Når eksen går videre

[Gjest Gjest]

Etter mye om og men bestemte vi oss for å gjøre det slutt en gang for alle. Vi er begge fornøyde med det, men det er (i allefall for meg) veldig vondt. Han er min beste venn, og jeg er utrolig glad i han. Tror bare det ikke er sunt for noen av oss all denne kranglingen hele tiden. Det virker som det går mye bedre for han, og etter bare ett par uker ser det ut til at han har gått videre. Jeg synes det er vondt å tenke på at han kommer til å gå på byen for å fiske med seg one-nightere hjem. Blir litt småsjalu kjenner jeg, selv om vi ikke er sammen lenger. Har jo ingenting jeg skulle ha sagt. Men det vennskapet vi nå prøver å stable på bena tror jeg forsvinner med en gang han forteller at han har hatt med seg noen hjem. Det vil bli for vondt å forholde seg til...

[Gjest Gjest]

Skjønner helt og fullt hva du mener. For de fleste er det nok sånn.

Det er en av de tingene man må forberede seg på når man går fra hverandre, men likevel er det nok ikke mulig å være så forberedt at det ikke vil gjøre vondt når det skjer.

Det er lite man kan gjøre med dette, men trøsten er (tror jeg) at det er mest den første gangen det gjør vondt. Da er man over det verste. Klarer man å holde seg, ikke vise utad hvor såret man er, og heller ikke gjøre eller si "dumme" ting til eksen eller noen andre, så er man over den verste vanskelige delen.

[Gjest *Helene*]

Etter mye om og men bestemte vi oss for å gjøre det slutt en gang for alle. Vi er begge fornøyde med det, men det er (i allefall for meg) veldig vondt. Han er min beste venn, og jeg er utrolig glad i han. Tror bare det ikke er sunt for noen av oss all denne kranglingen hele tiden. Det virker som det går mye bedre for han, og etter bare ett par uker ser det ut til at han har gått videre. Jeg synes det er vondt å tenke på at han kommer til å gå på byen for å fiske med seg one-nightere hjem. Blir litt småsjalu kjenner jeg, selv om vi ikke er sammen lenger. Har jo ingenting jeg skulle ha sagt. Men det vennskapet vi nå prøver å stable på bena tror jeg forsvinner med en gang han forteller at han har hatt med seg noen hjem. Det vil bli for vondt å forholde seg til...

Et brudd er alltid vondt, det seg være om man er enig eller ikke. Den første tiden vil også være preget av følelser som går litt opp og ned, det tror jeg er ganske naturlig. Tror det beste du kan gjøre er å kutte kontakten helt en stund, frem til du har kommet dit hvor du ikke lenger tenker på hva han gjør eller ikke gjør. Jeg tror det både gjør det lettere for deg å bli ferdig, så vel som at det bidrar til å unngå slike situasjoner som du nevner, hvor følelser tar overhånd og man sier noe man angrer på siden. Prøv i stedet for å fokusere på ditt eget liv, og ikke tenk på hvor vidt han finner noen eller ikke. Overlat det til ham, for tro meg, han tenker nok sine tanker han også, selvom det tilsynelatende ikke ser slik ut. Sett deg noen mål, gjør noe nytt, fokuser på deg selv og ditt eget liv(vanskelig ja, men ikke umulig). Ta opp kontakten igjen når du er kommet dit hvor du ikke lenger føler dette er et problem, og tenk hvor mye bedre det er å være venner om dere ikke har hatt noe trøbbel dere imellom etter bruddet. Lykke til!

[Gjest Yihaa]

Men hvorfor må man være venner med eksen?

Jeg mener ikke man skal være uvenner, men må man ha kontakt utover f.eks. gratulasjoner på bursdag, til jul osv.?

Med mindre man har barn sammen da.

[Kosemose]

Skjønner godt at de tankene føles såre. Hvis dere er så gode venner, går det an å snakke med ham om dette? Ikke for at han skal la være å gå på byen og evnt ta med seg noen hjem, men for at han skal ha i bakhodet at det kan være vondt for deg å få kjennskap til slike ting, eller at du kan komme til å reagere hvis slike ting kommer opp. Det beste for deg nå er kanskje å leve med selvpåførte skylapper og prøve å ikke tenke på ham sammen med andre damer, og da gjør det vel heller ikke noe om han også skåner deg litt ekstra for dette?

[Gjest ts]

Takk for både forståelsesfulle og ikke minst konstruktive svar. Det er som en berg og dalbane dette. I ene øyeblikket er det helt greit at vi ikke er sammen mer, og jeg nærmest unner han en skikkelig bra jente som kjæreste. I andre øyeblikket kommer sjalusimonsteret frem, fordi jeg vet han er litt "man about town" når han blir singel. Han er av typen veldig kjekk og utrolig hyggelig fyr. I utgangspunktet en drømmefyr for meg, men vi fikk det ikke til å fungere. Det gnisset for mye.

Det er vanskelig å skru av alt sånn automatisk, så når vi har møttes har det blitt litt klemming. Vi er vel begge lei oss, trenger litt klem og slikt...Det føles veldig naturlig, og jeg innbilder meg selv at jeg har full kontroll. Jeg setter grensa ved kyss og sex. Det viste seg at han ikke hadde noe problem med sex, fordi "gutter kan lettere skille mellom sex og følelser". Det var visstnok ikke noe problem for han å ha sex med meg, og så gå ut og finne ei ny jente dagen etterpå. Da han sa det så virket ikke denne vennegreia så forlokkende lenger. Ikke fordi jeg ikke vil at han skal ha sex med andre nødvendigvis, men mer at jeg plutselig følte at det vi hadde sammen betydde volsomt lite for han. Enn å si noe sånt når han holder rundt eksen sin da??

[Kosemose]

Enig med Yihaa jeg: Må dere på død og liv være venner og omgås? Det blir jo tydeligvis bare trøblete og vondt for deg.

[Gjest *Ulla*]

Jeg tror det som er best i lengden er om dere ikke prøver å holde på vennskapet. Det har vært/er sterke følelser involvert, da tror jeg den eneste løsningen for at begge skal kunne gå videre på en best mulig måte, er å kutte kontakten utover å si hei når man møtes etc.

[Gjest Naria]

Jeg er også helt enig med Yihaa, har aldri skjønt hvorfor man på død og liv skal tviholde på vennskap med eksen.

[Gjest Gjest]

uff. Når jeg har blitt dumpet eller dumper holder jeg meg langt unna. Det er det sunneste.Så kan begge komme vidre i livet uten å ha noe hengende over seg. Er jævlig i starten..men i lengden det beste.

Har ingen behov å ha en eks som venn. Og det samme er det for min samboer. Ville synes det var merklig om man var venner med sine ekser. hvorfor i all verden slå opp da??

[Gjest Kråkaa]

Må skrive under på det der med hvorfor skal man være venn med eksen..iallefall når det kommer til å såre deg mer enn det gjør godt. Jeg regner med at du har andre venner som du heller kan glede deg sammen med om de går fra singelstatus til forhold.

Men det vil kanskje være en naturlig overgang for mange også om man har vært sammen lenge..kontakten blir det mindre og mindre av uansett over tid. Tror ikke mange er så kjempebegeistret for at kjæresten deres har en god venn i eksen, så kontakten brytes nok opp uansett.

[Gjest Been there...]

Jeg prøvde å være venner med en X, etter at vi hadde hatt et flere måneders opphold etter bruddet. Jeg trodde og følte at jeg BARE ville være venner.

Men vi snakket ikke om det. Traff hverandre i blandt bare som venner.

Han viste igjen og igjen at han ville mer. Jeg holdt tilbake, var redd, for han hadde jo forlatt meg for en annen. Trengte tid. Var i grunnen fornøyd med vennskapet akkurat da.

Men så skjedde det noe. Jeg begynte å tenke på ham på en annen måte.

Jeg begynte å lengte igjen. Og da, POFF, får jeg vite at hun andre som han tydeligvis fortsatt har holdt kontakten med er gravid!

Snakk om å gjennomleve bruddet igjen for andre gang!

