The misery of beauty.

[Gjest Anonymous]

Håper dere klarer å ta dette innlegget seriøst; for det er et reellt problem….

Alle drømmer om å være den peneste og vakreste jenten på byen . alle problemer skal liksom løse seg da, og man blir omringet av mannfolk; bli beundret og bedåret; alle vender oppmerksomheten sin mot en.

Jeg er faktisk en av disse ”vakre” som alle vil ha en flik av. Ser vel ut som en krysning av zeta jones og J-Lo.Problemet mitt er at jeg ikke vil ha det slik.Jeg er 28, og opplever stadig å bli sjekket opp av pene,kjekke mannfolk. Problemet er at langt de fleste (sier ikke alle, men snakker ut ifra det jeg har erfart ) er at de er overfladiske, litt arrogante, uten humor og er mest ute etter et ”trofe” – noe som tar seg pent ut. Jeg vil bare treffe en søt og morsom mann, snill og intelligent; utseende betyr fint lite. Men – jeg har fått høre at når jeg er ute osv – så er det mange som føler seg mindreverdige og ikke tør å ta kontakt. Jeg ser ”arrogant” ut sies det. Jeg er veldig sjenert, og ikke den som tar initativ først. Jeg går bevisst ikke inn for å virke arrogant (hvorfor skulle noe menneske ønske å virke arrogant forresten??) men blir i mange situasjoner lett beklemt, særlig hvis jeg merker blikk fra folk.

Et utseende kan i mange tilfeller være en forbannelse. slik føler jeg det til tider – jeg blir beundret og misunt for mitt utseende. Jeg har mange gode venner; en del guttevenner. Jeg har opplevd at når mine guttevenner har fått seg kjærester; blir de bedt om å holde kontakten til meg på et minimum. På fester og lignende der temaet kvinner – kropp- utseende kommer opp, får jeg hele tiden slengt små kommentarer som ”du skal vel ikke snakke; du har ikke noe å bekymre deg for ” – ” tenk å hatt det så greit som XXX – kan spise hva hun vil” – osv osv… Eller senest da en venninne inviterte til grilling hjemme hos seg – ”spiser du altså? Også pølser?salaten er der borte…”

Jeg vil presisere at jeg har mange gode venner, som ville vært der uansett utseende – og jeg for dem. dem som sårer mest, er fremmede og fjernt bekjente. Dette har pågått i mange, mange år. Det virker som om folk ikke tenker på at jeg kan la meg såre, fordi jeg er så ”pen”. Vel, jeg lar meg såre. Jeg er i ganske sjenert og innesluttet som person, så er ikke så flink til å ta til motmæle heller. Og tror faktisk det ikke ville være det rette å gjøre heller; redd for at jeg hvis jeg sa i mot, ville jeg bli oppfattet som enda mer arrogant og ovenpå.

Hvis jeg hadde hatt en sprudlende og utadvendt personlighet som var flink til å ta initativ til å bli kjent med folk, tror jeg det hadde vært lettere. Tror kombinasjonen pent utseende/innesluttet skremmer folk litt vekk. Jeg jobber med å ta initativ; men det er ikke lett. Jeg er livredd for å gjøre ting feil; redd for bli misoppfattet som hoverende og lignende

Uff – dette ble veldig rotete. Antar det blir mange sleivkommentarer her nå, men det får være. Dette er et reelt problem, og tærer på min selvtillit. Vet at det er jeg selv som må ta tak i en del, men det er ikke lett når man ofte blir forhåndsdømt.

[Suzy]

The misery of beauty has never been a problem of mine.... MEN jeg får veldig sympati med deg når du skriver.

Kan godt tenke meg at det ikke er lett å takle sleivkommentarer og missunnelse fra andre jenter - og bli et offer for jakten på et pent trofe å ha på armen :-?

Det er vel kanskje naturlig at du har blitt litt innesluttet. Du må da bli redd for å bli kjent med nye mennesker fordi du ikke vet om det er deg de vil kjenne, eller bare sole seg i glansen fra utseendet ditt.

Skal personlig ta meg på tak og være snillere mot pene mennesker jeg egentlig er vannvittig missunnelig på fra nå av - jeg har det nemlig veldig godt og treffer stadig mennesker som liker MEG - personligheten min.

