8 år og en utfordring.

[Pearl]

Hei.

Min 8 år gamle datter er en prøvelse for tiden. Hun diskuterer og argumenterer i evigheter hvis hun ikke får viljen sin. Når vi avbryter for å avslutte saker, skriker og griner hun om at vi ikke vil høre på henne.

Vanligvis er hun ei grei jente som prøver ut grenser på det meste, men vi klarer å hente henne lett inn når det går litt for langt som regel.

Men far reiser en del i jobbsammenheng og spesielt når det bare er en av oss er hun en nøtt. Og som oftes handler det om leggetider.

Vi har disse tidene: 19.30 for lillesøss, 20.00 for 8 åringen og 21.00 for 11 åringen. Av og til kommer lillesøss seg i seng senere pga uforutsatte ting, men vi har på forhånd vært veldig klare på at de må legge seg samtidig når det skjer.

Men 8 åringen aksepterer ikke dette når det skjer. I dag orket jeg ikke kjeftingen, liker ikke at det skal bli slik på slutten av dagen, og prøvde en ny strategi. Jeg sa jeg gikk opp for å vente på henne (rolig), jeg gikk opp og ventet, selvfølgelig kom hun ikke. Da hun kom etter 20 min, gikk hun å satte seg på rommet. Jeg gikk da ned og etter 5 min kom hun ned og lurte på om jeg ikke kom (hun gjorde som om ingenting skjedde). Jeg sa hun kunne gå å legge seg selv, noe som ikke falt i god jord for hun kunne da ikke både skru av lyset og ta på seg dyna selv. Jeg sa at hun fikk takk klare seg selv så lenge hun skulle være stor jente og legge seg sent. Det endte med grining og en halvment losnad om å oppføre seg om kveldene. Noe jeg ikke har tro på.

Men hvordan skal jeg komme ut av denne negative sirkelen med jenta i midten? Jeg blir fort sint på henne, spesielt siden hun har en holdning som kan tyde på at hun kun vil gjør det hun selv har bestemt seg for. Når hun ikke får lov til noe blir det bråk, alltid. Hvordan kan jeg takle henne, uten at jeg selv mister besinnelsen? Ønsker alle gode råd dere har prøvd som har funket, er desperat og er redd at disse konfliktene kan ødelegge vårt mor datter forhold på lang sikt.

Endret 24. november 2008 av Pearl

[Far til 2]

Velkommen til "klubben for foreldre som stadig får nye utfordringer" .

Jeg har vært gjennom de samme tingene. Dette har vært litt min egen feil ettersom jeg har sagt at hvis vi er uenig skal vi "diskutere" oss frem til en løsning istedenfor å rope/skrike, slamre med dører, grine, etc, etc.

Desverre er ikke dette altid riktig vei å gå. Jeg mener fortsatt at barn skal få si sin mening, og at vi skal lytter seriøst til deres argumenter, men det er desverre vanskelig å være konsekvent. Det blir et enda større problem når barna forventer at vi er konsekvente og er villig til altid å høre på dem. Derfor har jeg måttet bite i meg dette med å være konsekvent til enhver tid, til fordel for at vi noen ganger kan diskutere mens andre ganger er det ingenting å diskutere.

For å være helt ærlig vet jeg fortsatt ikke hva som er riktig og hva som er galt. Men barna forstår når noe ikke kan diskuteres (ihvertfall som oftest).

Det virker som om du benytter "sunn fornuft", og jeg har ikke annet råd enn at du fortsetter med den stilen du har valgt. Det høres ut som om du ønsker å være "den perefkte forelder". Dessverre finnes ikke en slik beskrivelse og vi må bare gjøre så godt vi kan

[Gjest Gjest]

Enig med far til to. Enkelte ting skal ikke være åpne for diskusjon. Foreldre har lov til iblant å si "dette er ikke noe å diskutere, nå gjør du som jeg sier". Barna skal føle seg likeverdige med de voksne, men ikke likestilte. Barn er barn og de må bare lære seg at mamma og pappa bestemmer. Punktum.

Si til datteren din at du er villig til å høre hennes argumenter om leggetid hvis hun snakker rolig om det uten hyl og skrik, og til et annet tidspunkt enn rett før leggetid. Snakk om dette på ettermiddagen, flere timer før leggetida. Dersom hun krangler rundt leggetid kan du da med god samvittighet kutte diskusjonen tvert og si "dette har vi snakket om".

Jeg synes du gjorde rett ved leggesituasjonen du beskriver i startinnlegget. Du ga jenta muligheten til å legge seg mens du var på rommet hennes. Hun valgte å ikke benytte seg av tilbudet, og erfarte dermed konsekvensene ved dette. Neste gang vet hun hva konsekvensen vil være. Jenta er gammel nok til å skjønne disse tingene.

[suzie]

Hei - vi hadde tilløp til de samme diskusjonene før sommerferien. Gutten vår er 9 år og hadde leggetid kl 21. Vi ble enige om at han kunne få leggetid kl 21.30, men da var det ingen rom for diskusjoner. Avtalen er at så lenge han er grei og kommer seg i seng uten noen problem til avtalt tid, så er dette en fin avtale. Skal det diskuteres leggetid eller om han er trøtt eller hva som helst må vi flytte tilbake leggetiden til kl 21. Altså han fikk gjennomslag for en halv time senere leggetid, og vi har ingen diskusjoner på kvelden lenger. Og han får den søvnen han trenger i forhold til sitt behov. Har hatt noen små tilløp til diskusjoner, og da har jeg vært raskt ute å minne han på konsekvensen av å bruke tid etter leggetid på diskusjoner. Det er veldig effektivt.

[Pearl]

Tusen takk for gode innspill. Som dere forstår har vi prøvd det meste og det blir spennende å se hvordan det går i kveld. Jeg har ivertfall på forhånd spurt henne om det skal gå greit i leggesituasjonen idag hvorpå hun sa ja. Så får vi se hvor lenge denne perioden varer;-)

Ellers er vel noe av problemet at tålmodigheten ikke er på topp på kvelden og ivertfall ikke når dette har vært oppe nesten hver kveld og jeg har vært nødt til å være den strenge og "dumme". Det tar på, og stemmebruken kan av og til bli høyere enn jeg liker.