Gjest Gjest_frustrert_* Skrevet 24. november 2008 #1 Skrevet 24. november 2008 jeg tenker ofte på framtiden og hvor redd jeg er for og miste samboeren min.. føler nesten at 90% av alle forhold ryker til . og jeg vil ikke at det skal skje oss. vi får snart barn og jeg elsker han mer en noe annet og han meg. men jeg tenker så ofte på tenk om jeg slutter og elske han eller han meg i framtiden osv... ikke noe gøy og gå og bekymre seg over slikt..
Gjest Betty89 Skrevet 24. november 2008 #2 Skrevet 24. november 2008 jeg tenker ofte på framtiden og hvor redd jeg er for og miste samboeren min.. føler nesten at 90% av alle forhold ryker til . og jeg vil ikke at det skal skje oss. vi får snart barn og jeg elsker han mer en noe annet og han meg. men jeg tenker så ofte på tenk om jeg slutter og elske han eller han meg i framtiden osv... ikke noe gøy og gå og bekymre seg over slikt.. Du er ikke alene! Har selv en tendens til å tenke negativt fremover... Hva om følelsene forsvinner? Hva om jeg får barn med han og deretter treger? Huff.... Men jeg har lært å ta en ting om gangen, og ikke minst få unge eller gifte meg for tidlig
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2008 #3 Skrevet 24. november 2008 Tror ikke du er den eneste som tenker sånn. Gjorde det selv jeg- helt til den dagen det skjedde (vi gik i fra hverandre etter 8 år- har et barn sammen). Etter det har jeg lært meg at jeg klarer meg veldig bra på egenhånd også! En kjæreste/sambo/mann er en ren bonustilførsel i livet mitt (ja- jeg har kjæreste)! Den viktigste personen i DITT liv er DEG! En vet aldri hva livet (og andre personer) vil bringe- så da må en i allefall vite at en klarer seg bra på egenhånd også. Da tror jeg at man samtidig klarer å slappe av mer i forholdet også! Håper jo at du bekymrer deg for ingenting og at livet går deg godt.
Nigo-san Skrevet 24. november 2008 #4 Skrevet 24. november 2008 ikke noe gøy og gå og bekymre seg over slikt.. Da lar du vær Du har helt rett i at de fleste forhold ryker. Men når så skjer, er det for en grunn. Kanskje du, den dagen du eventuelt går fra kjæresten din, erå så griselei av hele fyren at det bare er en lettelse. Selv om du ikke ser det for deg nå, så kan det bli slik. Og da er det ikke like trist som du tror nå. Det er mye trist som kan skje. Man slutter å interessere seg for hverandre, man går lei, utroskap, et konfliktnivå som stiger og stiger... elende, elende. Men hva i alle dager er poenget med å gå og tenke på det nå? Hvis dere har det bra, så nyt det, og spar litt opp til de dagene som ikke blir så gode. Jeg er kyniker av natur og har det med å le høyt av alle de som Har Funnet Den Rette Som De Alltid Skal Elske. Allikevel henger jeg sammen med Gubben fremdeles, og det har jeg gjort i år etter år etter år. Jeg tør da ikke si at jeg tror det varer for evig, jeg er for gammel til å tro på sånt, men det ser jaggu ut som det muligens kan komme til å bli slik. HVIS vi er heldige. Har ingen andre råd enn å prøve og skyve tankene unna og fokusere på det som er bra. Hver dag har nok med sin egen plage.
Gjest Gjest_Nefer_* Skrevet 25. november 2008 #5 Skrevet 25. november 2008 Tror ikke du er den eneste som tenker sånn. Gjorde det selv jeg- helt til den dagen det skjedde (vi gik i fra hverandre etter 8 år- har et barn sammen). Etter det har jeg lært meg at jeg klarer meg veldig bra på egenhånd også! En kjæreste/sambo/mann er en ren bonustilførsel i livet mitt (ja- jeg har kjæreste)! Den viktigste personen i DITT liv er DEG! En vet aldri hva livet (og andre personer) vil bringe- så da må en i allefall vite at en klarer seg bra på egenhånd også. Da tror jeg at man samtidig klarer å slappe av mer i forholdet også! Håper jo at du bekymrer deg for ingenting og at livet går deg godt. Veldig bra innlegg. Fikk meg i tenkemodus ja:jepp:
Leanne Skrevet 25. november 2008 #6 Skrevet 25. november 2008 har tenkt mye på det jeg også... Jeg var 20 år da jeg giftet meg med mannen min, hvis jeg lever til jeg blir 80 - vil vi være gift i 60 år!!! Det høres veldig usannsynlig ut... Men jeg håper jo at vi holder sammen da- og at vi alltid vil ha det bra sammen Noe jeg også tenker mye på er de som er skilt og har lite kontakt / bare krangler om alt mulig når de først har kontakt.. Lar ting gå utover barna uten at de ser det selv.. Har de noen gang hatt det ordentlig bra sammen Og hvorfor klarer de ikke å holde en bra dialog for barnas del..... Håper aldri jeg havner i den situasjonen