Suz - akkurat beautyful nok

[Gjest desillusjonert]

Hei Gjest,

Jeg kjenner igjen alt det du beskriver. Det å være pen er ikke så enkelt som mange vil ha det til. Men du er heldig som har gode venner. Til og med guttevenner! Så heldig du er! Det har aldri fungert for meg. På et eller annet tidspunkt begynner de å se på meg med andre øyne...

Jeg vil også gjerne ha en mann, en snill og hyggelig en som klarer å se forbi emballasjen og verdsette den jeg er. De mennene som tør å nærme seg, er utenfor interesseområdet (fulle, gifte osv.)

Jeg har følelsen av at det er en slags uskreven regel at det å være pen OG hyggelig er to egenskaper som ikke lar seg kombinere i en og samme person.

Jeg har også problemer med å få venninner, da de tror at jeg er ute etter mannen deres. Jeg er overhodet ikke interessert i andre sine menn. På tross av dette er ofte andre sine menn interessert i meg.

Jeg er blitt veldig forsiktig med å ta intiativ til å bli kjent med andre mennesker. Er ikke spesielt sjenert, men jeg har så dårlige erfaringer. Jeg har brukt mye tid på personlig utvikling, vet i stor grad hvem jeg er.

Det er ganske ensomt. Jeg har gjort det til et poeng å ikke pynte meg, bruker aldri sminke eller smykker. Men det virker ikke som det spiller noen rolle. Er nok litt skuffet av menneskene.

En blomst fra meg til deg, Gjest.

[Gjest Ethereal]

Og ifølge uskrevne regler, er pene mennesker dumme :evil:

Jeg var på en fest der jeg kom i snakk med en person som hadde sett meg ute på byen (jeg var der sammen med min kjære), og han fikk hakeslepp da han hørte hva jeg drev på med. Han tenkte at jeg nok var en overfladisk person som jobbet i klesbutikk eller parfymeri. Og dette er ikke for å si noe stygt om noen, men man dømmer folk etter utseende.

Som deg, gjest, som startet denne tråden, har jeg ofte hatt på følelsen at gutter nesten ikke har turt nærme seg meg, enda jeg verken er farlig eller arrogant. Men tilslutt, helt tilfeldig, traff jeg min kjære, og han er ikke så opptatt av utseende, men mer det som er på innsiden.

Min moral: ikke døm folk på bakgrunn av utseende, men gi dem en sjanse til å vise hva som bor på innsiden; det er der den virkelige skjønnheten befinner seg.

Lykke til, gjest! Noen råd har jeg dessverre ikke til deg!

[Gjest Anonymous]

"pene" mennesker SKAL være utadvendt og IKKE ha noen problemer. Hvis en er noe tilbakeholden og sjenert, blir man raskt oppfattet som arrogant og ikke ønsker ontakt med andre. Når man treffer folk man ikke kjenner så godt, er det lett for en del å holde seg litt i bakgrunnen. Man snakker gjerne lite, noe som kan bli tolket negativt.

Men jeg tror det hjelper å jobbe med selvtilliten og trene på å snakke med folk i forskjellige sosiale sammenhenger, en må nesten tvinge seg selv til å ta kontakt for å løsne på usikkerheten.

Og det er selvfølgelig viktig å ikke gi opp!!

[Champagne]

Har litt samme problem, men er så heldig/uheldig at jeg har en kropp med 5 kg ekstra på rompa. Jeg er student, og setter vanvittig høye krav til meg selv med hensyn til karakterer. Her for et år siden da jeg fortalte en karakter til en medstudent (gutt) så han på meg med store øyne og sa "Jøss- jeg som trodde du var dum!!" med resultat at alle lo. Jeg tok meg ikke særlig nær av dette, men synes det er en god beskrivelse på hvordan folk tror jeg er bare pga utseendet. Jeg merker også at gutter på byen ikke tør ta kontakt, jeg oppfattes også som arrogant og overlegen, og 2 av tre kjærester har jeg sjekka opp selv.

Ville aldri byttet utseendet mitt bort, men skulle ønske det gikk an å se forbi trynet på folk!

[Gjest Anonym nå]

Jeg forstår deg, har hatt det på akkurat samme måten selv, men er i dag gift med verdens beste mann og har barn med ham.

