Tecila Skrevet 26. november 2008 #1 Skrevet 26. november 2008 Hei Lurer på om det er andre som har opplevd liknende .. En lang historie.. men kort sagt..han var meget kontrollerende.. kunne ikkje vere på besøk med noen av mine venner uten at han ringte å ville ha meg heim... bare for at eg skulle vere "heime"... der er mange ting men dette er bare et eks. han behandlet meg mere som et barn enn venn,elskerinne og kone, og det er noe som betyr veldig masse....eller ALT for at et forhold skal vare..gjensidig respekt... vi var gifte i mange år , men noe kom snikende å fekk meg til å innse at det faktisk mere i livet enn dette... etter mange mnd med sinne fra min mann ..tok jeg steget å flyttet ut ,fekk seperasjon ..men han har ikkje godtatt situasjonen,og det er mange sms,mail, tlf .. terror til tider.......han sier at han aldri vi gi opp håpet om å få meg tilbake.. men det skjer aldri. jeg har det så bra..koser meg hver dag ... nyter livet... har aldri følt meg så fri før... tenk at jeg kan gjere akkurat det jeg vil uten å komme med begrunnelse og spørre om lov...... life is good... 1
Gjest Gjest her Skrevet 27. november 2008 #3 Skrevet 27. november 2008 Hei Lurer på om det er andre som har opplevd liknende .. En lang historie.. men kort sagt..han var meget kontrollerende.. kunne ikkje vere på besøk med noen av mine venner uten at han ringte å ville ha meg heim... bare for at eg skulle vere "heime"... der er mange ting men dette er bare et eks. han behandlet meg mere som et barn enn venn,elskerinne og kone, og det er noe som betyr veldig masse....eller ALT for at et forhold skal vare..gjensidig respekt... vi var gifte i mange år , men noe kom snikende å fekk meg til å innse at det faktisk mere i livet enn dette... etter mange mnd med sinne fra min mann ..tok jeg steget å flyttet ut ,fekk seperasjon ..men han har ikkje godtatt situasjonen,og det er mange sms,mail, tlf .. terror til tider.......han sier at han aldri vi gi opp håpet om å få meg tilbake.. men det skjer aldri. jeg har det så bra..koser meg hver dag ... nyter livet... har aldri følt meg så fri før... tenk at jeg kan gjere akkurat det jeg vil uten å komme med begrunnelse og spørre om lov...... life is good... Hei Vet ikke om du leser dette, for det er vel en stund siden du la det ut. Jeg er i en situasjon der jeg er gift med en mann som er så kontrollerende som din ex. Jeg drømmer hver dag om å slippe ut av dette ekteskapet. Dessverre har jeg et tilleggsproblem: mannen min er psykisk syk, og jeg føler at dersom jeg forlater han vil han gå til grunne. Og jeg ønsker han ikke til grunne! Men jeg drømmer om å ha det sånn som du har det nå: helt fri. Fri til være meg selv. Vi har to barn sammen og det forværrer det hele, de elsker jo pappaen sin. Skulle ønske jeg var like modig som deg og bare gjorde det. Jeg drømmer virkelig om dette nå. Det å ha en mann er oppskrytt! I hvert fall en slik en som ringer meg når jeg ut og lurer på hvor jeg når jeg er på jobb, hva jeg gjør etc. Kjærligheten min har tatt slutt. Jeg føler bare at jeg må passe på han, han er som det tredje barnet mitt. Ikke slik jeg håpet det skulle bli da vi giftet oss, nei. Du har vært flink! Du har gjort det rett. Jeg beundrer deg
Tecila Skrevet 27. november 2008 Forfatter #4 Skrevet 27. november 2008 Heisann Takk for d jeg fikk frysninger på ryggen når jeg leste det du har skrevet, uff føler med deg.. det er ikkje lett når man sitter i en slik situasjon .. Jeg har også to barn , som elsker pappan sin over alt, deres forhold er masse bedre no , han finner på ting å koser seg sammen med dem, det har han aldri gjort før.. kan telle på en hånd dei gangene han har badet dem på 10 år.... Det er så likt slik som jeg hadde det.. han var til tider et 3 barn, men som skulle bestemme alt.. det er så skummelt når det blir slik, det som skjer er at kjærligheten blir knust av den du egentlig elsker, men hvor lenge skal man holde seg selv oppe, til å ta seg av barn,hus osv.. det går bare ikkje i lengden det vill smelle før eller siden.. stå på.. gi ikkje opp..du fortjener virkelig å vere fornøyd med livet.. vi har bare et,.... lykke er en viktig ting her i livet ..og vi mennesker har den gaven at vi kan skape den selv.. men det krever handling Det er tungt og tøft å ta steget, det er viktig å ha støtte av venner/familie. Og det å ha noen å prate med er veldig viktig.. Jeg er så sjeleglad for at jeg turde å ta steget, og har ikkje angret en dag siden... livet får en ny vending og den er verdt å se litt på
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #5 Skrevet 27. november 2008 Å som jeg kunne ønske at dette var meg. Ikke at min samboer er kontrollerende på samme måte, men han har sine ting som gjør at jeg kjenner meg igjen. Jeg kjenner også igjen trekk fra min tidligere samboer som både slo og voldtok meg jevnlig. Men min nåværende samboer er ikke fysisk voldelig, det er psykisk. Og inn i dette har jeg trukket mine barn som jeg har så vondt av. Jeg gråter meg i søvn hver eneste kveld og gjør alt jeg kan for å prøve å finne litt kjærlighet hos min samboer. Men han er som stein. Jeg vil ut men klarer ikke! Finner ikke leilighet i området der jeg vil bo og sitter fast i et grep jeg ikke aner hvordan jeg skal komme ut av. Min tillit til menn er borte. Den er forsvunnet. Jeg vil aldri mer, når jeg en dag klarer å komme meg vekk, involvere verken mine unger eller meg i kjærester igjen. Og jeg håper min datter er oppriktig når hun sier hun er lesbisk, for det finnes ikke en jævla normal mann der ute. 1
Tecila Skrevet 27. november 2008 Forfatter #6 Skrevet 27. november 2008 [ Det er ikkje lett å komme seg ut , men vil man ha det bedre og vere lykkelig... ja da må det forandringer til ... Det er nok noen gode menn der ute .. det vil bare ta tid før dei dukker opp.. det var ei som sa til meg at, skal du finne nye bekjentskaper må du opp av stolen og ut å treffe nye ansikter ... ikkje sitt heime å vent på at det skal ringe på døra di ... den fekk jeg mitt i fleisen,,og trengte det nok... Men vi er så forskjellige alle sammen på hvordan vi skal takle ting.. motgang blir man sterkere av .... er det et ordtak som sier... Gå etter hva hjertet ditt sier ... det har alltid rett
Gjest Gjest_snill pike_* Skrevet 28. november 2008 #7 Skrevet 28. november 2008 [ Det er ikkje lett å komme seg ut , men vil man ha det bedre og vere lykkelig... ja da må det forandringer til ... Det er nok noen gode menn der ute .. det vil bare ta tid før dei dukker opp.. det var ei som sa til meg at, skal du finne nye bekjentskaper må du opp av stolen og ut å treffe nye ansikter ... ikkje sitt heime å vent på at det skal ringe på døra di ... den fekk jeg mitt i fleisen,,og trengte det nok... Men vi er så forskjellige alle sammen på hvordan vi skal takle ting.. motgang blir man sterkere av .... er det et ordtak som sier... Gå etter hva hjertet ditt sier ... det har alltid rett
Gjest Gjest_snill pike_* Skrevet 28. november 2008 #8 Skrevet 28. november 2008 Det er nesten skremmende hvordan en kan kjenne seg igjen i andres historier. Har hatt mange av de samme erfaringene selv. Kom meg ut etter mye om og men, da det dessverre hadde gått såpass langt at jeg selv trodde at jeg sikkert hadde skylden.... I ettertid har det for min del dessverre vært utrolig mye bråk - telefoner, trusler, advokater, brev osv. En kan bli så utrolig sliten av det psykisk presset at en har lyst til å gi opp og aldri gå ut mer, men heldigvis så er det innerst inne en bitteliten stemme som sier at dette er feil, jeg må kjempe. En god venninne sa en gang: Skjebnen sender deg ikke større utfordringer enn du klarer å bære.... Da er jeg jaggu sterkere enn jeg vet selv gitt :-) Stå på jenter, kjenn på magefølelsen og tør å satse etter den. Vi lever bare en gang.... 1
nettvenninnen Skrevet 28. november 2008 #9 Skrevet 28. november 2008 Kjenner jeg blir glad på dine vegne Personlig var jeg idiot nok til å bite tennene sammen i et dødfødt forhold. Angrer på at jeg ikke gikk flere år tidligere (vi holdt sammen i nærmere åtte år). Etter dette var jeg singel i nesten syv år (takket være at det virkelig ER fantastisk å være singel og å kunne være seg selv. Nyter det i fulle drag). Av ren forelskelse gikk jeg inn i et nytt forhold i fjor vinter. Vi bodde sammen i et halvt år. Det var en OKl fyr, men jeg merket at jeg egentlig ikke ville dette. Og ubevisst gikk jeg inn i det samme mønsteret. Jeg ble- selv om jeg hadde lyst til å gå. Hadde det ikke bra. Og dagene fortonte seg som et mareritt. Heldigvis gjorde min X det slutt. Han dumpet meg uten forvarsel. Men det endte opp med at det ble min X og ikke jeg som gråt. Jeg var bare glad til (men sa det ikke) Det min X gråt mest over var det at jeg ikke gråt... Tenkte nå å være singel for syv nye år, for det er så deilig! Men savner nærhet... 1
Tecila Skrevet 28. november 2008 Forfatter #10 Skrevet 28. november 2008 Ja det er en deliig følelse å vere singel.. det er 10 år siden jeg var det... Og det er litt "ensomt" om natta ingen å holde rundt..men trøster meg med det , at det skjer før eller siden ..... jeg har ingen hast.... Dagene går veldig fort, med barn som skal i barnehage å skole.. men når kvelden kommer, blir jeg litt selskapsyk Men livet er herlig 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå