Føler meg så lite interessant.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har et lite problem.

Når jeg blir kjent med nye mennesker, føler jeg at jeg har så lite å "komme med". Ikke har jeg super humor, ikke har jeg magnetisk utstråling, ikke har jeg så veldig mange store opplevelser å fortelle fra heller.

(Jeg misliker sterkt å snakke om andre, så det gjør jeg sjelden. Det er uaktuelt å ty til det for å virke interessant.)

Livet mitt er egentlig ganske spennende, men det går mye i rutiner likevel, og mye av det som skjer, er ting jeg ikke vil fortelle alle og enhver om. Er kanskje litt privat av meg.

Hvordan bli "morsomt selskap"?

Jeg ønsker ikke å være seriøs og satt...

[Gjest Gjest]

Ok, først og fremst må du finne ut hva du selv liker med deg selv.

Videre, tror du disse tingene ikke er nok for at andre også kan like deg? Om du finner ut at du egentlig ikke liker så mange ting med deg selv, nei da må du begynne å forande deg. Men du sier jo at du egentlig har et interessant liv, og du høres fornøyd ut. Tenker du at det er slik at det du syntes er interessant ikke er det samme som det andre syntes?

Jeg er slik som deg. Jeg er ikke den som er mest frempå, jeg er ikke den som er kjempe karismatisk og som alle liker med en gang. Jeg har til og med mange trekk som er ganske kjedelige (jeg elsker å jobbe, lese, strikke, se film etc). Men jeg er veldig fornøyd med meg selv, og det gjør meg også til en god venn. Jeg har selvironi, og er ikke redd for å stå frem med det jeg har. Av akkurat denne grunn tror jeg det er folk liker meg. Jeg fremstår som veldig ærlig og jordnær, som en person de kan være seg selv sammen med og som de ikke må forsøke å fremme seg selv for hele tiden.

Finn ut hva dine styrker er, og hva du liker best med deg selv. Frem disse sidene ved deg selv, og du vil se at andre også liker disse sidene med deg.

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problemet, ts. Jeg er godt fornøyd med slik livet mitt er, men det er liksom ikke noe å snakke om. Jeg har mange interesser og hobbyer, men jeg føler ikke at dette er interessant for andre. Jeg trener mye, men det er da ikke noe å snakke om? Jeg liker å gå turer, men det er begrenset hva man kan fortelle om dette også. Jeg liker å lese, så bøker kan vi jo snakke om med andre bokinteresserte. Jeg spiller piano, men det er ikke akkurat et hett samtaleemne det heller.

Men jeg merker at de som prater og prater ikke har noe særlig å si de heller Jeg har en venninne som har nada interesser, og som jobber på rimi, og hun kan snakke og snakke og snakke om dette i evigheter. Men hun -sier- jo ingenting... Det er ikke interessant å høre om de nye boksene de oppbevarer smågodtet i, f.eks. Likevel skravler hun i vei om dette.

[Gjest Gjest]

Trener mye jeg også, det er noen få det faktisk det går an å snakke med det om, men et særlig populært samtaleemne er det ikke. Bruker mangfoldige timer i uka på de sportene jeg driver på som er: kajakk, slalåmski, ski, styrketrening og kondisjonstrening. Snakker egentlig latterlig lite om det med vennene mine om det iforhold til hvor lang tid jeg bruker på det. Derimot setter jeg med ned er lat og ser fotballkamp i 2timers tid så tydeligvis et mye bedre samtaleemne (Ja, jeg er mann).

Uansett, min erfaring er at det er egentlig ikke så viktig hva man sier så lenge man sier noe. Si noe som de du snakker med kan spinne videre på.

[Gjest Gjest]

Uansett, min erfaring er at det er egentlig ikke så viktig hva man sier så lenge man sier noe. Si noe som de du snakker med kan spinne videre på.

Ja ikke sannt.

Ikke minst har studier vist at det å la andre snakke og det å stille oppfølgingsspørsmål og faktisk lytte til det andre har å si gjør at disse lettere liker deg. Så enkle er vi faktisk. Trikset er altså ikke at vi må være så interessante selv, men at vi får andre til å føle seg interessante.

Når det skal sies har jeg selv lite til felles med vennene mine, men de er gode venner av meg likevel. Vi er sammen, gjør ting sammen, shopper sammen, går på kino sammen etc. Etter hvert har vi jo nok erfaringer sammen til at vi har mye å snakke om. Livene våre uten hverandre snakker vi egentlig lite om.