Jobb med innesluttheten din, det virker jo ikke som om det er slik du ønsker å være. Tydeligvis sender du feil signaler ut, som gjør at folk henger hele adferden din på ditt gode utseende. Hvis du oppleves som tilbaketrukket, det kan jo være like mye muttheten din som utseende som gjør at folk blir usikre sammen med deg? Hvis du synes ditt gode utseende er en "forbannelse", kle deg i ting du ikke kler da vel, slutt og sminke deg, hvis du gjør det.

Jeg ble fortrolig med meg selv og er i dag glad for at jeg er attraktiv.

I dag er det ingen som tror jeg er dum og deilig.

[Rapitap]

Takar deg da!

Ja, det skal desverre ikke være lett til tider, men alle har sine 'kross' å bære....og det at du har utseende med deg, er desverre for mange - ikke ett reelt problem. Du er selv klar over at du er pen - hvorfor ikke flikke litt på personligheten også?? Du er langt på vei, sånn egentlig, for mange jenter er nok deprimerte for at de IKKE har utseende med seg......så den problemstillingen kan du jo hoppe galant over. Du slipper å kverulere på om du er pen nok.....

Å sutre over at man er FOR pen, eh!...hallo!...da er du selvopptatt nok synes jeg. Fokuser på andre ting...!!!..og om venner ikke klarer å styre unna ekle kommentarer synes jeg du skal finne noen andre, som verdsetter din person og ikke pølser du spiser!

*Down Flap*

P.S. Fyttigrisen så det blåser ute nå!!!! Hiv og hoy!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg opplever med jevne mellomrom det samme som Gjest- når jeg møter nye mennesker blir de stadig like forundret over at jeg faktisk har noe i hodet og ikke jobber i klesbutikk, som frisør, negledesigner ol.

Alltid gøy og se hvor forutinntatte folk er- særlig jenter som er lynkjappe til å spørre om jeg har kjæreste eller samboer, hadde jeg vært singel hadde de nok sett på meg som en trussel.

Minnie

[Lula]

Å sutre over at man er FOR pen, eh!...hallo!...da er du selvopptatt nok synes jeg. Fokuser på andre ting...!!!..

Jeg ser selv ganske normalt søt og småpen ut, slett ikke noe eksepsjonelt, så dette er ikke noe problem for meg, da ;-)

Men jeg må innrømme, at dersom jeg var så pen at det var det eneste ved meg andre la merke til eller hadde en oppfatning om, så hadde jeg nok syntes at det var et problem.

JA, selvsagt skal man prøve å fokusere på noe annet, men når det er det eneste omgivelsene til enhver tid fokuserer på ved deg, så kan det faktisk være litt vanselig.

Er man tynn eller pen, så har man ingen rett til å "klage" selv om andre hele tiden kommenterer det, også i negativ mening.

[Gjest Heyda]

- Det var nesten som å lese mine egne tanker..........

Jeg er p.t. singel og opplever stadig at man "skuer meg på hårene"- jeg er både pen utenpå og har høy utdannelse, men den kombinasjonen kan være som en boomerang......

"Par-fester" er et mareritt - gifte kvinner gransker meg som regel fra topp til tå og kommer med halvspydige og sårende kommentarer - fordi de antakelig tror at jeg tåler det!!!!!-

- Mennene deres begynner som regel å bli slibrige og innpåslitne utpå kvelden.........herregud, hvorfor kan de ikke oppføre seg normalt, jeg gir da ingen slike signaler!.......Så jeg prøver å omgåes jenter i samme situasjon som meg selv.

Menn jeg møter, har også den tendensen- starter med en gang med å kritisere et eller annet ved meg, det være seg klesstil, hårfrisyre eller engelsk-uttale.........hva som helst igrunnen. Virker som om de tror at jeg er usårbar, at jeg som virker så "perfekt" utad, skal tåle litt kritikk!

- De fleste lurer også på hva som er "galt med meg" siden jeg er singel....og jeg har ikke sjøl-ironi nok til å si for spøk at jeg er "lesbe,gal eller kolerasmittet"- For noen hadde vel tatt det på alvor.

Jeg har begynt å skjule at jeg har høyere utdannelse enn de fleste jeg møter - men det blir jo feil det også! - Uansett kommer jeg til å fortsette å sminke meg litt iallefall.........og folk blir som regel greiere hvis man får de på tomanns-hånd og får snakket ordentlig med dem- men det er ikke alltid det passer/faller seg slik.

