Skarring

[Gjest Gjest]

Hvorfor skarrer enkelte mennesker på r'ene selv om det ikke er en del av dialekten deres? Er dette en slags talefeil, eller noe de gjør bevisst?

[Vera Vinge]

Noen gjør det fordi de har skiftet dialekt, f.eks. fra vestlandsdialekt til østlandsdialekt, men så har r-en blitt hengende igjen. Hos andre er det vel mer som en talefeil, fordi skarre-r er lettere å uttale enn rulle-r.

[Gjest Gjest]

Hos andre er det vel mer som en talefeil, fordi skarre-r er lettere å uttale enn rulle-r.

Jeg synes det er motsatt, så jeg ville sikkert blitt en rulle'r'ende bergenser

Men jeg synes det er verre å høre på folk som sier j istedenfor r. Da højes man ganske bajnslig ut

[Mamma1]

Skarre-r blir også sett på som status noen steder. I Bærum bla. er det en del som skarrer pga dette.

Skarre- r er også som sagt lettere enn rulle-r.

[Gjest Gjest]

Å skarre er vanskeligere om man først har lært seg å rulle ja, men når man ser på barn og språkutviklingen. Det er vanskeligere for barn å lære seg å rulle på r'en.

Hvorfor noen skarrer når det ikke er en del av dialekten? Språket er alltid i utvikling, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Skarre r'en kommer til å spre seg, og har dialektmessig spredd seg mer mot østlandet enn tidligere allerede.

Det vil høres ekkelt ut for oss som ikke er i denne generasjonen, men våre foreldre og deres foreldre har også klaget på visse språkvendinger som "ungdommer nå til dags" har lagt seg til.

[Mamma1]

Det finnes gudskjelov områder i Norge hvor skarre-r aldri vil komme. Jeg er fra et av de områdene. Østlandet har ikke noe særlig med skarre-r pga retroflekse lyder.

[Gjest Gjest]

Ifølge tradisjonen/myten hadde mange rike barn på vestkanten av Oslo danske barnepiker - dette var et statussymbol. Og disse barna plukket opp skarringen fra dansk - dette var også et statussymbol. Jeg vil tippe at de yngre generasjonene som prater "bokmål", men skarrer, har en mor eller far som gjør akkurat det samme. Men det var mye mer utbredt før enn det er nå.

Det sies at i de dialektene man finner tykk L, vil man aldri finne skarre-R. Dette har så langt vist seg å holde stikk, men så spørs det om begge disse språkfenomenene vil holde seg til evig tid, eller om en av dem vil forsvinne... Eller kanskje begge forsvinner. Hvem vet...

Det er faktisk også forskjell på skarring innbyrdes. Skarring i Bergen skiller seg fra skarring på sørlandet. bergenserne er litt "hardere" på R'en. Men også lokalt er det forskjeller: skarring i Arendal kan lett skilles fra nabobyen Grimstad, som ligger knappe 15 minutter unna. R'ene er generelt litt mykere i Arendal. I tillegg: folk fra Grimstad skarrer på alle R'er. I Arendal vil man derimot kutte R'er midt i ord, om det er en vokal foran:

Tårn = Tåååå'n

Barn = Baaaaa'n (eller også bæææææ'n)

Det arendalske fenomenet er faktisk nesten identisk Oxford-engelsk. Skal man uttale "barn" (i betydning "låve") på Oxford-engelsk, er uttalen noe a la "barn" (altså "children") i Arendal: R'en kuttes, og vokalen foran forlenges.

Men DET var en digresjon.....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er faktisk også forskjell på skarring innbyrdes. Skarring i Bergen skiller seg fra skarring på sørlandet. bergenserne er litt "hardere" på R'en. Men også lokalt er det forskjeller: skarring i Arendal kan lett skilles fra nabobyen Grimstad, som ligger knappe 15 minutter unna. R'ene er generelt litt mykere i Arendal. I tillegg: folk fra Grimstad skarrer på alle R'er. I Arendal vil man derimot kutte R'er midt i ord, om det er en vokal foran:

Jeg sliter litt med talefeil, og når jeg skal uttale "R" blir den enten en veldig hard og unaturlig skarre-r, eller en altfor hard rulle-r.

Ønsker egentlig å bruke r-en som blir brukt i Arendal (en noe mykere skarre-r). Noen lingvister der ute som har en effektiv metode å trene på for å få til denne uttalen?