Elsker..elsker ikke?

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Er sammen med en mann og har vært det i over et år... Jeg elsker han ...til tider,men ikke alltid føler jeg

Han er snill som dagen er lang, kjærlig god og trofast. Og han tenner meg som bare det...he,he... Det som gjør meg så i tvil er faktisk noen småting... Jeg føler at vi har litt forskjellig verdisyn på endel ting, han er virkelig rotete økonomisk og har masse tullegjeld. Og noen ganger synes jeg han virker rett og slett litt lite smart. Jeg vet det hører fælt ut å si dette om kjæresten, men slik er det nå engang. Jeg savner han veldig når han er bortreist, men blir lei av han etter en uke hjemme igjen.

Skal det være slik? Er det vanlig å tvile frem og tilbake i et bra forhold? Eller er han rett og slett ikke den rette for meg?

Jeg har vare hatt et laaaangt forhold tidligere og har derfor ikke så mye å sammenligne med...

Noen som har synspunkter??

[Gjest Gjest]

Om du elsker ham eller ei, kan jeg ikke svare på... :-) Men, jeg _tror_ jeg elsker samboeren min, til tross for at jeg synes han virker dum noen ganger. Treg i oppfattelsen, rett og slett. Men, på andre områder er han smart. Jeg har andre ting jeg kunne irritert meg over også, men etter et par år sammen, så lærte jeg meg å akseptere ham for akkurat det han var. Og da vokste følelsene min for ham veldig...!

(men, så var han utro da, så da falt følelsene i dass igjen...)

[Gjest donna julianna]

Har det ganske likt egentlig (bortsett fra at jeg er den uøkonomiske og rotete ).

Har vært sammen i nesten et år, samtidig som dette er mitt første ordentlig seriøse forhold.

Han har alle de egenskapene jeg har lett etter (og trenger) hos en fremtidig livsledsager, og vi har det så vanvittig bra sammen! Men noen ganger så tenker jeg på hvor lett det vil være å gjøre det slutt, og bare gå min vei. Og så, når jeg tenker sånn, kan jeg da virkelig elske ham? Er i slutten av 20-årene, så det er ikke ungdommelig usikkerhet som gjør at jeg føler det slik, men mer den usikkerheten om at det kanskje kan finnes noe enda bedre der ute...?

Så jeg har stilt meg selv spørsmålet om det er noen andre jeg heller ville ha vært sammen med, og svaret er helt klart nei. Etter å ha datet noe som føles som en million gutter har jeg funnet mannen jeg vil bli gammel med! Jeg ønsker meg et harmonisk liv hvor jeg kan elske og bli elsket.

Hele livet vil ikke være rosenrødt (jeg tror desverre ikke helt på dere som hevder dere er har sex fire ganger om dagen etter å ha vært sammen i femten år og har verdens mest fantastiske mann som partner). Men nå som jeg har funnet mannen, hvorfor skal jeg da lure på om det noe bedre i vente for meg der ute?

[Gjest gjest..]

Hei

Skjønner virkelig hva du mener.. Gikk inn på denna siden for er rimelig frustrert selv,elsker samboeren min,men føler kanskje at forelskelsen er borte, men igjen, det blir den jo også etter 2,5 år..Har i grunn et bra råd til deg (og meg:/) det er ingen andre enn oss selv som kan avgjøre det. Men, vi må vel huske at vi lever bare en gang. Vi må gjøre det beste ut av det!

Forvirret...