Til dere som synes dette er et hersens luksus-problem, så kan jeg fortelle at det er ikke moro å bli såret hver gang man prøver å være sosial........fordi andre folk er altfor forutinntatt og fulle av fordommer.

[Jelly]

... Folk nevner frisøerer, folk i parfymerier og negledesignere; er de ofte så pene da? :o Beklager spørsmålet på sidelinja, men jeg trodde ikke det var en tradisjon? Bortsett fra de übersøte homsefrisøerene på Grünerløkka, da.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er ufattelig mange pene mennesker i Norge jeg. Kan ikke akkurat si at det er noen "sensasjon" ..

På by'n er der dog endel mindre pene menn

[Gjest Embla s]

Hm.. Til dere som har så store problemer pga at dere er så pene: Kan det være andre grunner til at dere blir behandlet som dere gjør? Det at dere er single, har få veninner, etc. har dette nødvendigvis sammenheng med at dere er så fordømt vakre? Jeg kjenner mange svært pene kvinner som har god utdannelse og kjæreste og veninner, nemlig...

Kanksje dere tenker litt mer på deres eget utseende enn resten av oss gjør? Kanskje dere burde begynne å tenker litt mer på andre aspekter ved dere selv?

[kopfzerbrechen]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Det er grusomt. Jeg kan ikke gå i byen engang alene, jeg ploger meg gjennom jenter som vil ha meg.

Det er slitsomt. Det går utover psyken min. Det som jeg blir lei meg for er at de vil ha kroppen min, men ikke "meg" hvis dere skjønner.

Daglig avslår jeg uttallige tilbud fra vakre kvinner... men.. så våkner jeg opp, og skjønner at SLIK ER DET IKKE!

:hoho:

Men fra spøk til revolver..

Slutt å fokuser på utseendet ditt så mye. Ikke vær redd for å bli skitten av oljesøl, gjørme eller lignende, ikke ta deg så høytidelig. Jeg har erfart at mange skjønnheter tar seg altfor høytidelig, men når alt kommer til alt så skjønner jeg at det er enkelte perspektiver de ikke tar seg så høytidelig allikavel. Dere skjønner sikkert vilke..

Men begynn å utvikle for å fremme andre sider av deg selv, når folk blir kjent med deg så vis deg litt annerledes enn den "pripne modelljenta".

Bare noen få råd..

[Ylvalin]

Jeg leste disse innleggene og stusset litt:

han fikk hakeslepp da han hørte hva jeg drev på med. Han tenkte at jeg nok var en overfladisk person som jobbet i klesbutikk eller parfymeri.

når jeg møter nye mennesker blir de stadig like forundret over at jeg faktisk har noe i hodet og ikke jobber i klesbutikk' date=' som frisør, negledesigner ol. [/quote']

Konklusjonen er: Pene mennesker er ikke dumme så sant de ikke jobber der hvor pene mennesker ferdes. Her understrekes det hvor viktig det er å befinne seg på rett side av neglefilen. Frisører, negledesignere og de som jobber i klesbutikk er overfladiske og har ingenting i hodet.

Unnskyld, men var dette særlig smarte utsagn tatt i betraktning at dere ønsker å bli oppfattet som intelligente? :o

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det var ment som ett eksempel.... jeg sa ikke at det var en vedtatt sannhet- men dette er yrker som man gjerne tror at "pene mennesker" har, derfor brukte jeg det som eksempel.

Jeg blir ofte tatt for å være negledesigner, frisør eller hudpleier. Det virker som om det ikke faller folk inn at jeg kanskje gjør noe helt annet.

Minnie

[starie]

Det er ingen som tipper jeg er hudpleier i hvertfall. Heller at jeg selger traktorer eller jobber som avløser.

Skjønner godt hva du mener Minnie.

Jeg tenker i hvertfall på folk i disse yrkesgruppene som penere og mer velstelte enn folk med kassajobber eller lignende arbeid (ikke for å henge ut noen).

[Gjest Mzfire]

Bare så du vet det Starie er du veldig pen. Du kunne godt ha jobbet i et parfymeri eller klesbutikk :D Det mener jeg .

[starie]

Bare så du vet det Starie er du veldig pen. Du kunne godt ha jobbet i et parfymeri eller klesbutikk :D Det mener jeg .

Ja, for det sier de alle :blunke: