Er jeg vrang nå?

[Gjest Gjest_Gunn_*]

Min samboer og jeg har planlagt å feire julaften hjemme hos oss sammen hans 2 barn og hans mor. Nå har han blitt bedt på bursdag i Gøteborg helgen før og planlegger å dra fredag 19 og komme hjem på kvelden 22. Vi skal hente hans barn på morgenen den 23. Vi trenger å gjøre mye hjemme og siden det er min første jul "hjemme" har jeg lyst til å ordne skikkelig opp og å være forberedt til julaften. Jeg føler også at jeg "ofrer" meg litt siden vi skal være sammen hans familie. Siden han har et barn på 8 år som han har denne julen har jeg selvsagt godtatt dette. Nå føler jeg imidlertid at jeg må ta innspurten til jul alene og det er for hans familie. Jeg har nå mest lyst til å feire julaften sammen min familie så slipper jeg alt ansvaret og det kjipe med å ordne opp alene... Det høres muligens litt barnslig ut, men jeg har mistet lysten på å gjøre huset juleklart, ordne med mat, male osv. Jeg har heller ikke lyst til å feire jul i et halvferdig hus. Så hva sier dere: er jeg vrang nå?

[Gjest Gjest_Annika_*]

Ja, når du spør rett ut så svarer jeg rett ut: Du er litt vrang nå, etter min mening.

Jeg kan forstå skuffelsen din, men kan ikke fri meg fra å tenke at det er på tide å vokse opp. Hvis du føler du ofrer deg fordi du skal feire jul sammen med hans familie er du kanskje ikke moden for et så seriøst forhold?

Uansett, løsningen på "problemet" kan være enkel. Sørg for å gjøre unna det meste av juleforberedelsene før han drar på helgetur. Vask huset (da trengs bare en rask runde med støvsugeren et par dager før jul), gjør dere ferdig med alt av julegaver og julebakst. Pynt huset. Handle inn mat som kan ligge i fryseren eller som tåler å ligge i kjøleskap et par uker. Kjøp inn juletre.

På denne måten blir det minimalt å gjøre når han er hjemme igjen. Da er det bare å pynte treet, kjøpe mat av mindre holdbarhet og tenne levende lys. Så er alt klart for en herlig julefeiring!

[Gjest ts]

Takk for svar. Jeg er helt enig i at jeg selvsagt feirer jul sammen hans familie og dette har ikke vært noe diskusjonstema eller sak til nå. Jeg har vært veldig innstilt på å ordne en koselig jul. Nå er det imidlertid ikke bare julevask og handling som skal til her, det er oppussing også. Og ja jeg er veldig skuffet, synes jeg prioriterer han og hans familie mens han ikke prioriterer mine ønsker i dette i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Er denne bursdagen viktigere enn jul sammen med kjæresten din?

Kan du ikke gjøre mer av forberedelsene sammen med kjæresten din før du reiser? Han kan være med å ta sin del av både forberedelser og rydding.

Det å bli voksen er å også å feire jul sammen med familie. Hans familie er også din familie, og du må nok lære deg å ta hans familie like mye med i beregningen som din egen familie dersom du ønsker å faktisk ha et forhold til ham. Han kommer med sin familie like mye som du kommer inn i forholdet med din familie. Dersom du ikke tar like godt i mot den som det du gjør med ham kan du også miste ham.

[Gjest Gjest]

Er denne bursdagen viktigere enn jul sammen med kjæresten din?

Kan du ikke gjøre mer av forberedelsene sammen med kjæresten din før du reiser? Han kan være med å ta sin del av både forberedelser og rydding.

Det å bli voksen er å også å feire jul sammen med familie. Hans familie er også din familie, og du må nok lære deg å ta hans familie like mye med i beregningen som din egen familie dersom du ønsker å faktisk ha et forhold til ham. Han kommer med sin familie like mye som du kommer inn i forholdet med din familie. Dersom du ikke tar like godt i mot den som det du gjør med ham kan du også miste ham.

Motsatt kanskje?

Det er trådstarters mann som vil reise avgårde, ikke trådstarter selv.

Jeg synes ikke han er egoistisk som drar avgårde, men jeg hadde ment det var unødvendig å være borte en ekstra da når dere har så mye å gjøre før jul!

[Lilith]

Jeg synes at dersom mannen din vil dra på den helgeturen, må han henge i stroppen (sammen med deg) for å få all oppussing og andre forberedelser klart før han drar.

[Fluffie]

Jeg synes at dersom mannen din vil dra på den helgeturen, må han henge i stroppen (sammen med deg) for å få all oppussing og andre forberedelser klart før han drar.

Helt enig. I alle fall faa han til aa gjoere unna det tyngste saann at du ikke maa stresse med aa faa ting unna. Om du 'lar' han dra kan du ogsaa forvente at det ikke er noe problem om du reiser bort en gang det egentlig ikke passer for hans del

[Gjest Peder]

Jeg antar at problemsstillingen ikke er luftet sammen med mannen din?

Hvis jeg hadde vært din mann, så ville det irritert meg om jeg visste at du tok dette i forum på nett isteden for å ta det direkte med meg. Det enkle er ofte det beste, og jeg mener at det ville vært det riktige. Hvis du har tillit til han da...

[Gjest TS]

Takk for alle svar. Jeg har tatt opp med min samboer at jeg blir skuffet over at han blir borte i 4 dager like før jul. Han mener jeg ikke har noen grunn til det. Jeg har ikke tatt opp at jeg vurderer å feire julaften hos min familie da jeg ville få skuffelsen litt på avstand.

Og til dere som sier han må henge i stroppen så tror jeg ikke han helt ser behovet og julebord og mye jobbing før jul hjelper heller ikke. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er jo mange samboere uten felles barn som ikke feirer julaften sammen og jeg tror det kan være en god løsning for oss begge i år.

[Jade]

Kan du ikke si at det selvfølgelig er helt greitt at han reiser, så lenge oppussingen er ferdig og huset er vasket før han reiser?

Vi feiret ikke jul sammen før vi fikk barn. Og hvis jeg da kunne velge mellom å feire jul hjemme med familien min, eller med hans familie, hvor jeg i tillegg måtte rydde og gjøre alt klar selv for dem, så hadde det ikke vært så vanskelig valg...

Da vet han ihvertfall til neste gang hvor mye arbeid det egentlig er å gjøre klart til jul!

ps. jeg går utifra at dere begge to pusser opp, og ikke bare du eller han?

Endret 27. november 2008 av Jade

[Gjest TS]

Ja, vi pusser begge opp. Han maler og jeg handler inn og skrur sammen flatpakker (kort fortalt). Tror jeg ender opp hos min søster på julaften og det blir garantert koselig og stressfritt

[{Wilma}]

Han bør også hjelpe til både før han drar og etter at han er kommet hjem.

[Gjest kjerring]

Det er snakk om noen få dager. la mannen få sine dager vekke og bruk tiden til å lage din drømmejul. Han setter ikke kravene så høyt, mener det blir jul med mindre styr.

Ofre seg for hans familie? Dersom du har valgt å være sammen med en far med 2 barn og ha den instillingen tror eg du kommer til å få flere utfordringer i forholdet.

Du har tenkt å skuffe barna som skal ha jul samman med pappa og feire jul alene hos din familie? Det er å trekke seg ved første korsvei. Neste jul skal han sitte alene? Eller vil du at barna skal tro at det er dem du ikke vil være sammen med?

Du får nok en kjempefin jul hjemme hos deg

[Gjest TS]

Hvis jeg hadde trodd at barna (det ene barnet er forøvrig 21 år) hadde blitt veldig skuffet over at jeg ikke var der på julaften hadde jeg selvfølgelig tatt hensyn til det og blitt. Siden forholdet er ferskt og han har lite samvær med sin sønn er det pappaen som er viktig for at han skal ha en fin jul.