Så nei, jeg vil ikke på død og liv anbefale vennskap med X, dersom sterke følelser fortsatt finnes! Jeg har fått føle hvor vondt det er når han går videre 100% og jeg står igjen tristere og mer ensom enn noen gang

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Jeg er ikke venn med noen av min ekser...Ikke uvenner heller, men for meg er de fortid. Har opplevd at de har sendt noen meldinger om hvordan det går etc, og da svarer jeg høflig, men jeg verken tar eller oppmuntrer til kontakt. Nå som jeg er gift har meldingene stoppet da

[Gjest ts]

Synes ikke dere det er trist å kutte helt da? Jeg mener, selv om man ikke passer som kjærester så kan man jo teoretisk sett passe mye bedre som venner? Jeg og nå eksen var lenge venner før vi bestemte oss for å prøve. Kan det tenkes at det gjør det lettere å bevare vennskapet? Jeg angrer absolutt ikke på at det ble slutt, og kunne ikke tenkt meg å bli sammen med han igjen. Men jeg setter jo stor pris på den kontakten vi tross alt har. Vi har lenge vært hverandres nærmeste, og jeg har ingen nærere venner enn han. Derfor betyr det litt for meg at vi greier å fortsette som venner. Det kom nærmest som et lite sjokk (naiv ja...) at jeg reagerte sånn på dette sex-snakket.

[pålern]

Ble singel for 2 måneder siden selv. Vet hvordan den er, minner mye om min greie. Ta avstand med en gang er det lureste. Vis at over er over og det dere hadde må gå over for begge før det er vits å tenke på vennskap. Er venner det som er best for dere kan man regne med det vil fungere like bra senere(?). Jeg har gjort det med mine tidligere ekser og de med meg. Vi er ikke gode venner, men det kommer rett og slett av det at vi ikke synes det er verdt det lenger. Det blir som å kjenne en person som du ikke kom godt overens med og lot det gå med det.

Min mening:

Hvis det er uaktuellt å bli sammen igjen er det imot sin hensikt å henge sammen med den personen man prøver å komme over.

Det han sa om å ikke ha problem med å ha sex med deg for å så ha sex med ei annen jente er bare helt duste sagt. Om det er sant i det hele tatt. Vil si vi gutter har en dårlig evne til å være tøffe i trynet når vi skal skjule det vi virkelig føler. Men den der kunne jeg aldri ha dratt.

Ikke at det har så mye med saken å gjøre men...

Å skille sex fra følelser er ingen positiv ting synes jeg. Men med fare for å gjøre det til spørsmål om verdier og synsing sier jeg ikke mer om det. Uansett har gutter absolutt ingen evne til å gjøre det lettere. Jeg oppfatter det tvert imot. Men det er nok veldig individuelt.

Endret 25. november 2008 av pålern

[Nigo-san]

Hva med å kutte kontakten nå, og heller ta den opp igjen når ting har kommet tilstrekkelig på avstand? Hvis du fremdeles er interessert i det når den tid kommer?

Jeg tror nok ofte at det fører til mer vondt enn godt å skulle være "venner" rett etter et brudd, særlig hvis det var et langvarig forhold, den ene ville bruddet mer enn den andre osv. Men jeg har en teori om at når begge to har hatt et tilstrekkelig antall andre seksualpartnere, så kan man stable et vennskap på beina likevel Hvis man altså synes det er interessant. Ofte svinner jo eksers betydning veldig med tiden.

[Gjest Gjest_benteb_*]

Det må da gå ann å være venner med x'en. Det har alltid jeg klart og flere av venninnene mine gjort. Synes ikke det er spesielt vanskelig. Men det er viktig å kommunisere sammen om dette teamet. Tragisk å bare glemme hverandre.

[Gjest *Helene*]

Det må da gå ann å være venner med x'en. Det har alltid jeg klart og flere av venninnene mine gjort. Synes ikke det er spesielt vanskelig. Men det er viktig å kommunisere sammen om dette teamet. Tragisk å bare glemme hverandre.

Selvfølgelig går det an å være venner med eksen. Poenget er vel heller om det er noen vits i å ha kontakt rett etter bruddet når ting er såre? Det er en kjent sak at det ofte tar lengre tid å komme seg videre, om man fortsatt har følelser for eksen vel å merke, om man opprettholder kontakt fremfor det motsatte. Mao. det finnes ingen facit, man må selv finne ut av hva som passer for seg selv...