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2008 #7 Skrevet 29. november 2008 jeg tenker ofte på framtiden og hvor redd jeg er for og miste samboeren min.. føler nesten at 90% av alle forhold ryker til . og jeg vil ikke at det skal skje oss. vi får snart barn og jeg elsker han mer en noe annet og han meg. men jeg tenker så ofte på tenk om jeg slutter og elske han eller han meg i framtiden osv... ikke noe gøy og gå og bekymre seg over slikt.. Jeg er også veldig redd for dette, du er ikke alene! Er Så redd for å miste han, han sier selv at han aldri skal gå fra meg og bla bla, men det vet man ikke! Men uansett hva som skjer i framtiden så vil det ordne seg=)
Rawien Skrevet 29. november 2008 #8 Skrevet 29. november 2008 Jeg lever i en liten lykkeboble sånn sett, klarer ikke tenke meg å ikke være sammen med kjæresten min, så tanken blir for fjern. Så naiv kan man være
Silli Skrevet 29. november 2008 #9 Skrevet 29. november 2008 jeg er i samme båt ! men vi er bare kjærester enda, ikke bor vi sammen. vi snakket mye om det å flytte sammen før men ting har plutseli endret seg. nå vil han heller bo hjemme å spare egenlkapital til han kan få lån til bolig... fysj ! hehe, dette vil jo ikke jeg. jeg har funne gutten i mitt liv, håper så inderlig han har funne jenta si også.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2008 #10 Skrevet 29. november 2008 jeg er i samme båt ! men vi er bare kjærester enda, ikke bor vi sammen. vi snakket mye om det å flytte sammen før men ting har plutseli endret seg. nå vil han heller bo hjemme å spare egenlkapital til han kan få lån til bolig... fysj ! hehe, dette vil jo ikke jeg. jeg har funne gutten i mitt liv, håper så inderlig han har funne jenta si også. Unnskyldninger! I hvilken bank krever de egenkapital nu til dags? Har bydd på 3 hus det siste halve året,ingen av gangene har banke sagt at jeg trengte egenkapital,de har bare spurt hvor mye jeg trengte
Silli Skrevet 30. november 2008 #11 Skrevet 30. november 2008 Unnskyldninger! I hvilken bank krever de egenkapital nu til dags? Har bydd på 3 hus det siste halve året,ingen av gangene har banke sagt at jeg trengte egenkapital,de har bare spurt hvor mye jeg trengte :hakeslepp: trenger man ikke ? men nå er vi begge lærlinger da, har fast jobb, men vem vet va som skjer etter lærlingtia.. vi håper ¨å tror (ber) om at vi fortsatt har det når vi er utdannet også
Fortunatus Skrevet 30. november 2008 #12 Skrevet 30. november 2008 ja, jeg tenker også.. altfor mye på det! Men har også funnet meg til tanken at et evt brudd som kan komme i laaang fremtid, så kan det jo være at jeg har det helt misreabelt med kjæresten og er faktisk bedre å være alene.. hehe.. Men jeg og kjæresten bor heller ikke sammen og da føler jeg meg litt ekstra utsatt for at ja.. jeg kan bli singel. Huff, jeg hater å tenke på det Vi har det jo veldig bra sammen så får håpe det ikke skjer.
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2008 #13 Skrevet 30. november 2008 :hakeslepp: trenger man ikke ? men nå er vi begge lærlinger da, har fast jobb, men vem vet va som skjer etter lærlingtia.. vi håper ¨å tror (ber) om at vi fortsatt har det når vi er utdannet også Neida. Det er mere vanlig i dag at man låner 100% på boligen man kjøper,det er jo selvfølgelig en fordel at man har egenkapital pga rente,det er jo sånne greier innefor 80% og 60% av kjøpesum så får man den å den renta. Man får heller ikke låne mere penger enn man har økonomi til å klare,trur det er 1,5 ganger brutto inntekt til begge.
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2008 #14 Skrevet 30. november 2008 Jeg er ikke redd for at jeg skal slutte å elske min samboer eller at han skal slutte å elske meg. Det er klart det kan skje en dag, men det er ikke noe jeg frykter. Om det skulle skje så ville det vært trist, men til å leve med. Det jeg er redd for er at han skal dø... Jeg har holdt på å miste han (virkelig miste han) to ganger på kort tid. Med et sånt perspektiv blir samlivsbrudd for en bagatell å regne.
Kosemose Skrevet 30. november 2008 #15 Skrevet 30. november 2008 Hvis forholdet ryker så er det vel en grunn til det. Om 10 år er du kanskje sjeleglad for å bli kvitt ham. Syns du burde fokusere på dagen i dag og pleie kjærligheten og forholdet. Det er det beste du kan gjøre for å påvirke at dere skal ha et langt og lykkelig samliv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå