Forlovelse = bryllup?

[Anglofil]

Yvonne: Har ikke dere "nettopp" blitt sammen?? :klø:

Nesten 4 mnd sammen, og hva så? Er man sikker, så er man sikker. Aldri vært tvil i min sjel om at han er den rette for meg. Klaffer det, så klaffer det. Mine foreldre ble forlovet etter 3 mnd og har nå vært gift i 27 år. Så da kan egentlig folk tro hva de vil, jeg er ikke akkurat kjent for å gjøre ting sånn helt uten videre.(..) Og som min pappa sa: man har aldri noen garanti, uansett hvor lenge man har vært sammen.

Mvh Yvonne

[thapara]

I mitt hode blir man forlovet når man blir enige om å gifte seg, om det skjer ved at den ene spør på en romantisk måte, eller om man blir enige. Med det følger som regel ringer.

Vi forlovet oss i sommer, og satt en dato for bryllupet.

[Gjest Gjest]

Tenkte det samme om gjest over da jeg leste at du hadde forlovet deg Du er liksom i mitt hodet en av rollekarakterene i en eller annen kostymedrama film Bra du har funnet den "rette" som du kaller det, har "fulgt" deg noe år her på KG

[Anglofil]

Tenkte det samme om gjest over da jeg leste at du hadde forlovet deg Du er liksom i mitt hodet en av rollekarakterene i en eller annen kostymedrama film Bra du har funnet den "rette" som du kaller det, har "fulgt" deg noe år her på KG

Ja, det er jo forsåvidt lov det da, kan på en måte forstå at folk reagerer. Men nå er det engang slik det er. Uansett, takk takk.

Mvh Yvonne

[Gjest lisha]

Jeg er 22, vært sammen med forloveden min i seks år, forlovet i to år. Så vi var rimelig unge når vi traff hverandre, men vi har holdt sammen;) Vi har planer om å gifte oss en gang, men det haster ikke.. Stadig flere unge holder sammen som samboere, istedenfor å gifte seg. Det er vel alle som drømmer om et "prinsessebryllup"

Jeg og sambo har begynt å tenke på baby før bryllup.

[Gjest]

Jeg vil nok gifte meg etterhvert, men da av typen gjøre det på tinghuset e.l. Er ikke så glad i store brullyp med masse mennesker og masse kaker o.l.

Men om jeg får unge så skal jeg i det minste gifte meg først. Ingen unger her før jeg er gift.

[Gjest AnneShirley]

Nesten 4 mnd sammen, og hva så?

Det var bare formulerinen "for ikke mange måneder siden" jeg syntes var litt merkelig i et så kort forhold. På den tiden vet man som oftest ikke bare hvor mange måneder, men også hvor mange uker, dager og timer det har gått siden alle "milepeler"

Men det var ikke noe negativt med med at jeg merket meg med den heller. Bare hyggelig at du er lykkelig

Selv var jeg ikke klar for ekteskap før etter 4 år sammen, tre av dem som samboere. Da giftet vi oss ca 10 måneder etter at vi forlovet oss. Vi hadde snakket om at vi så for oss en fremtid sammen (inkl giftemål) siden vi hadde vært sammen få måneder, men først da føltes tiden inne for å faktisk gifte oss.

[Anglofil]

Det var bare formulerinen "for ikke mange måneder siden" jeg syntes var litt merkelig i et så kort forhold. På den tiden vet man som oftest ikke bare hvor mange måneder, men også hvor mange uker, dager og timer det har gått siden alle "milepeler"

Men det var ikke noe negativt med med at jeg merket meg med den heller. Bare hyggelig at du er lykkelig

Selv var jeg ikke klar for ekteskap før etter 4 år sammen, tre av dem som samboere. Da giftet vi oss ca 10 måneder etter at vi forlovet oss. Vi hadde snakket om at vi så for oss en fremtid sammen (inkl giftemål) siden vi hadde vært sammen få måneder, men først da føltes tiden inne for å faktisk gifte oss.

Det jeg mente var vel at vi ble forlovet etter nesten 2 mnd, ergo er det nesten er par mnd'er siden allerede. Selvsagt vet jeg hvor lenge siden det er, ned til minuttet omtrent, men jeg har ikke lyst til å avsløre for mye her inne heller, det handler om private hensyn.

Vi er ikke samboere nei, men hvorfor må alt gjøres i 'riktig' rekkefølge, hvis det som er riktig for oss er å forlove oss først, for så å bli samboere? Vi skulle gjerne blitt samboere for lenge siden, men dessverre hindrer våre studier fra oss til å gjøre det. Vi ble akkurat sammen da studiene våres begynte igjen, og da var det ikke tid for noen av oss å få byttet skole.

Vår prøvelse er dermed å komme oss gjennom denne perioden med avstandsforhold fram til juni, og vel, klarer vi det, så mener jeg faktisk at vi klarer det meste. Så langt har det kun styrket oss, og derfor er jeg også sikker på at det skal være oss to. På mange måter har vårt forhold ikke vært noe vi bare kan gjøre fordi vi har lyst, vi har vært nødt til å jobbe, det ganske hardt, kanskje mer enn en del 'nyforelskede' par også, da omstendighetene har gjort at enkelte ting ikke bare har vært 'piece of cake'. Det er ikke bare rosenrødt mellom oss to, selv om det oftest er det (misforstå meg rett, vi har det som oftest veldig fint sammen, men med stor avstand så må man også leve med savn, ensomhet etc), men vi har fått kjent på kroppen realitene ganske hardt på kroppen også. Det er ikke til å komme bort i fra, enten man vil eller ikke. Og det er nettopp derfor min kjære og jeg er sikker i vår sak, rett og slett.

Mvh Yvonne

Endret 1. desember 2008 av Yvonne