Graviditet og (hard) trening

[Gjest Treningsglad]

Jeg og mannen min har blitt enige om å bli prøvere om en liten stund, og i den forbindelse har jeg en del sprøsmål om trening og graviditet.

Jeg er langt over middels godt trent; trener tung styrketrening tre ganger i uken og løping (både hard intervall og langdistanse) tre ganger i uken. Er ellers mye i aktivitet. Jeg har lett en del rundt på nett etter råd når det kommer til graviditet og trening, og er fullt inneforstått med de normale rådene; at man skal unngå å trene med buktrykk når man trener styrke, ikke trene til maks under intervalltrening, pluss at man selvfølgelig ikke skal satse på å komme i bedre form men heller vedlikeholde den formen man er i. Så langt det lar seg gjøre, selvfølgelig.

Utover dette er rådene ofte myntet på de som (no offence) ikke er veldig godt trent i utgangspunktet. Det er lite forskning på området trening og graviditet, spesielt når det gjelder relativt hard trening og graviditet. Jeg vet det foregår et forskningsprosjekt på NIH nå, men så vidt jeg kan se er det ikke kommet noen resultater fra det ennå.

Om jeg er så heldig å bli gravid har jeg selvfølgelig ikke tenkt å sette min egen form fremfor barnets beste. Derfor er jeg veldig interessert i å høre andres erfaringer rundt dette og om dere har kunnskap og kilder å dele med meg. Jeg er ingen toppidrettsutøver, men tror likevel at mange av de erfaringene idrettsutøvere/mosjonister som trener mye og som gjennomgår/har gjennomgått svangerskap kan være av stor verdi for meg.

Jill Jahrmann kommer med gode råd her, men jeg er interessert i hva andre har å si. Noen som har kompetanse om eller synspunkter på dette?

[helenaa]

Jeg har også forsøkt å finne ut mer av dette, men uten å bli særlig klok. Da jeg ble gravid var jeg vant til å trene 2-5 ganger pr uke, og vil si at jeg var i ganske god form. Jeg fortsatte å trene, men var alltid litt bekymret for løp og hopp, så jeg prøvde å begrense meg. Ikke lett...

Jeg har lest noe (forskning fra NIH?) som sier at det man er vant til før graviditeten også vil være OK i fortsettelsen, men legen min anbefalte meg å ta det med ro. Argumentet (som jeg kjøpte) var at dersom noe skulle gå galt, ville jeg kanskje oppleve at det var min skyld. Det var jeg ikke innstilt på.

Så jeg fortsatte å trene, men la om litt på rutinene. (Og etter noen uker ble jeg så trøtt og kvalm at jeg måtte redusere/endre treningen uansett).

Mitt inntrykk er egentlig at de fremste ekspertene holder fram at trening ikke er farlig. Men forskningen har ikke kommet så langt at jeg våget å stole helt på det.

Jeg er i uke 37 nå, og har hatt et veldig fint svangerskap, trolig først og fremst pga treningen. Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest_Ally_*]

Jeg var også vant til å trene relativt hardt og ofte før graviditeten og surfet litt rundt etter info om dette. Som dere, fant jeg veldig lite info.

Det viste seg imidlertid at jeg ikke hadde særlig behov for så mye informasjon ettersom kroppen sa klart i fra hva den orket og ikke orket. Jeg ble faktisk litt overrasket over hvor tidlig i graviditeten kroppen tålte vesentlig mindre enn jeg var vant til.

Jeg fortsatte å trene som før de første ukene. Deretter satte kvalmen inn for fullt, så da ga begrensningene seg selv. Da kvalmen gikk over (etter ca 14 uker) kunne jeg trene normalt igjen. MEN – kroppen min gir klare signaler på hva den orker, så jeg lytter til den.

