Forlovet. SVAR:)

[Gjest Gjest_Kine_*]

Signerer de over! Akkurat slik reagerer jeg også

[Gjest Miam]

Hei, og gratulerer så mye med forlovelsen! Jeg ble selv sammen med kjæresten min i 1. klasse på videregående, og nå over 4 år senere er vi fortsatt sammen, og planlegger å forlove oss snart Synes her er en del krasse kommentarer! Man må jo ikke på død og liv fastsette dato med en gang man forlover seg, spesielt når man kanskje i tillegg er studenter, og faktisk ikke har like god råd som de som er i full jobb. Betyr det at studenter ikke kan få lov til å forlove seg? Du er bare 18 som du sier, og noen synes kanskje det er tidlig, men jeg mange av mine næreste venner forlovet seg på vgs. slik som du, og det går veldig bra med dem nå, og noen av dem har til og med begynt å planlegge brullyp Jeg synes du skal nyte forlovelsen og den heldige utvalgte, og ikke bry deg om krasse kommentarer

På mitt hjemsted, som er på Vestlandet, er det vanlig å ha forlovelsesringen på høyre hånd, og også da gifteringene, men heller kanskje "oppdatere" dameringen med en liten diamanring (ekstra) når man gifter seg

[Gjest følgkh]

vel, jeg vil jo ikke være kjip - det kan jo hende dere holder sammen lenge.

men for at dere skal gjøre dere må dere begge være forberedt på noen reale utfordringer - også når forelskelsen dere nå er i går over(for det gjør den selv om det ikke føles sånn nå.)

jeg er snart i slutten av 20årene, og har noen venner og bekjente som giftet seg tidlig i 20årene. de er alle skilt nå.

men det er jo ikke fordi de giftet seg, det ville blitt slutt uansett mest sannsynlig.

noen få giftet seg tidlig og er fortsatt samme, men de hadde vært sammen i 5-7¨år før de giftet seg.

mange av de som hadde kjæreste på videregående gjorde det slutt i studietiden, fordi de forandret seg så mye. man gjør jo det.

du vil selv merke de neste 5 årene hvor utrolig mye du forandrer deg, og hvordan du endrer perspektiv på livet.

jeg fikk også kjæreste "tidlig", og vi er ennå sammen - men ikke gift.

jeg var nok veldig annerledes enn deg på din alder, for meg var det helt selvfølgelig at jeg var alt for umoden til å ta slike avgjørelser både når det kom til ekteskap og barn.

jeg hadde, og har fortsatt en holding om at for meg betyr ekteskap så mye at jeg ønsker å respektere ved å vente til jeg er moden nok for en så alvorlig avgjørelse.

det er først nå jeg begynner å føle at jeg kan ta en slik avgjørelse, og det samme gjelder med å stifte familie.

men jeg hadde muligheten til å lære av andres feil, var nemlig mange andre rundt meg som tok kjappe avgjørelser før jeg selv rakk det, og dermed slapp jeg de dårlige erfaringene selv når jeg så konsekvensene.

jeg tror også det er forskjell på by og land, har inntrykk av at man gjerne følger det som er vanlig der man kommer fra.

selv om jeg synes det er veldig koselig at dere er så forelsket, så tror jeg dere begge vil vinne på å ta det med ro.

slapp av, flytt sammen etterhvert og se hvordan det går.

dere bør også reflektere over hva det vil si å leve i et ekteskap, fremfor å konsentere dere om detaljer som ringfinger/bryllupet/kjoler/osv.