det ser jeg på mer som en generell nysgjerrighet enn som press.

Hvordan samfunnet ser på dette er jeg mindre opptatt av og har ikke merket noen ulemper til nå, bortsett fra at det er dyrere (men det er jo mitt valg da;-)).

Jeg venter heller på ei dame jeg virkelig føler meg vel med enn å satse på noe som egentlig ikke føles riktig.

[Gjest Purple Haze]

Jeg er 41 år og singel. Har vært gift og har to barn. Har også hatt to forhold etter at ekteskapet ble oppløst for 14 år siden. Jeg har det kjempefint som singel, men tanken på en kjæreste er jo ikke fremmed for meg etter over 2 år alene nå.

Jeg syns det er godt å ha alenetid og komme ned på jorda igjen, etter et brudd. Kunne ikke tenke meg å gå rett inn i et nytt forhold etter et brudd, bare for å slippe å være singel.

Og som innlegget over her sier, jeg venter heller til jeg finner en jeg virkelig blir glad i, enn å hoppe inn i et forhold bare for å ikke være alene.

Jeg har både single og ikke-single venner, og føler meg aldri utenfor. Har en stor omgangskrets, og et aktivt sosialt liv. Blir alltid invitert i middager, på fest eller andre ting, selv om de andre er overveiende par som deltar.

Om noen beundrer eller føler medlidenhet med meg fordi jeg er singel, aner jeg ikke. Men enkelte venner kan bli vel ivrige etter å leke Kirsten Giftekniv. Det liker jeg ikke.

Jeg føler hvert fall ikke at jeg har gått glipp av noe. Men det hadde jeg kanskje følt hvis jeg ikke hadde hatt noen forhold og ingen barn på dette tidspunktet i livet.

[Gjest Gjest]

jeg som bare er i 20åra tenker meg at jeg, når jeg blir "voksen", er gift og har barn. men det er jo ikke alltid sånn det blir! hvordan er det å være singel når man er rundt 40? ensomt, befriende? føler man seg utenfor, føler man at man har gått glipp av noe? litt opp til hver enkelt så klart. men, hva er positivt og hva er negativt? har dere flest single eller ikke single venner? man inviterer jo ofte par på middager ol, hvordan er det å komme som singel og være sammen med mange par? opplever dere oftest medlidenhet eller beundring for at dere er single? eller er det ikke noe man tenker over i det hele tatt fordi det er så vanlig? jeg føler liksom at samfunnet presser så på med at man skal gifte seg, eller i det minste være en del av et par..

hvordan er det å være singel når man er rundt 40?

- veldig bra, men det skyldes kanskje at jeg har vært i forhold det meste av de siste 22 åra. Fantastisk å endelig ha rom og tid til meg. Kjenner mange eldre damer osm har blitt enke som uttrykker noe liknende. ikek noe galt med menn, men det blir ofte lite plass igjen til en selv.

ensomt, befriende?

- hverken ensomt eller befriende; bare praktisk, lettvindt og tidsbesparende.

føler man seg utenfor, føler man at man har gått glipp av noe?

- ikke utenfor - mye bedre tid til familie og venner.

- har jo ikke gått glipp av noe siden jeg har vært single bare ca et år, så kan ikke svare på denne.

hva er positivt og hva er negativt?

- pos: det meste

- neg: har ikke noen som "bare er der" teoretisk tilgjengelig det meste av tiden.

har dere flest single eller ikke single venner?

- halvt om halvt

man inviterer jo ofte par på middager ol, hvordan er det å komme som singel og være sammen med mange par?

- har aldri vært noe problem i mine kretser

- mens jeg var i forhold var det like vanlig å gå alene som sammen i selskap; selv om begge var invitert. Aldri noe problem.

Har heller ikke merket noen forskjell etter at jeg ble singel, bortsett fra at jeg kanskje blir invitert flere steder. Jeg lar iallfall som regel være å invitere folk som kommer parvis, dersom jeg ikke kjenner begge. Det er jo et herk å få plass til alle man ønsker å invitere, hvis man må ta med like mange partnere. Dyrt blir det også.

opplever dere oftest medlidenhet eller beundring for at dere er single?

- abs. ingen av delene. Nesten kjedelig lite interesse for temaet, bortsett fra at "alle" er enige om at det ikke er noen grunn til å være fanatisk mht å beholde singel-statusen.

eller er det ikke noe man tenker over i det hele tatt fordi det er så vanlig?

- joda, man tenker over det - fordi det faktisk fortsatt er normen å være par, når man er på vår alder. men, det er ikek noe som passer for alle.

Jeg har inntrykk av at det er mer akseptert å være singel, jo høyere utdanning du har. Som dame med doktorgrad kan du være så singel du vil, uten at noen reagerer - og det gjelder nesten over hele verden.

[Gjest Cederic Rueben]

Et ord---Fantastisk