Samlivsbrudd pga at man ikke passer sammen

[Gjest Gjest_trist_*]

Ja.. Spørsmålet mitt står i overskriften. Jeg vil at min samboer og jeg ikke skal være sammen mer. Det har ikke skjedd noe spesielt, men det fungerer ikke i det hele tatt. Ingen er fornøyde og vi kan bare ikke fortsette sånn. Jeg ser ingen lys fremtid for oss. Nå har vi vært sammen i over 7 problematiske år. Dette er ikke sånn jeg vil leve livet mitt noe mer.

Vi er veldig, veldig glade i hverandre, så hvordan skal vi greie dette? Det er en utfordring alene med det praktiske, men det å plutselig ikke ha hverandre noe mer blir nok det verste. Plutselig blir man helt alene. Hvordan skal man takle det? Jeg føler meg helt knekt allerede nå. I tillegg har jeg en jobb hvor jeg må fungere. Jeg har bare lyst til å ligge i senga og grine slik som jeg har gjort resten av helgen.

[Gjest Gjest]

Titusener har gjort det før deg, og kommet gjennom det. Kanskje det er en trøst? Plutselig helt alene er en ganske vanlig greie.

Finnes ingen fasit på hvordan man skal takle slike ting. Folk er ulike, forhold er ulike, brudd er ulike. Du skal være glad det ikke er barn inne i bildet. Du kan faktisk ligge i senga og grine, det kunne du ikke gjort om du hadde barn.

[Gjest Gjest_pernille_*]

Ja.. Spørsmålet mitt står i overskriften. Jeg vil at min samboer og jeg ikke skal være sammen mer. Det har ikke skjedd noe spesielt, men det fungerer ikke i det hele tatt. Ingen er fornøyde og vi kan bare ikke fortsette sånn. Jeg ser ingen lys fremtid for oss. Nå har vi vært sammen i over 7 problematiske år. Dette er ikke sånn jeg vil leve livet mitt noe mer.

Vi er veldig, veldig glade i hverandre, så hvordan skal vi greie dette? Det er en utfordring alene med det praktiske, men det å plutselig ikke ha hverandre noe mer blir nok det verste. Plutselig blir man helt alene. Hvordan skal man takle det? Jeg føler meg helt knekt allerede nå. I tillegg har jeg en jobb hvor jeg må fungere. Jeg har bare lyst til å ligge i senga og grine slik som jeg har gjort resten av helgen.

det er gør vanskelig! vært der før mange ganger. men ekstra vanskelig var det da jeg etter 6 år skulle bryte ut, pågrunn av at jeg ikke hadde de rikitige følelser for han lenger. jeg følte at ikke han var den rette..

jeg trodde det skulle være tøffere enn det var, missforstå meg rett, det var kjempe vanskelig å fortsette allene.. men jeg klarte meg godt. jeg var vist tøffere enn jeg trodde. utrolig hvor tilpassningsdyktige vi egentlig er. samt at jeg lærte meg selv bedre å kjenne.

jeg syntes det var så rart at jeg savnet han utrolig masse i hverdagen. for jeg ønsket jo ikke sex med han, og jeg hadde ikke lyst å ha intimitet med han heller... men jeg følte at jeg hadde mistet min bestevenn. jeg sørget over tapet av min bestevenn- og de vennskapsfølelsene- siden han var ute av livet mitt..

men nå kunne jeg endelig kanalisere tankene mine over på at jeg nå viste hva jeg skulle se etter i en mann, og hvordan jeg ville ha det.

jeg kunne endelig begynne på nytt. så jeg begynte å date og tilslutt fant jeg den mest utrolige mannen jeg noen ganger har møtt.

det er nå jeg vet at dette er rett! dette er han jeg vil leve fremtiden min med!