Hadde jeg vært av den gamle skolen hadde jeg nok styret og ordnet i vei alene og godtatt at planlagt oppussing ble utsatt. Jeg er imidlertid ingen husmor og jeg mener man skal gjøre dette sammen. Selv om det er noen dager er det de få dagene før jul vi faktisk hadde tid til å få gjort endel.

[Gjest kjerring]

skjønner at du blir skuffet men dette er din kjangs til å vise at du kommer til å være der. Det skal mer til for at man skal rømme hjemmet i eit forhold. En mann skjønner ikke at det er viktig at alt skal være ferdig før jul. dersom du er blid og gjør det beste ut av situasjonen er det du som blir vinneren og får en fin jul med mannen i ditt hjerte og barna (er barn også som 21 åring)

[Vera Vinge]

Jeg skjønner at det er kjedelig, men jeg syns det viktigste er helheten. Hvis det ofte blir sånn at du føler at du må ordne opp, har jeg større forståelse for at du ikke gidder, og heller feirer med din familie. Men om det vanligvis ikke er noe problem, syns jeg det er litt rart å avlyse julaften når du først har sagt ja, og det er planlagt. Noen ganger blir det sånn i et forhold, og kanskje han kan gjøre gjengjeld ved en senere anledning?

Når det er sagt, syns jeg han burde anstrenge seg for å gjøre det han kan før han drar, og hvis han bare sitter på rumpa og har en forventning om at du skal ordne alt, skjønner jeg at du kan føle deg litt brukt, siden det er snakk om å lage en fin kveld for hans familie.

Når det gjelder det en gjest sa over, så vet ikke jeg hvor lenge dere har vært sammen, men om dere ikke har vært sammen så lenge, så blir det jo ofte til at man tenker "din" og "min" familie, og jeg syns ikke man kan forvente at den andres familier automatisk skal føles som ens egen familie. Det handler jo også mye om hvordan familieforholdene er.

[Gjest kjerring]

Når det gjelder det en gjest sa over, så vet ikke jeg hvor lenge dere har vært sammen, men om dere ikke har vært sammen så lenge, så blir det jo ofte til at man tenker "din" og "min" familie, og jeg syns ikke man kan forvente at den andres familier automatisk skal føles som ens egen familie. Det handler jo også mye om hvordan familieforholdene er.

[The Kitten]

Min samboer og jeg har planlagt å feire julaften hjemme hos oss sammen hans 2 barn og hans mor. Nå har han blitt bedt på bursdag i Gøteborg helgen før og planlegger å dra fredag 19 og komme hjem på kvelden 22. Vi skal hente hans barn på morgenen den 23. Vi trenger å gjøre mye hjemme og siden det er min første jul "hjemme" har jeg lyst til å ordne skikkelig opp og å være forberedt til julaften. Jeg føler også at jeg "ofrer" meg litt siden vi skal være sammen hans familie. Siden han har et barn på 8 år som han har denne julen har jeg selvsagt godtatt dette. Nå føler jeg imidlertid at jeg må ta innspurten til jul alene og det er for hans familie. Jeg har nå mest lyst til å feire julaften sammen min familie så slipper jeg alt ansvaret og det kjipe med å ordne opp alene... Det høres muligens litt barnslig ut, men jeg har mistet lysten på å gjøre huset juleklart, ordne med mat, male osv. Jeg har heller ikke lyst til å feire jul i et halvferdig hus. Så hva sier dere: er jeg vrang nå?

Ja, du er vrang.

[Nabodama]

Ja, du er vrang.

Jepp

[Possibly]

Kan du ikke si at det selvfølgelig er helt greitt at han reiser, så lenge oppussingen er ferdig og huset er vasket før han reiser?

Vi feiret ikke jul sammen før vi fikk barn. Og hvis jeg da kunne velge mellom å feire jul hjemme med familien min, eller med hans familie, hvor jeg i tillegg måtte rydde og gjøre alt klar selv for dem, så hadde det ikke vært så vanskelig valg...

Da vet han ihvertfall til neste gang hvor mye arbeid det egentlig er å gjøre klart til jul!

Enig med deg.