Løping og jogging ble tidlig uaktuelt, ettersom jeg fort kjente det i bekkenet. Det samme gjaldt styrkeøvelser som også ga bekkensmerter. Kuttet ut disse, da ble bekkenplagene mindre. Etter hvert ble også step for smertefullt. Spinning og elipsemaskin fungerer fint som kondisjonstrening. Hadde jeg kunnet fortsette løpingen, hadde jeg gjerne gjort det.

Da magemusklene foran slapp tak da magen ble større, kuttet jeg ut vanlige sit-ups/trening av frontmuskelaturen. Men jeg fortsetter å trene sidemuskelaturen – det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg orker.

Når det gjelder annen styrketrening, fortsetter jeg som før. Men jeg passer på å kunne puste igjennom alle øvelsene, som jo er anbefalt, som innebærer at jeg kutter ut de tyngste løftene.

Kroppen sier klart i fra når den synes det blir for hardt – da blir jeg kvalm, svimmel, får magesmerter eller lignende, så da er det bare å roe ned umiddelbart. Bruker pulsklokke aktivt for å kunne holde høy intensitet over lengre tid uten å gå på sånne ”smeller”. Kroppen min tåler langt mindre nå før den blir sliten enn før graviditeten, men heldigvis sier den ifra når det blir for mye!

Min konklusjon: Du trenger antakeligvis ikke så mye info utover det du allerede har funnet. Tren som du orker med de anbefalte justeringene, men vær oppmerksom på kroppens signaler og lytt til disse! Men lytt også til legen dersom du tar en prat med han/henne om dette.

Lykke til med prøvingen og treningen!

[Gjest TS]

Tusen takk for gode og utfyllende svar begge to!

[Fakse]

Jeg søkte etter litt av det samme da jeg ble gravid, og siden sykling er min greie ble jeg veldig fornøyd da jeg fant denne undersøkelsen. Mener jeg søkte opp artiklene fra selve forsøket også, men finner de ikke igjen i farta. Du kan jo lete selv og se hva du finner. Det er jo bare en undersøkelse da, men konklusjonen er i alle fall at hard trening på sykkel ikke er farlig om man er vant til det fra før.

Jeg var helt instillt på å sykle gjennom store deler av svangerskapet, men har måtte gi meg like vel. Jeg merket raskt det endrede blodvolumet, så det ble innmari tungt å klare de turene jeg før hadde greid. Løste det med å fortsette, men ta det litt roligere og kanskje litt kortere turer. Jeg driver en del med terrengsykling, ble også litt mer forsiktig i forhold til de mest ujevne underlagene, det kjenntes rett og slett ikke bra ut.

Da jeg var ca 20 uker på vei kom vi hjem fra en ferie med mye gåing og aktivitet ellers, men det viste seg at jeg fikk skikkelig kraftige kynnere av sykling i oppoverbakke, så jeg valgte å lytte til kroppen. Dermed har det blitt lite sykling etter det (er 27 uker på vei nå), og jeg leter etter annen trening, og se for meg at litt gåing kombinert med svømming bør funke.

For meg har det altså ikke vært hva man kan eller bør gjøre, men heller kroppen sine signal som har vært bremsen. Det trenger selvfølgelig ikke å være tilfellet for alle, men det er greit å være forberedt på det

[Fakse]

Jeg fant

[Gjest TS]

Takk for svar, Fakse!

Jeg fant

Glimrende! Fikk bare lest abstracted nå, men denne artikkelen skal jeg kjøpe om/når det blir aktuelt. Eller kanskje allerede nå siden det er et interessant emne.

[Fakse]

Ah, ser at jeg hadde lagt ut URL til full artikkel, og den virker jo ikke for alle (jeg har tilgang gjennom jobb...). Her er abstract for de som er interessert.

[Alive]

Her var det mye fine svar og i tråd med hva jeg opplever selv. Treningen begrenser seg litt av seg selv, selv om jeg blir fort revet med der og da.

Pusten blir fortere tyngre, og jeg føler rett og slett ikke for å hoppe og sprette så mye.

Endret 24. november 2008 av Evila